Ingen som jobber med eller har peiling på ungdomspsykiatri?

[Anonym bruker]

Jeg trenger hjelp!

Broren min er 17 år og er alvorlig syk. Han lider av asbergers (mild form for autisme) og er alvorlig deprimert med bl.a. psykoser.

For 2 år siden planla han å skyte mange barn på ungdomsskolen han da gikk på, og seg selv, og hade til og med stjålet haglen til min far. Vet ikke hva som hadde skjedd hvis ikke det var for at jeg oppdaget selvmordsbrevet han hadde skrevet på dataen.

Han ble innlag, men sluppet ut igjen kort tid etter (2 uker) med nye medisiner og nytt "psykiatrisk opplegg", noe jeg reagerte sterkt på.

De sa han var "frisk nok"!

Det har gått noenlunde bra, han går på en spesial-videregående og får tett oppfølging av psykolog og psykiater.

Men for en uke siden tok han en haug med piller og måtte pumpes, våknet ikke skikkelig før 3 døgn senere. Må slipper de han ut igjen på fredag, da skal han hjem og bo hos min mor som har fått magesår og nettopp har vært innlagt selv pga. selvmordsplaner! Jeg er sikker på det kommer til å ende med at begge dør, og skjønner ikke at det er forsvarlig hverken overfor ham, min mor eller samfunnet!

De sier de ikke kan holde ham mer enn 10 dager fordi han ikke blir friskere selv om han blir en uke, måned eller et år til, at han er som han er uansett...Men jeg synes de kunne hatt ham LITT til! De sier lovene er sånn...

Og de kan ikke legge ham inn på psykiatrisk fordi han ikke er voksen...

Mamma og pappa er fortvilet, mener han ikke er frisk nok til å slippes ut, men helsevesenet kan visst ikke ta ansvaret, og det forstår jeg bare ikke! De gambler jo med livet hans... Er det virkelig ingenting de kan gjøre?

Det Må vel finnes en bedre løsning enn at han skal bo hos min mor...?

Er det noen som har peiling på dette styret her, som kan foreslå et bedre alternativ?

Finnes ikke det noen slags institusjon (utenom barnevernet) som kan passe på psykisk syke ungdommer døgnet rundt, der de kan være over lengre tid?

[Anonym bruker]

hei...tragisk situasjon din familie er i. Det finnes institusjoner for barn med psykiske lidelser, men dessverre veldig få. Men jeg tror alle ligger innefor barnevernets regi. Det er ingen uting at det ligger under barnevernets regi. Dem skal ta vare på barnet, når foreldre ikke kan eller makter å ta seg av det. Det vil nok være slik i din families situasjon. Å ha et barn med psykiske lidelser krever så inderlig mye av resten av familien, og da er det viktig å ta all hjelp man kan få, hvis man bare får det. Dere burde kontakte barnevernet og trygle og be om det dere kan få. Det finnes akuttinstitusjoner som kan brukes til et fastere og bedre tilbud opprettes. Noen akuttinstitusjoner er veldig bra og, de kartlegger og legger planer videre for hva som skal skje. Jeg har aldri jobbet med barnepsykiatri, men er utdannet barnevernspedagog. Så jeg vet hva som kan finnes, men veldig lite om ka som reelt finnes og hvordan samfunnet egentlig fungere. Men det var ingen andre som har svart deg, så... Håper dere får hjelp. Det er belastende å være pårørende som deg.

[Anonym bruker]

Takk for svaret! Jeg får kontakte barnevernet og høre med dem da kanskje. Mine foreldre vil nok ikke det, de vil jo helst ta vare på ham selv og ikke "sende ham vekk" som de sier...De vil ikke "sette ham i fengsel", men jeg synes det er bedre med fengsel enn døden jeg da!

[wilmina]

Hei.

En bekjent av familien som også har diagnosen asbergers fikk endelig hjelp ved å endre på kosten sin. Han fikk hjelp hos Balder klinikken i Oslo. Så lenge han holder seg unna bla mel og sukker så har han en helt annen ro i kroppen.Han hadde store psykiske problemer, men nå fungerer han veldig bra, bor i egen leilighet og er en roligere person så lenge han holder seg til dietten sin og gjør noen avslapningsøvelser et par ganger om dagen. HAn er for meg et levende eksempel på at det man spiser kan gi store atferdsmessige og psykiske utslag.

Jeg har ikke tro på at institusjoner vil kunne gjøre en med asbergers godt. Tror også det er viktig å få bygd opp et sosialt nettverk, noe kommunen evnt kan bistå med. Han vil også ha krav på en individuell plan som kan koordinere tjenestene rundt han. Be om møte med kommunen hvor du ber om at det settes ned en ansvarsgruppe rundt broren din og at dere utarbeider en slik plan hvor det bla beskrives kortsiktige og langsiktig mål samt hvem som har ansvaret for at det gjennomføres. Viktig at broren din blir en aktiv deltager i prosessen.Jeg tror på bedre resultater ved å fokusere på mulighetene istedet for begrensningene. Jeg tror også at et institusjonsopphold vil kunne bidra til å sykliggjøre broren din framfor å hjelpe han. Asbergers er noe han vil måtte leve med hele livet, utfordringen er å lære han til å leve med det. Hva legger han i en meningsfylt tilværelse? Hvordan kan han oppnå det og hva kan han og andre rundt bidra med? Slike spm kan en ansvarsgruppe drøfte.

Uansett så ville jeg tatt kontakt med Balder klinikken i første omgang.

Lykke til. Klem

[Anonym bruker]

Det hørtes jo veldig interessant ut, og jeg har mailet det du skrev til min far så han kan se på det. Tusen takk :-)

Jeg er bare så redd for at det skal skje noe forferdelig, og går nesten og venter på at det verste skal skje...

[wilmina]

Jeg håper dere kan få hjelp. Det er ikke lett å stå som pårørende og føle seg maktesløs ovenfor den man er glad i. Det er også viktig å ta vare på seg selv i alt dette. Masse lykke til!

Klem : )

[Anonym bruker]

Tusen takk! Prøver jo å konsentrere meg om min "nye" familie, samboer og vår 6 uker gamle sønn, og glede meg over det, men er redd for at noe skal skje som ødelegger livene våre...

[wilmina]

Dersom du vil så kan jeg sjekke om muligheten for å formidle kontakt med de jeg kjenner som har vært igjennom mye med sin bror som også har asbergers. ? Du kan kanskje ta kontakt på min profil?

[Anonym bruker]

Når han er 17 år kan han bli innlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk sykehus, men også på voksenpsykiatrisk sykehus, det kan skje ved tvang eller frivillig. Tvang er dersom han er psykotisk eller farlig for seg selv eller andre. Jeg synes du skal ta kontakt med behandlerne hans og fortelle din bekymring og høre hvordan de tenker. Asberger eller annen autisme blir en ikke frisk fra, det er ikke en sykdom, men en type på en måte. Det er stor ressursmangel i det psykiske helsevesnet, så av og til begrunnes utskrivelser med at man ikke har mer å gjøre, mens det egentlig er at en ikke har mer tid ele plass til personen. Det e ikke de som da gambler, men politikerne som vel vet at behandlingstilbudet er altfor, altfor dårlig! Det lønner seg å ikke gi seg, men mase for de du bryr deg om. Lykke til!

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Takk for det, jeg skal tenke litt på det. Pappa skal sjekke med Balder nå, og fikk vite i dag at broren min kan bli litt lengre på sykehuset likevel. Lovene var visst ikke så strenge likevel, som du anonyme under her skrev :-)

Jeg hadde jo egentlig følt meg tryggest hvis han fikk plass på institusjon, hadde følt at han ble passet på da, men samtidig forstår jeg jo at det kanskje ikke er så bra det heller. Vil jo gjerne at han skal klare seg i samfunnet og få være hjemme, men ikke hvis det sliter ut min mor.

Han har visst en sånn ressursgruppe med folk fra kommunen, psykolog, psykiater, foreldre og skole, men det virker jo ikke som det har hjulpet foreløpig.

Det som hadde hjulpet var visst han fikk noen venner, det har han jo ingen av, men det er jo vanskelig slik som han er. Hører med til historien at han ble mobbet og omtrent banket masse på ungdomsskolen også (derfor han fikk psykose og skulle skyte alle sammen), så han liker ikke så mange andre enn familien.

Men tusen takk for alle svar og for at dere bryr dere, jeg har fått masse og tenke på!

Og til deg anonyme igjen: Jeg skrev et brev til sykehuset i går om hvordan jeg følte det og hva jeg er redd for om han slipper ut... Jeg vet ikke om de har lest det, men håper at de tok det med i betraktningen kanskje da de bestemte i dag at han får bli der litt lenger...