Sterkt og nakent

[Attpåklatten :-)™]

.....eldstedatter har besøk av en gammel venn. En som har bodd her i byen tidligere noen år, men som nå bor utenbys......

En skjønn, vakker, høflig og varsom gutt....

 

Vi satt sent i går/natt og pratet sammen, han, hun og jeg.... han forteller en sterk historie.....en historie om en barndom med narkoman mamma som forsvant da han var 4. Hennes familie er alle rusmisbrukere.....pappan har levd på skråplanet og han endte i fosterhjem som 9-åring. Siden på ungdomshjem.......Har selv tullet med rusmisbruk, men er på rett spor nå og ønsker sterkt å få til noe......Har utdannet seg til kokk og jobber i et anerkjent kjøkken i hovedstaden....

 

Jeg kjenner hjertet mitt blør for dette mennesket..... Her klager vi andre over litt vondter her og der, og at ikke livet alltid blir som vi planlegger. Men hva med et forsvarsløst lite barn, som kommer til jorden med null i bagasjen. Men som får lastet den så full av dritt på så kort tid at det nesten ikke er til å bære!!!

 

Sambo og jeg har snakket masse med ham i dag. Vi har sagt til ham at hjemmet vårt er åpent når det enn skal være. Han viste en ekte takknemlighet idag da vi lagde en deilig brunsj og han takket og takket. Til gjengjeld ville han lage middag til oss!!! Hallo, han er 18 år!!

 

Da datteren min og en annen venn spurte om de skulle stikke en tur på et shoppingsenter i nærheten, ble han usikker. Han er så redd for å møte noen fra den gamle gjengen, som han har brutt ut av.....stakkars menneske.....Jeg sa han kunne være sammen med oss om han ville. Så sier de to andre. Vi er der. Vi er der for deg. Om det blir vanskelig så går du mellom oss hjem igjen..... Jeg kjenner meg rørt. Og berørt. Av skjebner. Av sterke ting. Her råder ingen illusjon eller tillært livsgrunnlag. Her råder kun harde fakta og en sviende virkelighet... Et helt uskyldig lite barn, som blir voksen så altfor tidlig. Han feiret jul for første gang på 7 år, sammen med en far som var ute av fengsel og farmoren sin......

 

Hjertet mitt blør........jeg kjenner at jeg så gjerne skulle bidra mer for de som trenger det....følelsen av utilstrekkelighet blir så enorm. Så mange der ute som ikke har noen..........

 

Samtidig blir takknemligheten for det jeg selv har fått i livet så stor......

 

Jeg har igjen kjent sterkt på hvordan det er å være menneske på jord....et bittelite menneske på en diger jord....

[Plutseliten :)]

Sterk historie,og en påminnelse om at det desverre er mange barn og unge som sliter med sine rotløse oppvekster.

 

Disse løvetannbarna er så sårbare,og de har en bagasje som gjør at de blir usikre og ofte skeptiske til vennlighet og medmennesklighet.

 

Godt han kan åpne sekken og føle seg trygg hos dere!

 

Klemmer

[dritgrei hei hei!]

Det vanker sterke og flotte og nære historier når man er så flink til å åpne huset sitt som det dere er! DEt er ikke mange som gjør det, og dere får betaling i at ungdommene viser dere tillit, og involverer dere i sitt eget... klart det er strekt og flott!

[Attpåklatten :-)™]

Ja vet dere hva....det er en stor gave vi får. Vi lærer om den brutale virkeligheten, på en helt annen måte enn om det f eks hadde vært jobben min jeg møtte ham gjennom..... Her er han et menneske på helt lik linje. Verken mer eller mindre.....og det sa han noe om:-) Det er fint å høre at bare det å lytte, uten for mange formaninger eller hevede øyebryn, kan være med å hjelpe bittelittegrann.... Tenk så utrolig vanskelig det må være å fortelle historien sin. Han har sikkert blitt møtt av skeptiske mennesker hele livet pga bagasjen sin......det er grusomt....

 

Hjertet mitt banker nok litt ekstra for de som ikke har det så greit....sånn har det igrunn alltid vært....og ikke den verste egenskapen jeg har kjenner jeg.

Dette gjør noe med meg som menneske kjenner jeg....

 

Han har spurt om det er greit at han er her hele helgen, og så klart det er greit! Vi har plass til et nytt familiemedlem vi:-)

 

Og det å ha ungdom rundt seg er en stor ting. På godt og vondt. Og utrolig lærerikt!

[Karomamma]

For noen fine ord å lese, Attpåklatten! Du er utrolig god til å formidle og sette ord på tanker om livet, skjebner og egen (u)tilstrekkelighet...

 

Jeg har tenkt mye på hvordan jeg kan hjelpe dem som ikke er på solsiden hver dag... Føler alltid at jeg burde ha gjort mer, deltatt både i det offentlige rom og på privaten. Det er vår plikt å bidra, men ikke så lett å finne den praktiske løsningen alltid. Jeg vet at jeg har funnet en måte å hjelpe på, en "tjeneste" som ikke passer for alle... Det viktigste er å møte andre mennesker med raushet og et åpent hjerte. Som du sier, er det noen ganger nok å bare lytte. Så flott at han kjenner mennesker som dere, Klatten!!

 

Klem til dere og til den unge gutten

[Attpåklatten :-)™]

Takk for det Karomamma:-)

 

Stakkars gutten har fått spysjuken nå, så her er det ikke huskestue, men sykestue. Ligger litt strødd rundt kan du si:-)

 

Og da er det kjekt å kunne sette seg og dibbe litt mellom medusinutleveringer og bøttetømminger.............................jippiii:-)