Har noen av dere opplevd noen fedre...

[Sognerosa]

...som har "angst" for å være alene med barna? Jeg tror min samboer har det. Som når jeg skal på undervisning eller ønsker å gjøre noe for meg selv, ender jeg alltid opp med at (minimum) minstemann blir med meg. Han er snart 1 år nå og jeg har slutta med amming på dagen fordi han skal begynne i barnehagen snart. Samboeren min er arbeidsledig og for det meste hjemme. Jeg er deltidsstudent, og føler at det begynner å bli plagsomt å ta med minsten på forelesningene nå. Det er bare viss mamma kan ha han at jeg får fred under forelesnigene. Å dra ut på kvelden etter at barna har lagt seg får jeg heller ikke gjøre uten at mamma stiller som barnevakt. Hva gjør man når far har "angst" for å være alene med barna?! Forslag?!

[Gjest]

Hva sier han selv da? Hadde aldri i verden tatt med gutten med på forelesing når faren var hjemme. Hadde tatt hele dagen og brukt tiden på biblioteket. Han trenger jo hjelp, eller er han lat?

[Tommage♀♂]

Mitt forslag er å bare hoppe i det. Han er pappaen deres, og må lære seg å passe sine egne barn. Jo før jo bedre! Si fra at du drar på forelesning alene, så er barna hans ansvar. Herrefred, han er en voksen mann som går hjemme hele dagen, da er dette det minste han burde klare!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg husker blikket i fars øyne første gang han skulle ta han med hjem til seg alene . men når er jo dette med barn det samme som mye annet. man må bare hoppe i det.

jeg tror nok det er en del kvinner som har en uggen magefølelse når de tar med seg nurket hjem fra barsjel også....

 

du får tvinge han så går det kansje bedre?