Var jeg veldig urimelig? (angående bf)

[Gjest]

Han var her på samvær i går, han skulle komme kl tre men kom ikke før kl fem. Avtalen er at når han er her skal han mate ,stelle og legge lucas osv..

Likevel klarte han å få meg til å lage til både melken og grøten,dumme meg. Uansett så ville ikke Lucas bli helt trøtt i går så når leggetid kom var det ingen vits i å legge han enda..Han spurte når ca han skulle legge lucas og jeg sa ca kl ti..

Plutselig kl ni sier han at du må legge lucas i kveld for jeg må dra halv ti for å rekke å snakke med mamma før hun legger seg..

Jeg var ganske sliten å lei av hele fyren og det at jeg må gjøre alt selv om det ikke er meningen, så jeg eksploderte fullstendig på han og sa at nei det var ikke greit, at han burde hørt med meg før han avtalte med moren at han kom hjem til den tiden siden han skulle legge lucas, jeg sa at han kan ikke legge planer de dagene han er med lucas for han kan ikke bare basere seg på at han legger seg når HAN vil at han skal sove.

Jeg sa også at han ikke hadde peiling på hvordan det virkelig er å ha unge, at det ikke bare er sånn at han kan kaste ungen fra seg for å gjøre andre ting, at ungen kommer foran alt før han kan tenke på seg selv, sa at jeg kan ikke bare legge lucas når jeg føler for på kvelden fordi jeg vil ha besøk eller lignende og at han ikke fatter at jeg ikke orker å gjøre alt for han.. Jeg sa også at han kom såpass sent at det ikke på noen måte var greit at han dro før lucas skulle legge seg.

Jeg sa egentlig ganske mye i sinne akkurat da om at det var på tide at han fikk oppleve hvordan det virkelig var å ha barn og at han fikk ringe moren og si fra at han hadde ett ansvar å ta før han kunne komme hjem..

Han prøvde å diskutere på det men jeg sto på mitt og var veldig forbannet..

Så ble han helt stille og jeg fikk dårlig samvittighet.. sa til han at javel du får bare ha deg hjem da men forvent søren ikke at jeg kommer til å være særlig fleksibel på noe som helst framover.. så gikk jeg ut for å røyke.. Han ble helt stille etterpå og jeg orket ikke snakke til han..Han ga Lucas melk og grøt, stelte han og la han kl ti uten etter ord..

Når han skulle dra etterpå prøvde han å gi meg en sjokolade haha som en eller annen slags forsoningsgreie eller noe og jeg fikk dårlig samvittighet igjen..

Uff hva synes dere, var jeg veldig urimelig som var så vrang og krevde at han skulle sette lucas framfor de planene han hadde lagt? Er jeg sær som mener at han ikke kan planlegge kvelden før han ser når lucas sovner?

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig og så klart du blir sliten av at du alltid må gjøre alt alene og at bf ikke skjønner hva det egentlig dreier seg om. Helt forståelig at du må blåse ut. Samtidig kan du vel heller ikke forvente at bf skjønner alt dette når han ikke er midt oppe i det. Han gjør jo kanskje så godt han kan og tenkte at å gjøre en avtale halv ti var god margin. Det er jo ikke så lett for noen. Bf ble jo lei seg han også. Syns kanskje du skal sende han en melding hvor du beklager at du tok ut alt på han, men at sånn og sånn må dere prøve å gjøre det osv og gjøre forventningene dine til han helt klare?.

 

Hvor gammel er Lucas og hvor ofte ser bf han? hvis bf ser han en eller to ganger i uka kan du vel la han begynne å være alene med han kanskje? Så blir det lettere for bf å ta ansvar, så slipper du å irritere deg og så får du littt tid for deg selv? Og så bare be bf ringe deg når Lucas sover, så kommer du hjem da, samme om det er sju eller ti.

[Crazyyyyyyyy:)]

Jeg syns ikke du var urimelig nei! De må jo lære hvordan det er å ha barn de også!!!

Når de har samvær syns jeg ungen skal komme først! Bra du sa ifra!

[Gjest]

Det føles bare ikke ut som om han prøver, avtalen er egentlig at han skal være alene med lucas hjemme til meg, men jeg hadde ingen planer så det ble til at jeg bare ble hjemme, vi hadde vært på butikken smamen og på resturang å spist og ellers hatt en koselig da men jeg var ganske sliten og hadde hodepine, hele dagen var han skikkelig tafatt og lot meg gjøre det meste selv om jeg vet at han kan alt, han har jo trossalt vært alene med lucas flere ganger:S Men det var skikkelig unødvendig av meg å eksplodere slik ja føler jeg, skal sende han en melding å si beklager for det:)

 

Lucas er litt over seks måneder og bf er her med han to dager i uka fast, da er avtalen at han er her fra kl tre og fram til lucas legger seg, men som oftest de gangene han er alene med han ringer han og maser om når jeg kommer hjem fordi han skal ditten eller datten, kanskje noe av grunnen til at jeg eksploderte så ille når han sa at han måtte dra før:S

Men han vet jo at lucas sjelden legger seg spesielt tidlig siden han står opp ganske sent på morgenen..

Ja jeg får bare fortelle han igjen mine forventninger til han som far og omsorgsperson for lucas tror jeg..

Jeg følte meg ganske urimelig, men ordene satt ikke særlig langt inne siden han hele dagen hadde latt lucas ligge å sutre fordi han skulle baaare sende en sms først, baaare snakke i tlf, baaare drikke litt brus først osv og jeg satt å tenkte at herregud lucas kommer faktisk FØR dine behov.. så ja når han kom med den om å dra før.. ja da kom alt på en gang flaut nok:S

 

Ble sikkert litt uryddig dette nå, men måtte bare forklare litt nærmere:)

[Gjest]

Takk for det crazy, fikk litt dårlig samvittighet skjønner du;)

[Anonym bruker]

Som sagt, skjønner deg godt jeg også. Og en sånn utblåsning kommer jo ikke fra ingensteder. Og klart han ikke bare skal ringe deg når han er sammen med Lucas fordi han skal noe annet... Kjente ikke hele historien jeg, men høres jo ut som du gjør alt riktig. Ellers syns jeg uansett det kan bli litt mye å være to foreldre på samme sted, når man ikke er vant til å ha barn sammen. Rollefordelingen er liksom ikke klar. Den som er minst aktiv blir ofte så veldig passiv liksom og den som har oversikt blir lett irritert.

[Gjest]

Du har så rett i akkurat det med irritert og passiv osv, jeg er jo vant til lucas og rutinene er innarbeidet, når han skal gjøre noe går det jo så tregt at jeg hadde rukket å både mate,stelle og legge lucas på den tiden han bruker på å bare lage melken:S Men jeg sier sjelden noe sånn ellers, jeg biter det som oftest i meg for jeg tenker at småting som ikke skader lucas er ikke så farlig, men plutselig så ja.. bare hender det at det renner over til meg å

[Gjest anouschka with Love]

Du var ikke urimelig! Dette er sånn type folk i parforhold-debatten har det omtrent daglig (???).

Klart du må få si ifra! UTEN å ha dårlig samvittighet MED grunn :-), for det trenger du ikke. Det var på sin plass. Ofte er det bedre når pappaene har de alene. Da funker det liksom ikke å sno seg unna. Og når man er mye sammen med andre så knuffer det i blant. Alle veier .

 

Bra han vet hva du mener om saken :-).

[:::) Frøken Velferdsrett]

stilhet og sjokkolade må jo bety at han syntes at det var en del riktige ting i det du sa. jeg syns ikke at du sa noen ting som ikke var sant.

alle har lov til og bli sinte, selv en alenemor.... av en eller rannen grunn så er det ofte mindre greit for oss og bli sinte en andre..

men dette var dråpen som fikk vannet til svare til i å rende over.

 

kansje det er dette som skal til for at han skal ta litt mere ansvar,. kansje han trengte det. jeg syns handlignen hans viste at han i grunn var enig i mye av det du sa og følte seg truffet. det viser jo at han ikke er helt bak mål :-)

[Anonym bruker]

Ja, jeg syns du var litt urimelig. Du kan ikke forvente at han gjør og er som deg. For dere er i helt forskjellige situasjoner. Du er mor, og har Lucas mest. Derfor kjenner du barnet best osv sv.

 

Det er IKKE lett å hele tiden skulle omstille seg mødre, som kun ser situasjonen ut i fra sitt eget ståsted.

 

Ang. det med å komme for sent. Hvorfor kom han for sent? For meg så er dette den eneste grunnen du hadde til å kjefte på han i går.

 

At han lot deg gjøre alt i går, kan du jo egentlig skylde deg selv. Du kan ikke først gjøre tinga, og så klage fordi han ikke gjorde det. Om du virkelig var så sliten som du sier, så kunne du lagt deg inn på rommet ditt og lest i en bok, og latt de være alene. Da hadde bf måttet gjøre det, og han hadde sluppet at du ble sur på han for at selv valgte å gjøre disse tingene.

 

Og så det med mora. Om det vanligvis er så at han pleier å være ute av huset ditt til klokka 21.30, så syns jeg det er helt OK at han kan avtale andre ting etter det. En kan ikke som mor forvente at bf bare går og venter på hva mor bestemmer i forhold til tider han og barnet skal være sammen. Og det å sammenligne med at du er der alltid for barnet er ikke det samme. For jeg regner ikke med at du ønsker at bf skal ha hovedomsorgen? Han er en SAMVÆRSforelder. Og det vil si at de har samvær, ikke hovedomsorg.

 

Og vet du, du har faktisk helt rett. Han vet ikke hvordan det er å ha unge i virkeligheten. Men hvordan skal en far som ser barnet sitt 2 ganger i uka få en føling på det? Han vil aldri forstå de tingene du gjør. Og det må du bare godta. Om du syns dette er urettferdig, dårlig gjort av ha, osv, så får dere ha 50/ 50, da. Så lenge ene parten har barnet kun annenhver helg og 1 ettermiddag i uken som det meste, så vil de aldri kunne vite hvordan det VIRKELIG er å ha barn. Men er det da denne foreldrens sin skyld?

 

Jeg tror mange mødre skulle prøve å sette seg inn i hvordan det er å være kun samværsforelder. For jeg vet at det ikke er bare bare. Ikke at vi sliter også. Men jeg har en bror som har barn sammen med ei. Og vi snakker mye sammen, da jeg også er alene med barn. Jeg prøver å fortelle ham litt hvordan jeg oppfatter ting, og føler. Og han sier at: Jo han skjønner det. Og så sier han noe viktig: Alle andre også skjønner det. Men det er ingen som skjønner hvordan det er å være samværsforelder. Vi fedre (han tror det er flest fedre som er samværsforelder) skal lissom bare stille opp når og på den måten mor forventer. Men som han sier. Jeg er jo meg. Og jeg gjør ting på min egen måte. Samtidig så har han hele tiden en vond lengsel i seg. Han skulle ønske at han kunne være med sønnen sin hver dag, han. Og så sier jeg: ja men da kan du jo bare ringe, snakke med han, osv, osv. Men det gjør visste enda vondere. Så det beste for han er å leve sitt liv utenom sin sønn når han ikke er sammen med ham. Da får han ikke så god tid til å tenke, føle og savne.

 

Jeg hører jo om flere mødre her inne som sier de gruer seg til at barnet skal være borte en helg. Mange fedre får ikke se barnet sitt på en uke. Og da må vi som mødre regne med og godta at de har et liv ved siden av. Hvor vondt har ikke vi det i magen noen ganger, når det blir helt tomt i huset? Kan jo tenkes at bf din HI syns det er godt å komme hjem til mamma etter at han har vært hos deg?

 

Sett deg inn i hans situasjon. Hvordan ville du taklet situasjonen om du kun fikk se barnet ditt 2 ganger pr dag? Og jeg tror faktisk fedre er like så glade i sine barn som vi mødre er. De viser det bare på en annen måte. SOm med andre ting.

 

Jeg har lært utrolig mye av å snakke med min bror. Jeg syns det er så leit når bf ikke ringer på mitt barns bursdag. Han pleier å ringe en dag før og dagen etter. (Mitt barn er nå bare 4 år). Jeg har spurt han hvorfor (vi har fått mye bedre kontakt etter at jeg har hørt litt på min bror). Og han sier det er så vondt å glede seg til å ringe for kun å bli avvist. Barn er veldig mye foreldrenes glede. Sånn vil det alltid være. Og enn så lenge er mitt barn så liten at det ikke bryr seg om pappa har ringt eller ikke. Det viktigste til var at han kom i selskap, og hadde med gave :-) Barn er enkle sånn. Men de hadde snakket sammen på tlf dagen før, og faren ringte på morgenen dagen etter.

 

Og vet dere. Det er helt OK for meg. Så lenge mitt barn ikke bryr seg om pappa har ringt eller ikke, så er det greit. Når barnet blir større, og vil sette pris på at pappa ringer på dagen, så vil far også gjøre det :-) Da vil det bli en gjensidig glede.

 

En skal ikke tro at en vet noe om barns følelser.

 

Og jeg syns du var altfor sær og streng og urimelig. Mest fordi du var sliten og så fikk han skylden. Men det var jo ikke hans skyld i det hele tatt.

 

Det eneste du kunne kjeftet på han for, var at han var for sent ute...... Da burde dere heller ha en fast avtale på klokkeslett.

 

 

[Gjest marie-s]

Det at du ble sint må han vel kunne tåle. Du får si det til han at av og til blir du også sliten og da er det ikke mye som skal til. Jeg er også enig med anonym over her om at man må la de slippe til, ikke gjør ting automatisk. Det er nok en feil vi fort kan gjøre at vi tar alt ansvaret og hopper opp med en gang babyen krever noe, skjer dette igjen når du er der, så gå heller ut eller gjør noe annet slik at han slipper til. Det er nesten som med barn, man må bare la de ta ansvar å prøve av og til, jeg er nok veldig sær slik med sønnen min bl.a. jeg rydder ikke opp etter han, henger opp jakken hans osv. for jeg vet han kan gjøre det, men det kan hande at det ikke skjer når jeg vil det skal skje, men i så fall lar jeg det heller ligge.

 

Kanskje du hadde hatt godt av å gå inn på soverommet og bare lagt deg ned og slappet av eller lest en bok?

 

Når det gjelder det med leggetider så er det nok snart på tide å begynne å snu litt på de, for det er fult mulig. Når sønnen min var 3 år sovnet han klokken 18:30 og kunne fint sove til 8-9 om morgonen. Nå er han snart 6 år og stuper i seng klokken 20. Joda jeg vet ikke alle barn er like, men det fult mulig å snu de tidene litt så kan du også få slappe av litt på kvelden.

[Gjest]

Puh det var langt svar, men jeg ser du har misforstått ett par ting..

Han pleier ikke å være ut av huset halv ti, avtalen er at han skal være hos lucas fram til lucas skal legge seg, når det enn måtte bli.

 

Jeg måtte jo gjøre tingene for han påstod hardnakket at han ikke fikk det til, da kan jeg ikke bare la være heller føler jeg da..

 

Er ikke jeg som har bestemt dager og tidspunkt, det er han og vi har FASTE dager og FASTE tidspunkt når han skal komme og en fast avtale på at det er han som skal stelle og legge han de dagene jeg er her.

 

Det er greit nok at han skulle hjem til moren, men når han visste at han skulle legge lucas (egentlig skal jo ikke jeg være dær engang) så synes jeg han kunne spurt meg om det var greit at jeg la han istedet så han kunne dra litt tidligere, men det at han bare tok det for gitt var dråpen som gjorde sinnet til meg.

 

Jeg var sliten og hadde hodepine på grunn av bf og tullet hans og det visste han, men han bare dro den lengre og lengre.

Det at han ble stille og tilbydde meg den sjokoladen som mortilgunnar sier viser jo at han kanskje var enig i det jeg sa.

 

Men ja jeg innser at jeg var sær og urimelig som kjeftet og var sint istedet for å ta det opp på en saklig måte, og han fortjener en unnskyldning for det absolutt..

 

Og vi HAR som sagt fast klokkeslett og dessuten kan han utenom de faste dagene (som han har bestemt selv at han vil ha) besøke lucas så ofte som han bare vil.. han er alltid den første jeg spør om å være med lucas om jeg skal noe for jeg vet at han gjerne vil.. likevel er det sjelden han kommer..

Så jeg føler meg ikke helt urimelig, selv om jeg ser at akkurat da ver jeg litt urimelig som kjeftet og smelte over at han ville dra tidligere.. men som sagt hadde han bare spurt istedet for å ta for gitt at det var ok..

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg skjønner og ser poenget ditt marie og er faktisk enig selv, jeg prøver å ikke blande meg inn når han skal gjøre ting med lucas, men når han innstendig ber meg er det ikke lett å si nei når lucas sitter å gråter for at han er sulten og barnefar påstår at han ikke får det til:S

Men altså jeg er som oftest borte når han er med lucas så det var bare ett påskudd fra hans side for å få meg til å gjøre det for han og heretter skal jeg sørge for å være borte når han er her.

 

Vi hadde en veldig fin leggerutine, men i det siste (etter jeg la han på eget rom) har han blitt vrang på sovingen.. noe jeg regner med nok går seg til når han blir vant med eget rom for han er egentlig en veldig grei unge på det med å legge seg:)

[-Hengebuksvinet-]

om jeg var over han hele tiden. Det er jo egentlig ganske imponerende at dere har samvær sammen i fem timer, noe som ville blitt syv timer om han kom når han skulle. Og du må jo tenke på at alt blir på dine premisser, noe som sikkert er vanskelig for han. Det er du som kan rutinene, og bestemmer hvordan ting skal gjøres. Mitt barn hadde f.eks leggetid klokka halv ni, fra hun var et par uker. Jeg hadde derfor blitt litt irritert om jeg skulle ha samvær hos en eks, og han hadde lagt opp til at jeg måtte bli sittende hos han til over klokka ti.

 

Synes du virker litt dominerende her, og tror du hadde kommet lenger ved å spille på lag med eksen. Det er ikke din jobb å kjefte på et voksent menneske, ut fra mitt synspunkt høres det ut til at han er både engasjert og interessert. Ta deg heller en tur ut, etter at du f.eks har sagt at nå er det snart tid for grøt. Sånn at eksen får bli kjent med barnet på egne premisser.

 

Når det er sagt, synes jeg det er dårlig at han kommer for sent. Det kan du med god samvittighet si at du ikke aksepterer. Neste gang ville jeg gått ut etter en time, bare for å vise at jeg har annet å bruke dagene på enn å vente på han.

[Gjest]

Takk for svar alle samme, jeg var nok litt urimelig.. men dominerende er jeg langt ifra egentlig altså...

Men leser dere ikke skikkelig hva jeg skrev? Han er vanligvis alene med han og vi prøver å spille på lag, det meste skjer faktisk på hans premisser og han er ikke spesielt engasjert...

[Manhattan skyline]

Jeg leste hva du skrev, og NEI, du var ikke urimelig! Og nå får vi jammen slutte med denne dårlige samvittigheten! Jeg mener han trengte å høre det.

 

Men ett tips: Gå igjennom avtalen dere har flere ganger, gjør den så klar som overhodet mulig, signer papir om så. Gjør den så klar at den umulig kan misforstås.

[winneboo]

Syns dere gjør det veldig vanskelig for dere selv. Hvorfor har barnefar samvær hos deg egentlig? Om du lar han ha barnet hos seg alene så finner han sine måter å gjøre ting på uten at du er der å "overvåker" han. Vi damer er like uerfarne som mennene da barnet blir født men vi alenemødre får mye mer tid sammen med barnet enn far så ikke så rart du gjør alt riktig å han alt galt.

Jeg hadde latt far ha barnet alene så han kan finne sin plass i farsrollen. Men jeg forsvarer han ikke på måten har var på, men jeg syns fedrene burde få litt alenetid med barna. Selv om han virker uinteressert og lat under samvær nå så er det ikke siikkert han er det vis han får ha barnet alene.

[Gjest]

Han har samvær hos meg fordi han nesten ikke kjenner lucas og han bor hjemme hos sin mor med stefar og to små brødre, lucas bare gråter og er usikker mens han er hos dem og de småbrødrene til bf herjer og oier med lucas (lyser i øynene på han med lommelykt feks) og ingen ber dem om å la være, det er bråkete og masse folk så lucas mistrives de gangene vi er der..

Derfor er jeg og bf enig om at han skal ha samvær hjemme hos meg fram til han har fikset seg egen leilighet og har fått kjøpt inn litt nødvendig barneutstyr. Meningen er at jeg skal dra ut å finne på ting mens han er hos meg så de får være alene sammen, var bare den dagen jeg var hjemme.

[noLadyjustME]

aiaiaiai!!!du er ikke urimelig min venn...du vet at jeg har det likt med min Lukas..det er sannelig ikke lett når det føles som du sier om og om igjen hva og hvordan ting kan,skal og bør gjøres, og helst gir det inn med spiseskje hver eneste gang bf er her...nei nei, du har med all rett lov å bli både forbanna og frustrert..Kanskje å hyle å skrike ikke akkurat er lurest eller får deg noen som helst vei, men innholdet er forståelig, og du har rett i at bf i denne situasjonen ikke aner hva det innebærer å være far mer enn det lille han gidder ta seg tid for å komme å se han!Det er ganske så frustrerende å hele tiden gjøre så mye for at deres forhold skal fungere, men sitte igjen med en følelse av å ikke få noe igjen-at barnet ikke får noe igjen selvfølgelig.Enhver mor som vil og ønsker at barnet skal ha retten til å kjenne sin egen far gjør naturligvis ganske mye for at forholdene skal ligge til rette, men det krever sitt fra bf og..men det er tydeligvis veldig vanskelig å forstå for en "stakkars" nybakt far som har blitt "slengt inn i farsrollen" (halvannetår etter er like vanskelig:-D )... I vår tilfelle måtte vi etter flere brudd på muntlige avtaler sette en fast dag som han skulle få se han på.Jeg satt en dag i uken(timer på ettermiddag) til å begynne med for å se om han klarte å overholde dette først og fremst(kommer selvfølgelig til å gi mer hvis det fungerer), blant annet da og komme på tiden både til henting og levering-noe som tydeligvis har vert veeldig vanskelig til nå- og da tar han han med seg noen timer hjem til seg, så får de litt far-sønn-alenetid og jeg litt MEG-KVALITETSTID :-))