sviktet...

[Anonym bruker]

Jeg er gravid og er blitt sviktet av barnefaren... Fra før har jeg en gutt fra et tidligere forhold. Nå sitter jeg virkelig i saksa, føler jeg. Ikke akkurat drømmesituasjon å være alenemor med barn fra to forskjellige fedre. Det begynnte å skjære seg da jeg var tre mnd på vei, og har bare blitt verre og verre.(er snart 22 uker). Har ikke sett han på en stund nå, og gruer meg til å føde alene. Heldigvis har jeg familie som støtter meg, for det er ikke bare bare å oppdra barn på egen hånd. Men, nå er håpet mitt ute for å finne kjærligheten igjen en gang. Hvem vil ha en alenemor med en slik bagasje?? Du lurer kanskje på hvorfor jeg føler meg sviktet? Han har bare sluttet å bry seg, skjeller meg ut og har trukket tilbake alt han har lovet meg/ oss å gjøre for at vi skal få en god fremtid. Han går imot alle våre felles planer. Rett og slett ombestemt seg! Det høres kanskje ut som han er en 20 åring med kalde føtter, men det er det ikke. Han er 40 og vet veldig godt hva han har begitt seg ut på, siden han også har barn fra før. Komplisert er det iallefall...snufs

[Anonym bruker]

hei:) du er ikke den eneste som har blitt sviktet av barnefaren.... for det andre må du ikke tenke på at du har to barn med to forskjellige fedre... det er ikke din skyld at det ikke funket... og tro meg.. du finner kjærligheten igjen.... mamma er et levende bevis... hun fikk sitt første barn når hun var 16, ble skilt, giftet seg med min pappa, har 3 barn med han, ble skilt etter 20 år og fant en ny mann, og har en nydelig liten gutt på 4 år... ikke tenk på det... akkuart nå syns jeg du skal tenke på deg og ditt og ta imot all støtte fra familien:) dette går så bra så

[Anonym bruker]

Min mor hart 3 barn, 3 forskjellige fedre.... giftet seg for 4 år siden..... mede en 4 mann.... ikke gi opp håpet...

[Anonym bruker]

Det høres ut som din mor er en tøff dame som igjen tør satse på barn, men det gir jo håp om at det faktisk går ann. Jeg ønsker bare å bli lykkelig med en mann en gang. Finne en som kan få meg til å føle meg trygg for en gang skyld. Jeg er nok litt i sjokk enda, siden ting har forandret seg så brått. Han ringer innimellom og trykker meg ned og jeg kjenner jeg blir dårlig i magen av det. Prøver å gjøre ting som oppmuntrer meg, for jeg er redd for å få en deppa unge som følger. Heldigvis er sønnen min råklar til å bli storebror og verdens blideste og snilleste gutt,- sånnsett er jeg heldig:-) Og så har jeg jobb:-) Tusen takk for oppmuntring Anonym:-)

[duracellmamma]

ja der kan du se:) hun over her som skriver også.... hehe... det er MANGE av oss:) Mange menn der ute... jeg har også lyst til å finne en jeg kan leve med... er ung men jeg har vært igjennom mye... når det gjelder barnefaren her kan han gå og slenge seg i veggen... rett og slett:) langt er du på vei da? signerer med nick jeg da... så vet du hvem jeg er:) (skrev det andre innlegget til deg)

[Anonym bruker]

Men, så var det barna da.. Hva føler de /følte dere når de må igjennom så mange brudd? Hvilke forventninger har dere til en mann,- og er dere redde for å bli sviktet selv? Tenker på alt mulig her nå...Jeg vet ikke hva det er å være skilsmissebarn da mine foreldre fortsatt er sammen. Har dere opplevd å bli "satt sammen" med stesøsken for så å skilles fra de igjen? Evt. holdes da kontakten mellom dere? Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til de barna han har fra før. De får jo et nytt søsken, og jeg ønsker jo at de skal få lov til å være det. Kan x nekte dem det?

[Anonym bruker]

Og jeg som følte jeg var helt alene her en stund...Tusen takk:-) Misunner de som har en mann som kan prate inni magen til barnet, istedetfor å høre den sinte buldrete stemmen til far! Da jeg var på din alder hadde jeg vært alenemor i 1 1/2 år og taklet det kjempefint:-) Jeg er 21 uker på vei (snart 22), så nå må jeg som du sier, konsentrere meg om barnet. Det sparker og ønsker kontakt:-) Hvor langt er du på vei? Har du vært sammen med faren? Jeg har vært sammen med faren i fire år...til nå.

[duracellmamma]

jeg er 20 uker på vei med tvillinger... men har komplikasjone og kommer til å ha det fram til de selv velger å komme ut... har ikke så mange stesøsken men noen har jeg jo... alle kommer godt overens og vi holder jo kontakt... mine foreldre er jo som sagt skilt... pappa bor i utlandet og har funnet seg en ny der , hun har også barn, men alle har tatt godt i mot alle... å gå igjennom skilsmisser er seff tungt når man er veldig ung og ikke skjønner akkurat der og da hva som skjer... men når man blir eldre og skjønne hvorfor det skjedde så takler man det jo bedre... men alle har sin måte å takle ting på så jeg vet ikke hvordan det er for andre..... Vi var sammen men han kastet meg ut.... har krangla mye mmed han i ettertid,( senest i dag) eller det er han som krangler og jeg bare overser for jeg er rett og slett dritt lei... hvor gammel er du forresten?

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvorfor menn kan være så egoistiske. Og du som skal ha tvillinger burde ihvertfall hatt en stødig kar hos deg! Vi bor ikke sammen, men har hvert vårt hus. Vi har bodd sammen før, så det er min egen idiotisme som gikk på limpinnen og satset fullt ut med barn og hele pakka. Jeg føler meg så naiv at jeg kunne banket meg selv, men gjort er gjort! Han kan iallefall ikke kaste meg ut..Jeg er 30 år og burde visst bedre enn å la seg smigre av en slik mann i utgangspunktet. Derfor jeg er litt nervøs hvis det skulle dukke opp en ny en gang...Føler jeg har mistet dømmekraften. Vil jo bare ha en snill mann!

[duracellmamma]

de fleste menn er sånn... så typisk at akkurat vi skal falle for dem... han var stødig helt til jeg ble gravid... da forandret han seg som bare f***.... skulle tro det var han som hadde hormoner og ikke jeg... Jeg ble rett og slett kvalm... man gjør masse man angrer på... men man må bare hoppe over det og leve videre.. du er nok ikke den enste som vil ha en snill mann... ååå.. hehe... får du gutt eller jente?

[Anonym bruker]

hm, vi er nok drittsekkmagneter... Jeg får gutt igjen. Men, mine gutter skal aldri være slik mot damene sine. De skal bli snille, hehe. Han jeg har fra før er ihvertfall veldig snill og oppmerksom mot mammen sin, så det er jo et godt tegn:-) Jeg vet faktisk om en jente som ble gravid, men typen gjorde det slutt. Så fikk hun ny type i svangerskapet, og han fulgte henne til the better end. Og det er en skikkelig type som ikke har rotet rundt akkurat. Det er ganske stort:-)

[duracellmamma]

Hehe... ja får jeg gutter skal de behandle alle med respekt og hvertfall oss kvinner:) hun fikk ny type i svangerskapet? de fleste gutter hadde vel ikke "turt" det da.... tror jeg... vet ikke altså... men hvis det er mulig så er jo absolutt alt mulig:) hehe

[Brummeline3barnsmor]

Vil bare stikke innom for å si at jeg er selv alenemor til to barn med to forskjellige fedre...å fant meg en ny mann som liker meg for den jeg er uansett...nå venter vi barn sammen..

[duracellmamma]

hehe:) ja der kan du se:) det er ikke verdens undergang skal du se:) hehe...

[Anonym bruker]

Heisann, ja nei, du er nok ikke alene.....jeg er selv en IDIOT når det gjelder menn. Har en tenåring fra før, der faren ikke har stilt opp overhodet. Nå har jeg klart det igjen, i en alder av 36 år. Kjæresten min dumpa meg etter 2,5 år - fordi jeg ble gravid. Og jeg spør meg selv: hvordan er det MULIG å bli så dum? Står det FORKAST MEG i panna mi? Grrrrr........ Men samtidig er jeg overlykkelig over å skulle få bli mamma igjen da - trodde det løpet var kjørt. Og jeg har ikke gitt opp håpet om å finne en SNILL mann til slutt. Kanskje allerede nå mens jeg er gravid, hehehe - rarere ting har skjedd, hihihi

[duracellmamma]

Da er vi to idioter når det gjelder menn:) hehe... du er ikke dum idet hele tatt... hvordan kunne du forutse at det skulle skje... dere hadde jo tross alt vært sammen i nesten 3 år og det er faktisk lenge... skulle tro at han var litt mer voksen enn det han virker som da... ja rarere ting har skjedd.... jeg har ikke gitt opp håpet og ikke gjør det du heller:)

[*Hufsa-mamma*]

Jeg er ikke i samme situasjon da jeg har bundet fast barnefaren til kjøkken døra...hehe..neida...men skulle ønske jeg kunne bestemme over andres følelser så jeg ikke har en sjangs å komme i den klemma...har en datter fra før og der feiga pappan ut etter ett år...etter det sa jeg ALDRI mer...kunne han svikte meg kan alle det...men her sitter jeg da...med en kansje litt mer planlagt baby i magen...men følelsen er der fortsatt...om han svikter meg så blir jeg sittende med TO "laus unger".*..sånn jeg føler ikke mener altså..*..men livet mitt kan jo ikke stoppe fordi en dust ikke takla rollen...heller ikke om den andre ikke gjør det...men...jeg føler sååå med deg at du aner ikke...ikke livets undergang men...gud for en nedverdig følelse kan jeg tenke meg...

[Anonym bruker]

Ja, det ER et nederlag! Det hender jeg våkner om morgenen og håper at alt bare er en vond drøm...Men, magen blir større og senga er stadig tom. Så varierer jeg mellom å klandre meg selv og bli sint på han som bare bestemte seg for å ombestemme seg...MEN så må jeg jo bare glede meg også- til følelsen av å ha en nyfødt baby i armene. Min egen gutt! Tenk på alt han går glipp av! Han kan aldri få denne tiden igjen.

Og til deg som skal ha barn nr 3 med far nr 3: Gratulerer så mye og så krysser jeg fingrene!! Alle gode ting er 3, hihi:-) Det må jo bare være noen snille der ute for meg en gang. En sterk, trygg, snill, ydmyk, ærlig mann som stiller opp! Jeg vet det må finnes, fordi jeg har vokst opp med en far som er sånt. Og han er ingen tøffelhelt av den grunn. Inntill videre tenker jeg at jeg er så heldig! Jeg skal få bli mor igjen:-) Og gutten min får en bror:-) Og mamma og pappa får nytt barnebarn:-)