Gå til innhold

min fødselshistorie....skrekk å gru!


Anbefalte innlegg

Skrevet

fødte verdens herligeste jente 7.1.08. litt sein med å få det ut her, men har kost meg sånn med henne og ikke fått tid til å være på dataen ;)

7.1 kl 06.00 kom riene snikende med 5-10min mellomrom. kjennte riene kun i ryggen. kl.07.30 vekket jeg mann min å sa: i dag skal du bli pappa :) han ble helt forfjamset og reiste seg nesten i senga av glede.

vi sto opp, spiste frokost og tellte rier og minutter, men det hele gikk i spinn...var ikke lett. for av og til kom riene tettere og noen ganger litt senere.

men men, så ringte jeg føden og fortalte min situasjon at riene var litt uregelmessige og at jeg hadde blodspor i trusa.

det var bra mente JM på og ba meg være hjemme litt til, siden jeg bodde kun 20min fra sykehuset.

kl 11.30 kjørte vi opp på sykehuset.

JM og en JM student tok i mot oss og målte hvor sterke riene var og hjerterytmen til babyen.

så sjekket di mormunnen, den var kun 3cm. å nei tenkte jeg.....leeeenge igjen da. jeg som syntes riene var så vonde :) men de ble verre....

så spurte JM om vi ville reise hjem en stund eller være der. vi ble, følte meg tryggest på sykehuset.

JM viste oss fødestuen vi skulle ha for dagen og fikk servert middag (som mann min spiste). jeg hadde ikke matlyst. spiste yoghurten og desserten jeg.

så gikk jeg da inne på fødestua med riene mine. de kom tettere og tettere og ble vondere å vondere ja...:)

jeg følte det best å stå over en prekestol når riene kom.

det morsomste var når mann min og jeg var inne på fødestuen og JM kom og gikk for å se at alt sto bra til med meg, så den ene gangen hun kom inn satt mann min i en annen verden med DS nintendoen sin, pling plong lød det fra den og JM spurte han om noe og fikk ikke svar. JM lo å erta han å sa: du er avslappet du ja ;) hehehehe...

kl.16.50 med masse rier og uten at vannet var gått, bestemte JM seg for å ta vannet. det tok hun med en heklenål lignende ting. det gjorde ikke vondt. ble varmt å vått eneste... hehe..

d var nå d hele begynte på en måte....

4-5cm på en time. 6-7 neste timen og full åpning kl 19.20.

da fikk jeg endelig lov å presse.

riene som kom etter at vannet var tatt var det vondeste av hele fødselen.

de kom veldig tett. jeg brukte lystgass. den hjalp ikke bokstavlig, men psykisk. når jeg pustet i den, pustet jeg riktig, tok jeg den vekk og skulle prøve å puste selv, ble det bare tull.

følte pressetrang en time etter vannet var tatt, men fikk ikke presse, for hodet til babyen låg ikke langt nok ned i bekkenet. så jeg pusta å peste meg gjennom lystgass å rier til jeg fikk lov å presse. jeg hadde bare to press på pressriene (skal visst ha 3), og riene kom senere og senere. legen ble tilkalt, og de ville sette meg på drypp. veneflon ble satt på meg,sugekopp på babyen, hjertelyden til babyen hørte de ikke lenger, men så kom det en kraftig ri og jeg presset som faen til jeg såg stjerner, og da kom hun :) :) herligste jenta i verden :) veneflonen var rusket bort,så blodet sprutet fra både hånd og høne ;) hehe...

ble et veldig styr i slutten. støttene som jeg skulle ha føttene oppi måtte mann min feste, for det var en ny fødeseng,som JM og pleier ikke kunne med.

men ungen kom til slutt, med en halv time pressrier :) 19.55 kom hu. hadde masse hår,ca3cm på det lengste :) veide 4010 , 51cm lang og 33 rundt hodet.

det vondeste ved fødsel var riene etter de tok vannet og den siste pressria. den siste pressria kom så sent og da sto hodet hallveis ute å sprengte på å det var dritt vondt.

helt merklig opplevelse. sier nå at jeg ikke skal føde igjen, men tro meg...smertene blir på en måte glemt.

jeg vet jo det var vondt, men når jeg prøver å tenkte tilbake nå, på hvor vondt det var, klarer jeg ikke helt å skjønne hvor vondt det var. må oppleves, for å forstå.

låg en halvannen time etter fødsel å sydde. revnet både framme å bak. mest bak, der jeg revnet i kryss. au.

såret er vondt den første veka, så går det bare bedre å bedre.

jeg hadde problemer med både å få av meg urin og avføring etterpå. så veldig pessimist til fødsel rett etter den. nå begynner det å komme seg, så ser lysere på det nå.

lykke til damer.

ble langt dette....

håper jeg ikke har skremt dere.

dette var min opplevelse. ville dele den med dere...

takk for all støtte her inne.

klem :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gratulerer så mye med jenta... Gleder meg til det er min tur... skremte ikje meg.. hehe

Skrevet

skremte ikke meg heller. :-) gleder meg til det blir min tur!!

Skrevet

Gratulerer så mye! Litt tøff fødsel, ettersom de en stund ikke hørte hjertelyden. Godt alt gikk bra, du gjorde iallefall en god innsats. Det er jeg sikker på utifra fødselshistorien. Fortsett og kos deg med den lille:)

Skrevet

gratulerer så mye med den nyfødte.håper alt står bra til

Skrevet

Gratulerer så mye med den store jenta:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...