Fortrengning smart eller hva?

[Attpåklatten :-)™]

Jeg har hørt om en studie som ble gjort et eller annet sted. Vedr kreftsyke,(Var noe søsteren min ble fortalt den gangen hun ble syk, så jeg har dessverre ikke noen kildehenvisninger)

 

Det handlet om at den gruppen som fortrengte symptomer og ikke ble "hysteriske og livredde" av minste lille symptom eller tanke vedr sykdommen, hadde høyere prosentvis positivt utfall av sykdommen, enn dem som var som folk flest og ble livredde og gjorde alt for å finne ut om den og tok full styring på alle detaljer.

 

Jeg tror også at det går an å fortrenge mye, men at det kanskje vil dukke opp igjen senere i livet............eller kanskje ikke, kommer vel an på hva det gjelder.

 

Men jeg tror også at vi mennesker ofte kan ta så av, at minste lille symptom blir blåst opp til store saker. Og at tankene våre styrer mye både positivt og negativt. Noen ganger hjelper det faktisk litt å ikke bry seg om bagatellene, men la de ligge i fred.....

 

Dette med å tenke positivt eller negativt. Husker Maud sa noe en gang, om at det var beviselig at tunge, triste tanker som ble "pleiet" fikk grobunn for flere tunge/triste tanker. Og da er det jo omvendt for de positive tankene da, at jo flere vi har av dem, jo bedre blir det......eller?

 

Jeg tror menneskesinnet styrer mye av det som skjer med oss. Og når vi er mye syke nå, så henger det jo selvfølgelig også sammen med all smitte man blir utsatt for også. Men jeg tror, at når jeg ikke er flink nok til å lytte til meg selv, og innse at jeg er sliten, så kommer sykdom og prøver å "fortelle" meg noe. Fortelle meg at jeg skal ta det litt mer med ro og kanskje prioritere annerledes i livet mitt.

 

Jeg vet jo at noen av dere sliter med angst for selve sykdommen. Det har jeg også gjort tidligere, men ikke nå lenger. Men det tror jeg kanskje handler om at jeg har hatt alvorlig og dødelig sykdom så tett inn på livet de siste årene. Det skremmer meg ikke mer...

Det som skremmer meg mere, er hvordan jeg velger å LEVE livet. Bruker jeg tiden min feil. Burde jeg LEVE mer, istedetfor å jobbe og slite? Svaret er nok ja, men hvordan gjør man det da?

 

Hmmm.....kjenner at jeg tenker mye for tiden.......spennende tanker, men også ganske slitsomt;-)

 

 

[Plutseliten :)]

Jeg er ikke i tvil om at det fysiske og psykiske henger sammen.

Det er bevist mange ganger at de med alvorlige sykdommer kjøper seg tid ved å tenke positivt.

 

10% er hvordan du har det...90% er hvordan du tar det...er det noe som heter.

 

Tenke positivt, ta seg tid til en pust i bakken,nyte de små tingene og kose seg masse :=)

 

Men det er vondt for de som sliter med angst for sykdom og fremtid. For dem er det ikke alltid lett å "ta seg sammen" og nyte.

Særlig våren kan være tung for mange,den tiden som det lysner og naturen våkner til liv.Det er sterke krefter det,og jeg tror at noen mennesker er følsomme for disse forandringene.

 

Og kroppen sier fra når den får nok....så det å ta symptomer på alvor er lurt,det å ta en EU kontroll med masse egenpleie innimellom er viktig.

For jammen er vi flinke til å passe på bilene ved hver minste knirk,pip,eller annen lyd.Og 1000 vis av kroner bruker vi på den...hvorfor? Fordi den er nødvendig i hverdagen....men hva skal man med bil om man ikke orker å kjøre den da?

 

Kjøpe seg et nytt plagg,unne seg en hudpleie-fotpleie-frisør time.....Spise ute,fyll stuen med fargerike tulipaner,kjøp en cd med herlig musikk......Vi må bli flinkere til å unne oss ting ))

 

Dagens tanker fra meg......

 

Og gratis klemmer