Hjelp meg vær så snill

[Hviteseil]

Jeg er over 30 og gift med en mann, vi snakker ikke sammen og vi har bare problemer, og når jeg ringer til han å vil snakke med han så låser hans eg helt og han sier ingenting, han er så ustabli, jeg blir gal snart jeg. Noen ganger sier han at han elsker emg andre ganger hater han meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre, mesteparten av tiden vet han ikke hva han vil.. han sier at jeg maser og jeg snakker om igenting og han har ingen interesse i meg heller sier han.. det er sånn peridevis tror jeg.. for noen dager elsker han meg så mye.. så er det andre dager da han hater meg og ikke vil ha noe med meg å gjøre...

 

 

[Gjest]

Familieterapi høres ut som en fin ting her. Dere har nok havnet i feil

spor, og trenger hjelp til å finne veien tilbake... Hvis det var bedre i starten da...

[Hviteseil]

Ja det var bedre i starten, men han vil ikke det heller, han vil ikke snakke med meg, ikke være med meg, ikke høre på meg, ikke noe samlivs terapi... han snakker ikke med meg, han vil ikke, gidder ikke, bryr seg ikke...

 

Jeg elsker mannen min.. og et sted langt der inne vet keg at han elsker meg også...

 

men hva skal jeg gjøre da

 

[Hviteseil]

Jeg prøver desperat å hente inn mannen min til meg og han prøver desperat å komme seg vekk fra meg.. gode råd.. vær så snill

[Håperpåønskebaby]

Må ærlig talt innrømme at det virker som det beste for dere er å gå hver deres vei..

[Gjest]

Skal dere komme noen vei må dere jo prate sammen....enten bare dere eller sammen med en profesjonell...vil han ikke, så er det jo ikke så mye du kan gjøre fra eller til..

[Gjest]

Hm...virker ikke som mye håp å hente her....desverre...

[dritgrei hei hei!]

etter å ha lest dette mener jeg fortsatt det samme.... slipp ham løs. da kommer han kanskje tilbake... det hjelper ikke å jage noen...

 

"if you love somebody, set them free"

 

STING har sunget det, og fler med ham, og det er noe i det. ingen liker å bli fanget eller lurt i fella. Om han vil ha deg så kommer han, om han er fferdig og har ,mentalt gått videre så hjelper det ikke hva vi sier her inne. Du kan jo la ham være i fred inoen dager å se hva som skjer, eller si: "om dette skal fungere har du helt sikkert noen behov, og de må jeg vite om for å kunne tilfredstille dem"... åpen dialog og kommunikasjon, forståelse lytting og ærlighet... men mest av alt tolleranse og rom for den andre. Det er stikkord som gjør det enklere å leve sammen, men har man ikke øvd seg på å ha en god dialpg på ting så erdet litt seint å øve når ting har skjært seg helt...

 

JEg ønsker deg lykke til i alle fall... og er det ikke denne mannen som er den rette så dukker det nok opp en fin en et annet sted.

 

 

[unca]

Uff, jeg synes veldig synd på deg. Jeg tror at et forhold kan komme helt ut av sporet fordi man ikke har tatt problemene alvorlig nok, tidlig nok. Jeg mener at du må foreta deg noe drastisk nå, istedenfor å stå på stedet hvil. Jeg forstår at du elsker han, og muligheten er selvsagt der for at dere kan få ordnet opp. Det er ofte mulig. Men man må prøve.

Du må selv føle hva som er riktig for deg. Det virker som om dette er såpass alvorlig at du må gi han et støkk, og la han også forstå at det er alvor. Han får kansjke velge om han vil prøve å snakke med deg, og løse opp i dette, eller om en av dere bør pakke en bag og bli borte noen dager, inntil dere har fått tenkt dere om.

Vet ikke om dette var til mye hjelp. Men husk at du ikke kan dra lasset alene. Men du har lov til å gi han et støkk, og se reaksjonen hans.