skorpionfruen Skrevet 18. januar 2008 #1 Skrevet 18. januar 2008 For å gjøre en lang historie kort. Etter et 10 års forhold bestemte min x at venninnen min var litt av et catch. Det ble slutt og 6 uker etter flyttet hun inn i huset som vi hadde sammen. Sviket var ubeskrivelig. Vi skulle ikke vært sammen, men bruddet med henne i bildet var utrolig vanskelig. Dette er nå 1,5 år siden og de fleste sår er leget. Jeg har truffet en ny flott mann som jeg virkelig har det flott sammen med. Men til dags dato vil jeg ikke ha NOE med dette mennesket å gjøre. Jeg har gitt beskjed om at hun ikke har tillatelse til å melde el ringe meg og oppstår det noe med datteren min tar jeg dette med barnefar. Hun på sin side mener jeg er skikkelig teit. Denne avgjørelsen sørger for at jeg og barnefar greier å ha en flott kontakt ang vår datter og vi diskuterer alle avgjørelser sammen og vi krangler aldri. Så spm, ville dere klart å tilgi. Ville dere jobbet med at forholdet til denne nye dama (min x venninne) skulle fungere? Er jeg fryktelig urimelig. Dette har ikke noe med å gjøre at jeg vil ha x tilbake, men det er hennes dobbeltspill og løgner jeg ikke vil tilgi.
**Min nydelige Milla** Skrevet 18. januar 2008 #2 Skrevet 18. januar 2008 Kjenner jeg blir litt sinna på dine vegne, og selv ville det tatt LANG tid før jeg hadde klart å tilgi. Men syns det er super bra at du har et greit forhold til faren og at dere kommuniserer bra. For jeg hadde sikkert hatt problemer med det og hehe.. Syns ikke du er urimelig og skjønner godt det tar tid. Syns du skal tilgi når du føler tiden har gått og du føler deg klar for det. Om det er nå eller om 2 år vet ikke jeg..Men ville latt ting gå av seg selv etterhvert, hilse på hverandre, si hei osv.. Så kan det hende ting går av seg selv med tiden..
Bring_it_on!!:)) Skrevet 18. januar 2008 #3 Skrevet 18. januar 2008 Jeg ville ikke klart og stole på henne igjen tror jeg.. Synes ihvertfall ikke du er urimelig.. =)
petite fleur Skrevet 18. januar 2008 #4 Skrevet 18. januar 2008 Fy fader for en møkkavenninne! Og hun synes DU er teit? Hello..... Jeg er ikke av den langsinte og bitre typen, men jeg tror nok ikke jeg hadde tilgitt henne ever med mindre hun hadde stått kraftig på for å fortjene min tilgivelse. Og å gå rundt å synes at jeg er teit, bidrar ikke til det. Hvem trenger fiender med venner som det der...
Stjernedryss m/2 skatter Skrevet 18. januar 2008 #5 Skrevet 18. januar 2008 Jeg tror IKKE jeg hadde klart å tilgi. Opplevd mye svik og dritt selv, så hadde det vært meg hadde jeg slitt skikkelig der. Syns det er sterkt av deg sånn som du beskriver hverdagen din nå, at du fungerer godt i forhold til barnefar-og det er jo det som er det viktigste!!
boble <3 Skrevet 18. januar 2008 #6 Skrevet 18. januar 2008 Jeg synes ikke du er urimelig nei. Kjempe fint at du greier å holde god tone med barnefar og det er vel kun det du behøver. Bruk den tiden DU treger på å bearbeide dette, håper det blir bedre for deg på sikt:0)
denise Skrevet 18. januar 2008 #7 Skrevet 18. januar 2008 Du bestemmer hvem du vil ha omgang med. Har full forståelse for at du ikke vil ha noe med henne å gjøre.
KariMari Skrevet 18. januar 2008 #8 Skrevet 18. januar 2008 Om hun synes du er teit er vel egentlig revnende likegyldig for deg...? Du trenger ikke forholde deg til henne på noen måter, så hva hun måtte mene hadde jeg gitt blanke faen i! Fint at du har bra kontakt med x en din, mht datteren deres da:-) Og nei.....jeg synes virkelig ikke du er urimelig! Det må det i så fall være hun som er!!
høstbarn:) Skrevet 18. januar 2008 #9 Skrevet 18. januar 2008 Uff, for et svik. Jeg ville ikke hatt noe kontakt med henne. Jeg ville prøvd å ikke bruke noen energi - whatsoever - på henne, ikke snakket om henne, tenkt på henne, ikke vært sint på henne, men heller ikke prøvd å blitt "venninne". Hun bør respektere at du ikke vil ha henne i livet ditt igjen.
blittmamma07 Skrevet 18. januar 2008 #10 Skrevet 18. januar 2008 Helt på sin plass at du ikke vil snakke med henne. Men for all del: ikke bruk tid og krefter på å være sinna på henne lenger. Vær bare likegyldig! Det er godt å tilgi, da slipper smerten, men du trenger da aldri bli venninne med henne igjen.
Mamma´n til A og F Skrevet 18. januar 2008 #11 Skrevet 18. januar 2008 Så lenge du og barnefar har et ok forhold og samarbeider godt med hensyn til barn, vil jeg ikke orket å ha noe kontakt med dette kvinnemennesket. Fy f... for et svik! Men prøv å legge hatet bak deg, det bare ødelegger ditt liv.
skorpionfruen Skrevet 18. januar 2008 Forfatter #12 Skrevet 18. januar 2008 Takk for svar, er så enig så enig. Orker ikke bruke energi på det, men noen rundt meg mener jeg kansje bare burde tilgi. Men hva skal jeg tilgi... skal i liksom sette oss ned å være venninner etterpå. Nei hun kan gjøre hva hun vil, men hold meg utenfor, så kan jeg og barnefar fikse det som fikses må. Kan jeg heller bruke energien på min nye kjæreste og vårt liv. Måtte bare høre deres synspunkt. Godt dere er enig!
Gjest Skrevet 18. januar 2008 #13 Skrevet 18. januar 2008 Skjønner følelsene og handlingene dine godt. Men dersom dette er et forhold som kommer til å vare, bør du kanskje komme til det skritt å være på talefot med henne og slik at dere kan ha normal omgang. Barnet kommer til å merke det og reagere på at du er så fiendtlig overfor henne, dette er svært uheldig for barnet. Lykke til!
skorpionfruen Skrevet 19. januar 2008 Forfatter #14 Skrevet 19. januar 2008 Ja ikke sant, dette har jeg tenkt mye på. Nå er snuppa 3 år og når snuppa skal til pappaen så henter han henne i barnehagen, vi henter altså ikke hos hverandre. Men noen ganger må vi jo det når det blir endringer, men det er ikke noe problem. Jeg skjønner at jeg må jobbe med at vi skal være på talefot, men jeg tror jeg kommer til å gjøre klart for henne at dette gjør jeg kun for Maiken sin del og at jeg fortsatt har samme holdning overfor henne. Dette fordi at hun er truende til å plutselig stå på døra for å høre om vi skal finne på noe. Det er jo bursdager, jul evt konfirmasjon som gjør slike ting så vanskelig. Men mye kan skje før den tid så jeg orker ikke ta sorgene på forskudd. Men vi bor ikke i verdens største by så når jeg går på henne er det ganske merkelig. Gruer meg bare til jeg skal møte henne i byen med datteren min. Da kommer det uungåelige og da blir vi nødt til å prate sammen. Skal jammen ikke alltid være lett med mine, dine og våre!
Gjest Skrevet 19. januar 2008 #15 Skrevet 19. januar 2008 Jeg hadde aldri klart å tilgi noe slikt. Si akkurat det du må for at kontakten for barnet skyld skal gå bra, men ellers så kan jo kjerringa gjerne drukne i tjære før du bryr deg.
MrsDior & baby-Dior Skrevet 19. januar 2008 #16 Skrevet 19. januar 2008 nei, du er ikke urimelig! fy faen for en dritt dame!! *spytte på ho*
Gjest Skrevet 19. januar 2008 #17 Skrevet 19. januar 2008 Si det slik: "for Maiken sin del så kan vi ha den kontakten vi absolutt ikke kan unngå. Der og da kommer jeg alltid til å være høflig, men dette er som sagt for Maiken sin skyld. Tvil ikke på dette: hvis du noen gang henger etter fingertuppene fra en fjellhylle så er jeg den som hopper på hendene dine for at du skal slippe taket fortere." Det kan hun vel ikke klare å forveksle med muligheter for fremtidig vennskap?
MrsDior & baby-Dior Skrevet 19. januar 2008 #18 Skrevet 19. januar 2008 alle angriper jo dama, er vel like mye mannen sin feil i grunn... drittmann!!!!
skorpionfruen Skrevet 19. januar 2008 Forfatter #19 Skrevet 19. januar 2008 Hehe den var pinadø god Den må jeg bruke. For en fantasi. Men du har så rett så rett, å presisere at dette kun er for maiken og at hun kunne ha brent i helv.... for alt jeg bryr meg. *ler fortsatt*
skorpionfruen Skrevet 19. januar 2008 Forfatter #20 Skrevet 19. januar 2008 Ja jeg er enig i det, men han har jeg klart å tilgi. Vet ikke hvorfor det gikk så mye lettere egentlig. Har alltid vært bevist på at den kamelen må jeg bare storsvelge for å klare å ha kontakt for datteren min sin del. Men jeg er enig, han har sveket akkurat like stort!
Gjest Skrevet 19. januar 2008 #21 Skrevet 19. januar 2008 Jeg tenker det er like greit å være tydelig. )
Skravlemamman Skrevet 19. januar 2008 #22 Skrevet 19. januar 2008 Synes absolutt ikke du er urimelig. Synes egentlig heller det er urimelig av henne å forvente at du skal tilgi. Nei, konsentrer deg om din nye lykke du og pass på at kommunikasjonen med barnefar er god, for jenta di sin skyld:-)
MÅNS m/lilleMarius Skrevet 19. januar 2008 #23 Skrevet 19. januar 2008 Hadde ALDRI kunnet tilgi venninnen min nei. Og du er hverken teit eller urimelig!!!
Synne&TheTerminator Skrevet 19. januar 2008 #24 Skrevet 19. januar 2008 Jeg hadde aødri tilgitt...Slikt svik er utilgivelig Klem til deg=)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå