Hva mener dere? Trenger råd...

[Anonym bruker]

Overhørte en samtale mellom min mann og hans søster i kveld... der kom det frem fra min mann at han ikke kunne snakke med meg om alt, kun det som var relevant for meg å vite! .....?

 

Hvordan skal jeg tolke det da??

 

Med til historien hører det til at vi har hatt en real oppvask for over 1 år siden der min mann ble "tatt" i å ha kontakt med spesifikk annen dame. Riktignok ingenting fysisk mellom de, men de pratet mye sammen, om alt og ingenting! Hvordan kan han prate om alt med en "fremmed" men ikke med meg...?

 

Hva mener dere?

Ble veldig forfjamset og usikker her nå...er vi virkelig de rette for hverandre da??

[Anonym bruker]

jeg er i AKKURAT samme situasjon.. bare at jeg ikke overhørte en samtale, han sa det selv..

Jeg lurer også på hvordan man skal tolke sånn oppførsel. han har ingen kontakt med denne venninnen lenger, og jeg vet at han ikke går bak ryggen min heller. jeg tror virkelig at han kan snakke med meg om alt nå, men man kan jo aldri være sikker på om han kanskje føler at det ikke "holder.." ekstremt frustrerende..

[Anonym bruker]

nesten litt vitti..å møte noen som vt hva jeg snakker om...

 

ikke vet jeg, trodde virkelig at han kunne snakke med meg om alt...jeg gjør jo det med han.

 

må tenke litt på denne, trist er fet i alle fall...

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg også. var nesten så jeg skvatt når jeg leste for det var liksom om "meg" også..

jeg har prøvd å spørre han om hvilke ting han ikke kunne ta opp med meg som hun andre var så god å ha til :S og det var ting som at han var usikker på hvordan ting kom til å bli ettersom svangerskapet ikke var planglagt og temaer han var for feig til å snakke med meg om. (sa han selv hvertfall)

var ikke så lett å få noe særlig ut av han nå.. men vi har jo ellers et bra forhold, jeg bare håper at han virkelig føler at han kan snakke med meg om alt nå, og ikke går til andre jenter med våre problemer (for det er ekstremt sårende) Jeg er jo ikke trygg på han enda, selv om jeg ikke viser det åpenlyst...

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Ingen er helt perfekt, heller ikke mannen din.

Mannen er usikker og søker råd der han føler han får hjelp. Egentlig akkurat det samme som du gjør nå, bare at du kan være anonym.

Det er jo deg han vil ha, siden han søker råd ang dere to, og at han fremdeles er hos deg. Være glad han søker råd hos en kvinne og ikke en mann, for da vet man aldri hva slags glupe råd som kommer ut.

Jeg tror ikke du ha noen grunn til å være bekymret eller usikker. Tror heller det er mannen som ikke vet helt hvordan han skal takle situasjonen. Og løser den på den måten han tror er best.

Vet det er vondt, men det er ikke alt man deler med sin kjære; nettopp kanskje fordi han er redd for å bli avvist eller hva du vil tro, hvordan du vil reagere osv.

Du er sikkert også ekstra følsom akkurat nå, og det kan være vanskelig for han å forstå og forholde seg til. Men hvis det er fryktelig vondt og trist, så ville jeg tatt det opp med ham på en pen måte; istedenfor at det skulle gå å gnage og tære på forholdet over lengre tid.

Prøv å fortell ham hvordan du har det, og hvordan du ønsker å ha det. Kanskje det er noe han faktisk ikke vet med sikkerhet, og derfor ikke uttrykker seg på rett måte.

Lykke til ihvertfall uansett. Så håper jeg du ikke ble fornærmet av noe med min mening=)

[Anonym bruker]

Nei jeg ble overhodet ikke fornærmet, heller litt lettet

 

Det du skrev satte tingene i litt perspektiv. Jeg synes det er sårt ja, men det er nok som du sier - at han er redd for hvordan jeg skal reagere...

 

Vet fra før at han unngår å ta opp ting med meg pga mitt temparement :S og han derfor siler ut og kun tar opp det som er helt nødvendig.

 

Det er for så vidt helt i orden å søke råd hos andre, kvinner som menn, men det jeg syntes var vondt var at han gav uttrykk for at han ikke kunne snakke med meg om alt....ergo satt jeg igjen med en følelse av å bli litt sviktet på en måte...forstår liksom ikke hvordan en kan snakke med noen andre med alt men ikke med din egen kone? Blir veldig snålt...

 

Ønsker deg lykke til anonym og håper det ordner seg mellom dere også

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du skal ta det som et svik. Det kan heller tvert i mot være for å beskytte/skåne deg, selv om man kan føle seg litt ekskludert.

Vi opplevde å få en svært lite hyggelig beskjed på rutineUL. Jeg ble selvfølgelig svært bekymret og urolig av dette. Senere viste det seg at alt var som det skulle. Vi har snakket om det i etterkant, og jeg han konfrontert han med at jeg synes det virket som om han den gangen tok lett på det. Han forklarte det med at han anså sin rolle å være den som beroliget og støttet meg, selv om han naturligvis var veldig bekymret han også.

 

Det jeg mener er at kanskje han ikke tar opp ting med deg i frykt for å bekymre deg. Vi vet jo at det kan være litt vanskelig å forutse reaksjonene (som ikke alltid er like hensiktsmessige) til oss gravide... .

 

Og tenk etter selv, det er jo ikke alt vi foretrekker å snakke med partneren vår om. Noen ganger er det å foretrekke å snakke med venninner/kompiser som kanskje ikke står midt oppi det, og kan ha andre refleksjoner.