Hvordan står det til med forholdet?

[Anonym bruker]

Kan være greit å trå litt tilbake og tenke på noe annet nå som tida mot 3. tri går treigt, sexen kanskje har flytta ut, mannen er uengasjert og vektpila peker mot nord.

Hvordan har dere det egentlig i forholdet deres? Hva forventer dere?

Hvordan kan DU bidra til at dere to får det bedre?

Kan jo begynne litt med meg selv da...

Har vært sammen i 3 år, samboere i 2 1/2. Begge er rolige sjeler, lite/ingen festing, ingen krangling, sitter enten i sofaen/på dataen (er faktisk sosialt når en sitter med hver sin og kommenterer spillet/diskusjonen osv), eller går turer med hunden vår.

Har alltid vært trygg på at det er oss to, selv om det fort ble hverdag og rutiner. Dette tæret litt på ham, og i fjor sommer oppdaget jeg at han flørtet med x-en via nett. Stort rabalder den uka; han angra noe helt enormt. Etter det har det vært bra. Sex en gang i uka (har begge lyst på mer, men blir liksom ikke pga ulike døgnrytmer), men mye kos.

 

Hva jeg forventer? For mye. Jeg vil at han skal gi meg mer oppmerksomhet, ta mer initiativ til sex/gjøre meg tryggere slik at jeg oftere tar initativ selv. Han er også litt vel åpen ovenfor meg; kan godt påpeke at en x/tidligere flamme, har blitt penere/fortsatt er like pen, uten å tenke over at det er vitenskapelig bevist at han IKKE ble sammen med meg pga mitt slående ytre!

Er også litt engstelig for at jeg kan ende opp som tobarnsmor idet jeg blir mamma til lille nusket; sambo skjønner ikke at voksne folk som kommer hjem fra jobb, ikke kan spille tv-spill til de legger seg. Her fins ingen mor som kan vaske klær og støvsuge, og jeg har jobb og studier selv. Han gjør husarbeid, men kun det som er synlig. Støvtørking, vaske dusjen osv, er han uvitende om at også blir gjort her i huset.

Derfor umulig å ta det opp med ham; han tror jo at han gjør det aller meste, og han går VELDIG lett i forsvarsposisjon!

Hva kan jeg gjøre bedre? Være mer åpen ovenfor ham; kommentarene hans kan tære i flere måneder før jeg til slutt forteller ham at han har såret meg. Må nok også bli flinkere til å rose ham for det han faktisk gjør, selv om han ikke gjør det til meg heller. Kanskje han begynner med det også da?

Dette er kanskje bagatellmessige problemer, men utpå fredagsnatta kan det være godt å dele litt av den (noen ganger) traurige hverdagen sin med den ukjente massen av folk her inne også.

Bare for å puste ut litt...

[Anonym bruker]

Hei...Jeg tror det du beskriver er veeeldig gjeldene for mange av oss. Men noe av det vi kan gjøre, vet dere hva det er ?? Vi som får gutter selv, må oppdra dem til å bli noe annet enn "mammas lille gutteklump"!! VI må lære sønnene våre å kommunisere, og lage mat, og vaske gulv/dusj/do og tørke støv, samtidig som vi bygger ham opp til å IKKE bli en slik en som visse jenter utnytter. Det er ikke selvsagt at mennene våre kan alle disse tingene, fordi de er ikke oppdratt til å kunne det, eller "se" hva som trengs å gjøres:-)

Selv vet jeg at jeg stiller for høye krav til mannen min, på flere områder. Det som er litt dumt er at summen av hva mine ex`er kunne, som i at A var flink til å vaske, og B var romantisk, og C var en sinnsyk elsker, skal han kunne ALT SAMMEN...og det er ikke mulig;-) Men mannen min har en god kvalitet som ingen av de andre hadde= Han ØNSKER å kunne alt dette, og han viser at han prøver!! Han er egentlig helt fantastisk. Han sjonglerer det å være pappa, kollega, kjæreste, handy-man, og elsker så godt han kan-og da ikke jeg kreve mer:-) Er jeg så fantastisk kanskje??---eh---nei...Jeg glemmer såå fort alle de tingene jeg er dårlig på, og lar ofte min dårlige samvittighet gå ut over stakkaren. Derfor har jeg i det siste prøvd å ikke rakke ned på alt han ikke gjør, og heller følge med på hva han GJØR, og rose ham og være blid, le sammen med ham, og kose mer...og vet dere hva---?----Det virker!!! Vi har det som da vi møtte hverandre vi...selvom vi har en trassig 3 åring i huset, og huset vi bygger aaaaldri ser ut til å bli ferdig, og jeg går på krykker pga bekkenet.

Som det er nå, vil jeg alltid prøve å ha det, selvom hverdagen kan være tung:-)

 

Lykke til videre jenter, og husk, han er "bare en mann", som han har hørt hele livet, men han er DIN mann;-);-)

 

 

*en-to-fire*

[elsker☆deg☆gutten☆min]

oj oj oj....nå begynner jeg å gråte!!!!

(HORMONER)

 

helt utrolig att dere klarer å skrive ned det dere tenker å føler, dette klarer ikke jeg, men skal si dere traff meg å mitt forhold midt i blinken!!!!

min sambo også sitter på dataen rett etter han kommer hjem fra jobb, får middag servert på bordet hver dag, til tross for att jeg har den tyngste jobben av oss + att jeg er gravid 24 timer i døgnet ååååå i tillegg har fått bekkenløsning nå, så tror han sikkert att jeg har en skjult fjærnkontroll en plass som jeg trykker på en gang iblandt, som gjør att klærne vasker seg selv, å joggebuksa jogger bort til stativet å henger seg opp selv, å når den er tørr løper den inni skapet å legger seg pent sammen! men slik er det faktsik ikke, DET ER JEG SOM GJØR DET, mens han stirrer på skjermen å blir mer å mer firrkanta i øya..

det samme gjelder doruller, di ruller ikke av selg selv inni ovnen for å bli brent opp, neida det er FORTSATT JEG som samler opp di i en plastpose på badet å bærer di til stua å setter fyr på di, slik at vi får litt varme i heimen.

så var det middagsmaten da, vet mann kan få bestilt matå få den levert på døren, men her i familien må vi først handle inn maten, så må vi tilberede maten, så skal den vel stekes (hvis jeg husker riktig) så skal kopper å fat dekkes på, "pling" der er maten ferdig, FORTSATT JEG SOM ER KOKKEN, etterpå må alt settes i maskina, hvis den er tømt på forhånd, hvis ikke må jeg tømme den før jeg setter inn nytt.

å i tilleg så må det støvsuges, vaskes, tørke støv, rydde her å der, skifte på senga, å....eh...ja dere vet jo hva man må gjøre i ett hjem!!!

 

nevnte jeg att jeg var gravid???

ååå hadde bekkenløsning????

 

jeg har behov som 14 timers søvn i døgnet, etter en arb.dag er jeg HEEELT utslitt, vont i ryggen, tung i hodet, trøtt å veldig til kynnere.

itillegg til alt dette så skal jeg være nydusjet, evt nybarbert å ligge i skreve i senga for han!!! må legge til att jeg er minimalt med kåt i dette sv.skapet, så jeg må presse å tvinge kroppen min til å ha sex med mannen jeg elsker over alt på jord.

 

så jeg er faktisk rådløs i min situasjon, for sambo er så ærlig å sier rett ut att han driter i rot å skitt....

han sier det rett ut han, ikke noe om å men...... han er mann, klarer å leve med litt støv skitt på gulvet, klærne kan vel vaskes i siste liten?

å evt blir det alt for seint så kan vel sokkene snues en ekstra dag?

mat- ja da er det en eller annen SMARTING som har oppfunnet grandiosa!!!!!

oppvasken kan stå å stinke mange dager, det gjør vel ingen ting???

 

 

joda her har vi det flott:)

[Gemini7]

Oi, så trist å lese at dere ikke blir sett og tatt vare på så mye som dere skal og fortjener, jenter!!!! Det er TUNGT å gå gravid, med de plager som følger med, og i tillegg jobbe fullt og ha mye ansvar for husarbeidet... her ser det ut som mennene har blitt vartet opp av mor litt vel mye, og ikke har lært seg å ta ansvar for forholdene rundt seg!

 

Jeg selv føler emg kjempeheldig og meget priviligert over å ha en mann som elsker meg, ser meg, hjelper til og bidrar med det han kan. Jeg er veldig på den "rettferdighetstanken", og det har jeg frontet siden vi ble sammen for 7 år siden. "Jeg har nå gjort det, så nå er det din tur", og han ser heldigvis at det ikke er rettferdig at jeg skal gjøre mye mer husarbeid enn ham når begge jobber fullt (har gjort til nå, jeg ble nettopp 50 % sykmeldt) og vi har et barn sammen som han hjelper like mye til med som meg. Jeg har følt til tider at mye av husarbeidet har falt på emg, for han plages ikke like mye av rot men føler vi ahr fått til en bra fordeling siden han er råflink å lage mat (hvilket jeg HATER å lage men elsker å spise), og han tar ansvaret for det helt på eget initiativ nesten hele uka, handler inn og planlegger måltider. Samt hjelper til m andre ting. Han har sine småting, han roter fælt med klær som kan ligge i hauger i uker f.eks, men dette kan jeg se gjennom fingrene med (selv om jeg kommenterer det i blant:) så lenge han har så mye andre bra kvaliteter (han overrasker meg med gourmetmat, oppfordrer meg til å shoppe og blir med på det selv, viser at han setter pris på meg og er generelt en omtenksom mann). Jeg ahr jo også mine småting som sikkert kunne vært bedre..

 

Emosjonelt føler jeg at jeg har funnet mitt livs kjærlighet, jeg er forelsket enda etter 7 år (selv om jeg har øyeblikk hvor jeg bare vil slå ham ned;)), og intimt har vi det veldig godt sammen. Har like lyst og begge er veldig fornøyde med det også.

 

Gleder meg til å få et barn til med ham, selv om jeg av erfaring vet at barseltida er tøff. Jeg vet at så lenge jeg har ham ved min side vil mitt liv være fullstendig...

 

[Gemini7]

Selv om jeg er godt fornøyd m forholdet mitt, må si meg enig i -som noen over sa- at er det nok viktig å rose ham for det han gjør heller enn å mase om det som ikke blir gjort. selv om det kan være vanskelig når huset flyter og du føler at initiativet til å gjøre noe med det ikke kommer fra ham.. Se på de gode tingene dere har sammen, og sett dere ned og forklar ham litt om forventninger uten å ta en "anklagende" tone (menn føler seg fort angrepet, og det har kanskje noe med måten vi damer kommuniserer på?), og snakk om ansvarsfordeling. Det er jo en veldig ansvarsfraskrivelse å si at han ikke synes det er viktig å rydde og vaske- så lenge han er en av de voksne i en husoldning med familie, er det også hans ansvar at det er noenlunde ryddig og hygienisk rundt seg!! Og enig i at de som får gutter må oppdra dem på en litt annen måte enn generasjonen før oss gjorde- de må lære seg å ta ansvar for oppgaver i huset fra de er små. Ta med småguttene på å henge opp klesvasken, la dem få ansvar for å vaske rommet sitt og sette inn i oppvaskmaskina etter seg og ros dem når de prøver å hjelpe..

 

Tror mange menn hadde hatt godt av noen måneders svangerskapsperm, forresten. Da fikk ihvertfall min mann øynene opp for de mange småting som måtte gjøres hjemme som han ikke hadde tenkt over før - og all tiden de tok!! Jeg tror menn må gis ansvar hjemme også, ikke gjør ting før han rekker å se det. Er du sliten så ikke slit deg ut på å ta på deg alt ansvar hjemme i tillegg. Gjør det klart for ham hva som er hans ansvar..

[Anonym bruker]

Hei, er jeg som er HI.

Vil bare si til du første som svarte; at det var et utrolig fint innlegg! Og spesielt det med å lære barna våre å bli gode gutter/jenter.

Når jeg ser på innlegget mitt nå, ser jeg at jeg kanskje var litt krass; har litt dårlig samvittighet.

Forloveden min elsker meg, han er romantisk og omtenksom, og han er min aller, aller beste venn. Jeg føler meg ofte nyforelsket, og etter at vi har lagt oss kan vi ligge og prate i timevis.

Men sånn er det jo ikke HVER dag, og i går var en av de dumme dagene... Og at han er litt bedagelig av seg, går nok på tvers av disse dagene.

Men tusen takk for at dere delte deres erfaringer med meg!

Gleder meg til at han kommer hjem fra jobb i dag, så jeg kan ta en liten prat med ham...

I natt da han kom hjem, var han så søt att... Jeg stod opp for å drikke vann, og da så han at jeg hadde fått mage. "Åååååååh, du har fått mage!" ropte han og løp mot meg og omfavnet magen min.

Da gråt jeg litt, han har ikke nevnt dette svangerskapet så mye fram til nå....

Men kjenner jeg elsker ham litt akkurat nå. =)

[Anonym bruker]

Hei til alle dere som har svart på dette innlegget..

Jeg er en mann med 3 jenter jeg elsker overalt på jord, ei på 3år og ei på 2, og kona mi selvfølgelig. pluss at vi har en til på vei..

Jeg pleier og smug titte litt når kona lar meg komme til, og kjenner jeg blir VELDIG oppgitt over mye som blir skrevet her inne..

Det virker som dette er mer en kamp imellom Pappa rollen og Mamma rollen enn om det som er inne i magen.

Blir lei meg når jeg hører om deres menn som sitter forran dataen og spiller fra morgen til kveld, som ikke bidrar som er forventet i husarbeidet.

Sånt skal ikke forekomme spesielt når damen er gravid.

Men det jeg blir så irritert på er at mange prøver og leite etter grunner til hvorfor vedkommene er slik. : han er en mann og Mor har gjort det for lett for han i sine tidligere dager.. det er bare piss.. er vi ikke alle individer med egen hjerne som kan tenke for oss selv?? det gjelder faktisk BEGGE KJØNN. jeg er også glad i og spille på data, gå ut på byen osv, men når man får barn, gifter seg så gifter man seg til en annen type livsstil selv om man vil eller ikke.. Jeg tror et godt råd til oss alle er KOMMUNIKASJON, det tror jeg vil bidra til og gjøre livet littegrann lettere..

Sånn nå kan kona få tilbake dataen.

Lykke til.. ;)

[Supertea]

Ros til det siste innlegget Vi kan ikke bare unnskylde late menn med ditt og datt - er man medlem av et hjem får man ta sin del av arbeidet. Spesielt når kvinnen er gravid. Jeg tror de fleste mennesker er late og gjerne sluntrer unna husarbeid om den de bor med lar dem gjøre det. Man må kreve at de andre også tar sin del. Vet at det ikke er lett, har selv hatt noen runder med mannen - men jeg gir meg ikke før han skjønner at han ikke er på ferie her og at jeg ikke jobber som huskjelp... Og her i huset virker det som det når inn Han rydder, støvsuger og lager nesten alltid middag (noe jeg hater).

Er forresten jeg veldig enig med dem som mener ros er en god metode. Innen dyretrening kalles det positiv forsterkning, og det er stor enighet om at dette er den beste måten å trene og motivere til ønsket adferd.

 

En annen ting jeg tenkte når jeg satt og leste innleggene her er at det er vel ingen av oss som har 100% udugelige menn. Vi er jo sammen med dem for en grunn, vi er glade i dem fordi de bidrar med gode ting i livene våre også. Vi blir i forholdet vårt fordi vi velger det. Noen ganger er det bare så lett å bli overfokusert på det som ikke fungerer. Og jeg tror at veldig veldig mange sliter med fordelingen av husarbeid, og igjen blir dette et enda større problem når man blir gravid og faktisk AVHENGIG av hjelp fra partneren. Forresten er det ganske mye som blir et større problem når man er gravid og full av hormoner, hehe

 

Sånn for å kommentere mitt eget forhold så har vi nettopp kommet oss over en liten kneik, og har det veldig fint sammen nå. Han viser hele tiden hvor glad han er i meg, og jeg føler at vi kommer nærmere hverandre hele tiden. Vi ble sammen bare en måned før jeg ble gravid (veldig uplanlagt, men vi valgte å satse), så forholdet vårt er litt som kineserne sier; 'En kjele med kaldt vann som gradvis når kokepunktet'. Vi blir kjent med hverandre og lærer oss å leve sammen samtidig som jeg er gravid, full av hormoner og ikke alltid meg selv for å si det mildt... Skal innrømme at det kan være en stor utfordring, men alt i alt går det overraskende bra. Kjærligheten vår blir sterkere hele tiden. Han gleder seg også enormt til å bli pappa, og det verdsetter jeg høyt. Både for meg og barnet sin del er det så betryggende å vite at han ønsker og ser frem til sin nye rolle som far

[Anonym bruker]

Gemini7......

 

Jeg vet ikke hvorfor du tror at jeg ikke blir behandlet som jeg fortjener, men da var jeg vel litt dårlig til å formidle;-) Jeg har det kjempefint, og de gangene han er "teit" er det veeeldig ofte jeg som stiller for høye krav;-) Er så forelsket om dagen, at alt er en fryd:-) Klem.

 

*en-to-fire*

[Anonym bruker]

HI....

 

Så bra at det jeg skrev kunne være til hjelp for deg, men det var ikke meningen at du skulle få dårlig samvittighet:-) Det er helt klart en av de tingene vi kvinner sliter mest med, spør du meg. Vi har en tendens til å unnskylde oss, og få dårlig samvittighet for alt mulig rart:-) DET må vi slutte med....Du er helt sikkert en kjempegod kjæreste, og du har definitivt lov å si ifra når han er dårlig på å hjelpe deg:-) Lykke til videre i svangerskapet, og etter at den lille er født:-)

 

 

*en-to-fire*

[Anonym bruker]

Her i huset er det helt omvendt *heldiggrisenmeg*

Samboer over 9 år.

Jeg gjør oxo det meste hjemme som samtlige her skriver. Men Jeg har fortalt hvordan alt dette magiske skjer i huset. Han tar faktisk hintet.

Samboeren min har så mye energi og vilje til å gjennomføre ting (jeg tror det er litt ADHD) at det hender det er jeg som bremser opp en lørdags formiddag for å få litt hvile og ro. Selv jeg gjør alt for han, jeg ønsker jo å dele resten av vårt liv sammen. Alt har sin pris.

Kreditt for det han gjør, øker viljen til å gjøre seg mer til nytte.

Vi liker å ta vare på disse mannfolka våre, bare innrøm det.

Vi kvinnfolk er ganske flinke å snakke, så hvorfor ikke snakke litt med mannen om dine forventniger.

[Anonym bruker]

Jeg, jeg som er HI.

Jo, det er tydelig at vi er sammen med mannfolka våre for en grunn.

Det blir spesielt tydelig her, siden hver gang noen skriver "hos oss er det heldigvis omvendt," eller lignende, kommer de tidligere innleggs-skriverne tilbake og presiserer "men vi har det egentlig fint altså:"

Så alt i alt tror jeg vi er i gode forhold, og selv om vi synes vi gjør vel mye klesvask, betegner jeg meg selv som lykkelig og heldig likevel.

Er noen ganger innom forum som f.eks. "snart alenemor" (selv om jeg ikke blir det!), og det er veldig trist å høre om jenter som blir nødt til å få barnet alene. De klarer det helt sikkert utmerket, men gud så deilig og betryggende det er å ha en mann ved sin side!

Jeg tror han er litt lat nå fordi det er bare oss, og siden barnet kun var planlagt 2 uker før det ble unnfanget, tror jeg han kanskje bruker dette siste halvåret til å spille rundt alle spilla sine osv, for å liksom bli ferdig med det. =)

Han sier f.eks. at han vil ha så mye permisjon som mulig, at han håper at jeg klarer å pumpe meg, sånn at han kan mate ungen alene om natta osv. Så det er tydelig at han vil være PAPPA, ikke bare en donor.

[anette_78]

som svar på "Hvordan står det til med forholdet", må jeg svare: Det har aldri vært bedre. Vi har jo plutselig så utrolig mye å snakke om! Navnevalg, utstyr (sambo er utstyrsfreak), tanker om fremtiden med pjokken, om at vi synes det er skummelt men samtidig utrolig spennende, om oppdragelse osv osv osv. Ikke minst har vi noe å glede oss til sammen, noe som er bare er vårt og faktisk er et produkt av oss. Det er jo ganske fantastisk.

 

Når det gjelder husarbeid så er vi heldigvis ganske like, dvs vi er begge litt sløve..Derfor disser vi ikke hverandre for det. Og tar alltid skippertakene sammen. Sier "nei, nå må vi skjerpe oss, kom igjen så tar vi kjøkkenet".

 

Dumt når fordelingen blir skjev, dere får stå på krava! Men kanskje ikke kjefte, men heller prøve å si ting på en vennlig måte. Det pleier å funke..

[Anonym bruker]

Forstår jeg det slik, så har vel samboeren din spillt i 2-3 år

Her er det likedann, bare i 9år. vi spiller sammen noen ganger, kansje 3-5 time om ikke lengre på PS3. Dette gjør vi når vi er ferdig med rydding, støvsuge, klesvasken er vekk, ikke minst han rydder klesskapet sitt 2 ganger i uka. Det er svært lite jeg trenger å be om, jeg føler meg heldig.

Men det er dermed ikke sagt at det vil forbli slikt etter vi får vår førstemann i huset. Jeg har heller ikke hatt noe form for svangerskaps plager.*selv ikke så mye som en gulp.

[Gemini7]

Hei en-to-fire:)

 

det var ikke deg jeg siktet til der da... Du virket jo vel fornøyd med tingenes tilstand! Men det var andre som skrev tidligere at de fikk veldig lite hjelp og hadde en mann som ikke syntes han trengte hjelpe til til tross for damas smerter, bekkenløsning og mangel på krefter, var det jeg mente. For slik skal det jo ikke være..

[Anonym bruker]

jeg tror at jeg er alt for heldig egentlig. hos oss er det samboeren min som gjør det meste av husarbeidet. før jeg ble gravid var det en jevn fordeling, selv om jeg kanskje måtte rydde litt mer, men det er vel fordi jeg også roter tilsvarende mer:) etter at vi fikk vite at jeg var gravid, har samboeren min vært helt i hundre. han vasker, rydder i skuffer og skap, maler, lager middag til jeg kommer hjem, helt skjønn faktisk! han vil gjøre ting klart til baby`n kommer, noe som er 6 mnd til. jeg sier at vi ikke trenger å gjøre ALT på en gang, så her i huset er det faktisk han som blir oppgitt over meg. skjønner ikke helt hva det er å stresse med, så hender at jeg blir litt irritert på han, fodi han må gjøre alt med en gang.. hehe.. blir aldri fornøyd:) men jeg blir vel litt latere av at han gjør alt i huset, jeg har jo vært veldig flink til å gjøre dette før!?

har absolutt ingenting å klage på iallefall! vi har det veldig veldig bra, og koser oss masse. hver søndag når vi har lagt oss, leser vi hva som skal skje med baby`n i kommende uke, noe som er kjempe hyggelig å gjøre! så tar vi frem målestokken og ser hvor stor baby`n vår er og kommer til å bli den neste uken:)

er blitt litt mindre sex enn hva vi pleide å ha, til min store fortvilelse, men samboeren min er litt redd for at han skal skade baby`n, eller at jeg skal få vondt.har prøvd å fortelle han at det er ingenting som kommer til å hende, verken med meg eller baby`n, men er kanskje ikke like enkelt for han når han først har begynt å tenke på det.

 

hormonene mine løper litt løpsk til tider, så innimellom lurer jeg på hvordan han gidder å holde ut.. hehe.. han vet at det er på grunn av hormonene da, og ikke han. jeg unnskylder meg selvfølgelig når jeg er blitt blid igjen:) og han får meg ofte til å bli blid igjen, eller sier at jeg må slutte å være en surkjerring å ta meg sammen. og det får meg til å tenke, så da gjør jeg nettopp det. tar meg sammen:)

 

det eneste jeg virkelig virkelig skulle gjerne hatt, er litt mere massasje!! ryggen min har alltid vært vond, og etter at jeg er blitt gravid, er den ikke blitt så veldig mye bedre. min kjære masserer meg i fem min, så gidder han ikke mer. men igjen, jeg skal ikke klage, for han er og blir best:)

 

tror alle som er i et forhold alltid vil ha noe å utsette på den andre parten, og som tidligere nevnt er det mye som kan fikses med litt kommunikasjon. noen ganger blir man så sint og oppgitt at man holder på å klikke, men så går det over og man elsker hverandre over alt i verden. og det fine med oss mennesker er at når vi da sitter og bare elsker hverandre, så glemmer vi at den andre ikke har gjort sånn og sånn, og ikke sagt det han burde si, spiller for mye data eller hva det skal være, helt til igjen man er i den situasjonen hvor man holder på å klikke, men det går over:)