leter etter fine dikt om babyer/barn... :-)

[golddust]

Skal begynne å lage en liten album til babyen i magen, og nå leter jeg etter noen fine dikt til å skrive inni albummet.

 

Noen som har noen gode forslag til hvor jeg finner slike dikt?

[Gjest]

Hei mamma..

 

Ville bare si at jeg er her. Kjenner du at jeg sparker litt i deg?

Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne...

Av og til glemmer jeg meg ut, og sparker deg kanskje ikke på en stund.

Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si i fra at alt er fint.

Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!

Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma... Jeg gjorde det ikke med vilje.

Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig.

Jeg er gla for at det endelig er over. Jeg er også veldig lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma...

men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.

Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen,

men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.

Jeg tror at jeg får den beste mammaen i hele verden.. En mamma som går gjennom 9 måneder med vondt bare for min skyld.

Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse. For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg.

Jeg er så glad for at du har pappa... Snille pappaen min som trøster deg når du gråter uten å helt vite hvorfor.

Hjelper det viss jeg kiler deg litt?? Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg...

Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge.

Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen!! Vi har mye å se frem til du og jeg, mamma...

 

Hilsen lille meg i magen

 

[Gjest]

JEG ELSKER DEG FOR ALLTID

 

En mor holdt det nyfødte barnet sitt.

Sakte vugget hun det frem og tilbake,

tilbake og frem, frem og tilbake.

Og mens hun holdt han, sang hun

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Det lille barnet vokste.

Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var to år

og løp rundt i hele huset.

Han rev ned bøkene fra hyllene.

Han tok maten ut av kjøleskapet,

og han kastet morens klokke i do.

 

Av og til ropte moren hans

"Den ungen driver meg til vanvidd!"

 

Men om kvelden, når den lille toåringen

var blitt stille, åpnet hun døren til rommet

hans, listet seg over gulvet og så bort på sengen.

Dersom han sov tungt, løftet hun

han opp i armene sine og vugget han

frem og tilbake, tilbake og frem, frem

og tilbake mens hun sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Den lille gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var åtte år.

Han ville aldri komme inn for å spise,

og han ville aldri bade.

Og når bestemoren kom på besøk,

sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.

 

Noen ganger hadde moren hans lyst

til å selge ham til en dyrehage!

 

Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren

til rommet hans, listet seg over gulvet

og så bort på sengen.

Dersom han sov tungt, løftet hun

han opp i armene sine og vugget han

frem og tilbake, tilbake og frem, frem

og tilbake mens hun sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var blitt tenåring.

Han gikk i rare klær og hadde rare venner

og hørte på rar musikk.

 

Noen ganger syntes moren det var

som å bo i en dyrehage!

 

Men om kvelden åpnet moren døren til

rommet hans, listet seg over gulvet og så

bort på sengen. Dersom han sov tungt,

kysset hun ham på kinnet og sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Tenåringen vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var blitt en voksen mann.

Han flyttet hjemmefra til en leilighet

på andre siden av byen.

 

Men noen ganger, om kvelden når det

var blitt mørkt, tok moren hans bussen

gjennom byen. Dersom alle lysene i sønnens

leilighet var slukket, låste hun seg inn,

listet seg opp på rommet hans og tittet

tittet ned på sengen. Dersom den voksne

mannen sov tungt, kysset hun ham på kinnet

og hvisket:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Moren ble også eldre. Hun ble eldre og eldre og eldre.

En dag ringte hun til sønnen. "Du må komme på

besøk. for jeg er veldig gammel og syk, " sa hun.

Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da

han kom inn, forsøkte hun å synge:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid...

 

Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.

 

Sønnen gikk bort til moren, klemte henne

og vugget henne frem og tilbake, tilbake og

frem, frem og tilbake, og sang

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Da sønnen kom hjem den kvelden,

sto han lenge og så ut vinduet.

 

Så gikk han inn på rommet hvor den

nyfødte datteren hans sov. Han løftet

henne opp og vugget henne frem og tilbake,

tilbake og frem, og frem og tilbake

mens han sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.