HAR SÅ VONDT....

[4skatter]

Akkuratt nå sitter jeg her og tårene triller.... Jeg har bedt mannen min om å pakke og dra, og nå hentet han alle klærne sine... Vi hadde en forferdelig krangel, pga trassen til 4 åringen vår, og det alltid er jeg som må takle dette, og mor blir den dumme og far den snille, og nå sa jeg at nok var nok, at vi måtte være likestilte... Han kalte meg galning osv... Og det som såret mest og som fikk vannet til å renne over var at han atter en gang sa at vi klarer ikke tre barn, du skulle ha fjernet den ungen... Jeg er gravid i 25. uke, med et uønsket barn for han. Han har sagt stygge ting hele svangerskapet og rett og slett ignorerer barnet og meg. Han ønsket abort, men jeg klarte ikke å¨ta det valget.

Og nå sa jeg at hvis han ikke kunne akseptere at vi får barn nr. 3 kunne han bare pakke og dra.

Er kjempegravid nå, med grusom bekkenløsning, som egentlig trenger en god del hjelp til alt, to unger med omgangssyke, og skal vise han at jeg klarer meg uten han.... Han påstår at jeg ikke klarer å leve alene med to barn, i allefall ikke med tre, og at dette barnet bare skulle vært fjernet... Men jeg vil klare det... Hele familien er på lang reise, til mars... Og jeg er veldig alene akkurat nå...

Det jeg synes er det verste er at gutten vår så og hørte alt.... Og jeg har så vondt av det nå... Hvordan skjerme han... Hvorfor klarte jeg ikke å kontrollere meg litt... Har så vondt i hjertet mitt... Jeg er en grusom mor!

[Lille&Jeg + Bøllefrø :)]

Kjære deg, høres ikke ut som du har det helt bra akkurat nå... Men du er absolutt ikke en grusom mor, iallefall ikke ut fra hva du skriver. Du har dårlig samvittighet for at gutten deres hørte det som skjedde, det betyr jo at du bryr deg om han det, og det er jo en god ting ! Er ikke så enkelt med to små syke som gravid, det skjønner de fleste, og hormonell er du vel også... Og så lenge dere ikke krangler ofte forran barna går det nok bra, er han redd eller noe kan du jo snakke med han, fortelle at dere begge er glad i han og sånn... Er jo ingen ekspert her, men du må uansett ikke tenke at dette er din skyld!! Ingen unskyldning for å si slikt når man sammen har laget et barn, at man burde fjernet barnet. Iallefall ikke på den måten, den diskusjonen burde vært lagt død for lenge siden hvis det i det hele tatt noen gang var et alternativ. Forhåpentligvis skjønner mannen din det når han får roet seg litt ned... Sender deg mange gode tanker, håper det hele ordner seg for deg og dere.

[Katharina88*Angelica08]

uff, dette var da et fryktelig trist inlegg. Men jeg kan hvertfall trøste deg med at du klarer det alene selvom du har 3 barn. Jeg har vært igjennom en skilsmisse med min mor, da var jeg tolv år, lillebror var 2 og lillesøster et halvt år bare.. Og vi klarte oss da. Og det vil du også gjøre;) Skjønner at du har det fryktelig vondt akkuratt nå, men du er ikke noen dårlig mor fordet! Lykke til!