Dette som skulle bli en deilig frihelg med venner.....

[Anonym bruker]

I går tidlig dro jeg sammen med tre venninner til Trondheim. Vi skulle besøke vår gravide venninne og dette var da en overraskelse. Kvelden var hyggelig den og vi koste oss masse. Men i natt på hotelrommet hadde jeg det ikke så veldig bra, lå bare å tenkte på lillegutt og mannen min, savnet dem så veldig. Har ikke vært borte fra noen av dem mer enn noen timer, nå var jeg 6 timer unna og det var ganske krise. Sov ikke ett eneste min i natt, og kl 7 i dag tidlig ringte jeg mannen min og sa han måtte bestille flybillett hjem så fort som mulig, koste hva det koste ville.

 

Nå sitter jeg hjemme og bare griner, angrer meg for at jeg dro hjem. Lurer på hva venninnene mine gjør og hva de tror om meg nå...Samtidig er det godt å være hjemme sammen med guttene mine... Huff, skulle ønske jeg kunne for en gangs skyld kose meg litt, slappe av og ta livet med ro. Men istedenfor så bare stresser jeg med alt mulig og synes alt bare er dritt.. Nok om det, måtte bare lufte tankene litt.

[VinterSol+2]

det er jo ikke så rart å reagere sånn, om det er første gang du er borte fra dem!

 

hvor gammel er sønnen din da?

 

 

[Anonym bruker]

Han er 6 mnd. Håper ikke folk tror jeg er helt merkelig som kunne bare reise hjem sånn.

[Mamma Mirabell]

jeg syns det er helt merkelig å reise hjem..Når du først har dratt liksom.

 

Jeg hadde heller ikke orket å være borte fra gutten min når han var så liten men hadde da heller aldri dratt. det vet man jo på forhånd.

 

men ingen er like.. hehe

[VinterSol+2]

neida. er det førstemann?

 

jeg er førstegangsmamma til ei jente på 7 mnd, og jeg får helt vondt i magen bare ved tanken på å skulle være borte fra henne mer enn noen timer..

 

så jeg hadde ikke klart å reise bort en helg sånn...

så jeg syns iallefall ikke du er rar..

[Anonym bruker]

Man vet jo ikke hvordan mann reagerer på forhånd, hadde jeg visst det, hadde jeg jo ikke reist.

[Anonym bruker]

Ja, det er førstemann. Har slitt med depresjoner og har vært rimelig lei en stund. Tenkte da det ville være fint å komme seg litt unna, og det var alle enige om, "kom deg unna og kos deg nå" var det de sa.

[VinterSol+2]

det er nok lurt å "komme seg unna" litt kortere tid av gangen!

 

ikke la det knekke deg at du måtte "gi opp" denne gangen. babyen din er fremdeles veldig liten, og det er et enormt ansvar å være mamma.. jeg er livredd for at babyen min skal tro jeg har forlatt henne, om jeg blir for lenge borte..

 

kanskje du skal forsøke å kose deg på andre måter litt innimellom i stedet? innrøm for deg selv og andre at du trenger litt mykere overganger?

 

jeg blei med ei venninne på kino en kveld feks, da hadde jeg i grunnen fått lufta meg nok for ei lita stund jeg.. fikk skravla og spist god mat og sett en film og hadde noe nytt å prate om.. og så var det i grunnen deilig å komme hjem..

 

som sagt; dette var et forsøk. kanskje var det et litt stort steg å ta første gang. men det betyr ikke at du ikke kan greie det senere. det er bare litt tidlig enda!

 

klem

[Anonym bruker]

Kan trøste deg med at jeg har gjort akkurat det samme Jeg fikk helt panikk liksom, måtte bare hjem, så det gjorde jeg... Og det var det riktige å gjøre.

Neste gang går det bedre. Jeg syns ikke du er rar, eller at det var dumt etc..

[Anonym bruker]

Takk for hyggelig svar VinterSol&PrinsesseVilikke. Blir nok ikke noe reising på meg på en stund, ikke som dette i alle fall. Men har liksom ikke så mage venner her, de jeg reiste med, bor ikke her.

 

Lillegutt strålte til mamma da jeg kom hjem, hadde ikke glemt meg, hehe..

[Anonym bruker]

Det ble forresten en veldig dyr tur hjem. Men jeg kunne betalt hva som helst for å komme meg hjem.