Samboeren min vil til legoland...

[Tweak]

...det sa han i går. Og da sa jeg at DA må du produsere først! Jeg nekter å reise til legoland uten barn! Og de vi er tante og onkel til var der i fjor, så det er ingen vits å prøve å få med seg de heller, he he!

 

Han har nok begynt å bli litt varmere i trøya. Får se nå som jeg skal til legen og snakke om pcos, og om jeg får diagnosen, så vil han kanskje være med på å prøve.

 

I går møtte jeg svigermor på bussen hjem, jeg hadde kjøpt meg noen glass som vi samler på, da de var på tilbud, og vi kom inn på at så mye som vi hadde av finservce nå, så var det jo ikke så mye igjen å ønske seg dersom det skulle bli bryllup! (å joda, det er det). Hun vet at jeg ønsker meg både barn og bryllup, og vi ble sittende å snakke om bryllupsplaner hele veien. Blant annet om å gi sambo et spark bak! :-) Vet ikke hvem som skulle ha gjort dette, men mulig hun kommer til å ta en "alvorsprat" med han, he he! Det er kjekt å kunne snakke fritt og åpent med svigermor! Håper at vi alltid vil ha et godt forhold! :-)

 

Men, vi får håpe at det blir både barn og legoland på meg om ikke så alt for lenge nå da! :-)

[Ella-83]

Hei. Jeg har vært i Legoland i Danmark hvert år de siste 5 årene, borsett fra 1 år hvor jeg studerte i utlandet på sommeren. Jeg må si at jeg synes at det er veldig merkelig med folk som drar dit uten barn! Det er helt klart en familiegreie. Du får sette ned foten og si "Dersom vi skal til Legoland, så må vi ha med barn. Det er bare å sette igang :-)"

De første to årene skjønner de jo ikke så mye heller, så de bør nok være 3 år eller eldre dersom de skal få noe ut av det.

 

Vi har hatt med sambos sønn og en venn av han. Tror kanskje at jeg slipper Legoland i år. Nå har han (holdt på å skrive jeg her. hehehe) blitt såpass stor at mange av attraksjonene blir litt kjedelige. Det er nemlig sånn at guttungen får velge hva vi skal gjøre i sommerferien og Danmark og da spesielt Legoland er klart favoritten. Jeg ønsker jo vært år at vi hadde hatt en liten baby med oss også, men men.. den tid kommer vel om ikke så lenge nå. Håper kanskje at jeg er gravid nå til sommeren :-) Og for en gangs skyld har jeg også litt tro på at det vil skje. Men når babyen kommer så vil nok ikke eldstemann til Legoland mer :-( Har sagt til sambo at planlegging har blitt dårlig sånn sett. Vi får to perioder som småbarnsforeldre. Da blir det dobbelt opp med sånne ting som Legoland..

 

Tips til Legoland: Bo på Hotell Legoland. Det er helt genialt og veldig barnevennlig. Man kan gå ut og inn i parken så mye man vil. Det er også badeland der. Hvis man har hund, så er det også ok. Det finnes pirat og prinsesserom som er veldig fine. Disse blir jo booket bort fort, så det er lurt å være tidlig ute.

Det er greit å gå i parken de to første timene det er åpent og rett før det stenger. Midt på dagen er det ekstremt mye folk og midt på sommeren så kan det bli veldig varmt og tett.

[Tweak]

Takk for tips! :-) Det er nok noen år frem i tid, siden han neppe blir klar for barn bare fordi han vil til legoland. Men bare det at han ikke sa i mot meg er jo framgang da! :-)

 

Vi blir tante og onkel til en liten pjokk til sommeren, men det er mest sannsynlig det siste tilskuddet til familien før det er vår tur, siden de har to fra før. Jeg har ingen søsken, men samboeren min har to søstre. Den ene bor i nærheten, men den andre bor i utlandet, så selv om de skulle få flere barn, så ser i de veldig sjeldent. Derfor blir våre barn i realiteten yngst uansett, og det synes jeg er veldig leit... Ønsket at vi kunne "koordinere" litt (selv om det er umulig) slik at våre barn har søskenbarn i nær alder. Men da bør vi jo virkelig henge i! Og helst bli gravid nuh! Dessverre så tenker ikke samboeren min slik. Og han har jo forsåvidt rett i at hva andre gjør og forventer av oss ikke skal bestemme når vi prøver å få barn! Likevel tenker jeg at det hadde jo vært kjekkere for barnet med noen i familien på lik alder, og også bestemødre som er relativt kvikke. (Vi har begge mistet fedrene våre... :-(

 

Har så mange tanker! Det er godtå kunne tømme de litt her på dette forumet! :-)

[Ella-83]

Akkurat det med at vi ikke trenger å få barn bare fordi folk rundt oss gjør det, bruker sambo også å argumentere med. Men som jeg sa til han sist han sa det, så er det ikke derfor jeg vil at vi skal få barn. Det er pga. at det er et genuint ønske jeg har og jeg har ventet i mange år allerede. Det er det jeg ønsker meg mest av alt. Og når jeg vet at to av mine beste venninner planlegger graviditet til sommeren, så hadde det jo vært veldig fint å som du sier "koordinere" det litt. Da svarte han faktisk "Ja vi får se da.."

Jeg er yngst i søskenflokken og mine søstre har allerede fått de barna de skal ha (antageligvis, men man vet jo aldri), så våre barn får nok ingen kusiner eller fettere i samme alder. Sambo har en yngre bror, men han virker ikke som noe "barnemenneske". Det ligger nok langt frem i tid.

Det er koselig med tantebarn da. Jeg har hele fem nå!! Men nå bor vi litt spredt og jeg ser de ikke så ofte som jeg skulle ønske.. Tror nesten at venner blir som en slags familie nr. 2. Jeg har flere gode venninner som jeg har kjent i mange år. Disse ser jeg nok oftere enn de fleste i familien min. Det høres nesten litt fælt ut, men jeg tror at det er vanlig i dagens samfunn. Eller?

 

[Tweak]

He he, nå ser det jo ut til at det kan klaffe med "koordinering" hos dere da! ;-)

 

Jeg er enig i at familie har blitt et utbredt begrep, slik at jeg regner mine venner som MER naturlige å f.eks. invitere i et bryllup enn ALLE søskenbarna mine for eksempel. Vennene mine er en stor del av livet mitt, og jeg verdsetter de noe enormt! :-)

 

Men søskenbarna mine og familien er jo noe spesielt da. De fleste søskenbarna mine er flere år eldre eller yngre enn meg. Det var greit da jeg var helt liten, de ville gjerne leke med meg når vi treftes på sommerferiene. Men i tenåringsperioden så ble det for stor avstand i alder, og jeg ble ensom... Men nå er vi alle voksne, og går utrolig godt overens når vi endelig møtes, en sjelden gang. (Så om det blir bryllup på meg, så må det bi STORT med alle som jeg har lyst til å invitere... :-( Nå ser jeg jo de tross alt mest i bryllup og begravelser, i motsetning til hvert år på sommerferie hjemme hos farmor og farfar i tre uker...

 

Jeg tror nok at jeg vil regne barna til mine venner som et slags søskenbarn til mine barn, om jeg er så heldig å få noen. Men jeg har selv en venninne av mamma som tante, jeg kaller henne tante fortsatt når jeg snakker om henne innad i familien. :-) Jeg tror hun synes det er koselig, hun også! :-)

 

Jeg har sagt til samboeren min ved en anledning jeg også, at det å ønske seg barn er ikke noe som har kommet over natten, men for flere år siden. Ja faktisk ca 5 år, men jeg har holdt igjen siden jeg var student og syntes det hørtes fornuftig ut med "studere ferdig og så jobbe et års tid". Jeg skulle vel ha begynt å bearbeide han før... Det kom som et sjokk på han stakkar, he he.

Men jeg har nå sagt klart i fra til venner og familie (når ikke samboeren min var tilstede) at det IKKE er meg det står på, så ønsker de mer informasjon, så er det bare å spørre HAN og ikke meg...

 

Men de fleste er av den oppfatning av at det er så enkelt å bli enige om å få barn. "Det er jo bare å sette i gang det, det passer jo så bra for dere akkurat nå?" Jadda du...