Har alle passepiker?

[Bea80 & Gullgutten]

To dager nå har det vert to forskjellige jenter på døren for å spør om å "passe ungen vår". Jeg kjenner dem ikke og har liten lyst å sende gutten min ut med dem. "Heldigvis" for meg så var han syk, så jeg hadde unnskyldning. Men må innrømme at jeg har ikke noe lyst å sende gutten min ut med fremmede jenter på 13 år som for alt jeg vet ikke en gang kan førstehjelp på barn......Jeg er og blir hønemor, vil heller gå tur med gutten min selv.

 

Hvordan gjør dere andre d? Har dere familie eller barn av venner som er passepiker?

[Fløtepus&Tigergutt]

Jeg har ikke hatt det til noen av mine av den enkle grunn at ingen har meldt sin interesse.

 

Men jeg hadde sett på det som en fin mulighet til å få fremtidig barnevakt, de er jo ikke 13 år for evig.

 

Neste gang de ringer på døra ville jeg invitert de inn for å bli kjent med dem, og latt de leke litt med barnet.

Jeg hadde også forhørt meg med andre naboer event. tatt en telefon til foreldrene.

[☆Anonymia☆]

vi har ikke,men hadde det kommet noen på døra som jeg ikke kjente som spørte om å få passe mini så hadde jeg aldri latt de dra med han..aldri!!

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Har heller ingen som triller/passer gutten min.

Har det akkurat som deg:-)

Har hendt noen har ringt på for å spør om å få trille. Finner alltid på en unnskyldning.

 

Husker jeg også pleide å ringe på til folk med små barn og spørre om å få passe dem. De sa somregel alltid ja, noe jeg nå ser på som merkelig.

De kjente meg jo ikke en gang.

Nå var jo jeg veldig flink med barn da, men det kunne jo ikke foreldrene til barna vite når de aldri hadde sett meg sammen med barna før!

 

Man kan aldri vite med en jente på 13! De er så foskjellige alle sammen.

Noen er sikkert veldig flinke og modne imenst andre igjen ikke er det.

 

Tar uansett inegn sjanser!

[*smula*]

Vi har ikke trillepiker. Men når han blir litt eldre, kommer jeg til å spørre nabojenta om hun vil trille tur med han, evnt være på lekeplassen med han. Hun er 12 år og har en lillebror, så hun er vant til babyer.

[Bea80 & Gullgutten]

Fremtidig b.vakt ja, det hadde vi trengt;) Får tenke litt på d, ingen dum ide å initere dem inn.

[Fløtepus&Tigergutt]

Skjønner jo at det er en terskel det å sende gullet ut med noen man ikke kjenner. Men man kan jo bli kjent. Og en ser fort om de har barnetekke eller ei, og en kan jo sjekke litt om hva slags kunnskap de har.

 

Jeg var trillepike i min ungdom, og ingen av mødrene stilte noe krav om førstehjelpskunnskap. Var jo stort sett i nærområdet da.

Og idag har jo alle ungdommer mobiltelefon så dersom uhellet skulle være ute så er jo hjelpen nær.

 

For å spørre på en annen måte? Tok dere førstehjelpskurs før dere fikk barn?

[Bea80 & Gullgutten]

Det er liksom slik jeg føler det også, aldri, aldri. Men så tenker jeg at kanskje om 6 mnd når han er 1,5 at han har mer glede av det selv da og kan leke på lekeplassen kanskje? hmmmm

[Bea80 & Gullgutten]

Hehe, ja jeg har førstehjelpskurs. både fra røde kors og fra skolen (går på sykepleien) Men hadde jo ikke det selv når jeg passet unger på den alderen....!!!

 

 

[ano`num *17.03.10*]

Jeg var bare barnet når jeg startet som trillepike. Startet som 10åring, og "reportoaret" utvidet seg vell ganske raskt.

Fra å først bare være nabogutten, til å bli flere i nabolaget. Til å ikke tilhøre nabolaget i det hele tatt.

 

Ingen ringte foreldrene mine først. Ingen stilte spm. bortsett fra at de lurte på hva jeg hett. Lille meg kom jo bare med fornavn. Ikke noe mer.

 

Nå kommer jeg forsåvidt fra en relativ liten plass. Hvor foreldrene mine er ganske "kjente" i positiv virkning. Så det _kan_ være at det hadde noe å si.

På en annen side, så fikk alle venninnene mine flere barn de vekslet på å ta med ut.

 

Som 13åring fikk jeg ansvar for 3barn en hel lørdag. Fra formiddag til over midnatt.

 

Den gangen ante jeg ikke engang hvilket ansvar jeg hadde.

Et ansvar jeg kanskje ikke burde hatt?! Jeg hadde hvertfall ikke turt å overlate mine barn - som i dag er i samme aldersgruppe- til en 13år gammel jente en hel dag.

Jeg kunne jo knapt å lage middag..... Ante jo ikke hvordan jeg skulle legge gutten. (Men jeg fikk da ordnet det på et vis gitt...)

 

Er glad jeg har familie som stiller opp når det kniper til hvertfall.

Mer føler jeg ikke behov for.