Gå til innhold

hva skal jeg gjøre?:/


Anbefalte innlegg

Skrevet

hei.. jeg er en jente på 19 år og venter min første. problemet mitt er at jeg og barnefaren ikke bor sammen. vi bor på hver vår kant av landet..planen var å flytte sammen til ungen kommer som blir i slutten av mai. Har kranglet endel:/ han flytter kun hit viss han får all permisjonen, så han slipper å søke ny jobb , til han finner ut om han trives. men jeg har lyst å ha den selv, er d egoistisk? i tillegg har jeg kun en deltidsjobb , har ikke noe fullført utdanning. noe som han har. så sitter me alternativet flytte til andre kanten av landet, der jeg ikke kjenner andre enn fam hans el gi han all permisjonen og begynne å jobbe rett etter fødselen :( noen som har noen råd å gi?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva med ammingen da? Hva sier han til det? DU burde ha minst et halvt år hjemme for å fullamme. Det ver egentlig ganske egoistisk av ham med det i tankene..Han burde tenke litt mer langsiktig, han trenger jo jobb uansett om han flytter nedover?

Skrevet

han sier at jeg kan pumpe meg, men tror d blir stress i lengden:( han trives så godt i jobben sin og vil ikke si den opp før han finner ut om han vil bo her. vet ikke hva jeg skal gjøre. har uansett ikke lyst å være alene mor

Skrevet

Hvor stor prosentdel jobber du da?

Du har jo krav på en time ammefri i løpet av en arbeidsdag?

Skrevet

de første seks ukene er dine uansett... ellers så kunne dere møtes på halvveien kanskje... han kan jo ta to uker permisjon rett etter du har født og ferie eventuellt.. det vil bli mye styr hvis du skal jobbe heltid når babyen skal ha mat hver 3 time..

Skrevet

Ikke for å være frekk. Men vil du seriøst ha en så egoistisk fyr?? hva med å flytte oppover til han da??

Skrevet

han mener jeg er det siden jeg har "minst" å tape på å flytte. han har så masse greier der borte. det største prob me å flytte til han blir å være vekke fra fam, og itillegg ta seg en liten baby. vet jeg hadde fått masse hjelp fra mamma og sånn her

Skrevet

Beklager at jeg er så rett fram, men dersom dere krangler om dette nå og ikke klarer å møtes på halvveien (slik at begge kan føle at de får litt sin vilje igjennom), ja da tror jeg ikke dette forholdet kommer til å vare uansett. Hvis en av dere føler at dere må ”gi etter”, så kommer det til å sette sitt preg på forholdet. Det er jo ikke noe positivt.

 

Det er mye arbeid med å ta seg av en liten baby. Ikke alle sover natten igjennom før de er blitt flere måneder gamle, men må ha mat hver 3. time. Å skulle pumpe seg på morgenen, for å så stable seg på jobb dødstrøtt er ikke særlig lett.

 

Å pumpe seg til hvert måltid tar dessuten ganske mye tid. Så jeg vil anbefale at han kommer til jobben din slik at du kan amme. Dessuten bør kjæresten din være klar over at han også kommer til å bli litt isolert når han er hjemmeværende med en liten baby – det er ikke bare å reise hjem til mor dersom han mistrives.

 

Skrevet

Huff, stakkars deg som har rota deg borti en så egoistisk fyr...!! :-(

Hvis han krever all permisjonen for at han ikke ha jobb synes jeg han ikke tenker lenger enn nesa rekker.

Jeg ville aldri i verden ha involvert meg mer med en slik "kjæreste", det finnes masse andre bra fisker i havet!

Det viktigste for deg er jo å ha tryggheten med familien din rundt deg, venner og nettverket ditt, samt at du og bebisen kan være sammen og bli kjent disse månedene du kan være hjemme. Husk; denne tiden får du aldri tilbake!

Jeg ville ikke ha flyttet til han heller, tror nok ikke du kommer til å trives like godt der som hjemme i din egen by/sted. Det kan bli rimelig ensomt å sitte hjemme alene der med babyen uten venner og familie også.

Nei, glem han der, selv om det er barnefar.....Hvis han har den holdningen er han ikke verdt der.

I såfall skal dere begge elske hverandre høyere enn himmelen for å si det sånn...

 

Skrevet

Synes han høres alt for egoistisk ut. Aner han hvor sliten du kommer til å være etter fødselen? Hva er det som gjør at han liksom fortjener hele permisjonen? Han høres ut som en latsekk spør du meg. Jeg ville mye heller vært alenemor enn å dratt på meg en sånn en.

Skrevet

Enig med de over her.. EGOIST det er det han er. Du får rundt 20 000.- utbetalt ved å være alenemor og ikke jobbe!!! Hvis han ikke er hypp på å skaffe seg jobb så hadde jeg ikke giddi. Vær så snill å ikke vær "tjukk i hue" han har tydeligvis tenkt til å utnytte deg og desverre har ingen av dere greie på hva det vil si å ha barn hvis dette er et tema!! Beklager men dette er ikke noe å basere et forhold på...for en dust han er!!Hvis han elsker deg så hadde han vel ikke oppført seg sånn!!og pumping...hahahahaha lykke til med den hver tredje time.

Skrevet

Dette var en lei problemstilling. Tap/Tap tap aa beholde denne mannen som ikke virker helt riktig skrudd sammen. Har en fot I dora I tilfelle han ikke trives? En mann vil vel ha en jobb aa staa paa egene bein vel, ikke snike til seg sin egen og morens permisjon... Han taper en jobb han trives I hvis han flytter til deg, du taper familien din om du flytter til han. Barnet taper kjernefamilien om dere ikke flytter sammen. Man maa av og til brenne noen broer for aa bygge noen nye. Hadde jeg vaert deg hadde jeg flyttet til han tror jeg. Provd aa bygge min familie der. Nye venner kommer, men det tar tid. Svangerskapspermisjonen hadde jeg brukt til aa se meg om etter full jobb eller fulle studier.. For saa lenge han er en mann som har bevist at han har en fot I dora hadde jeg nok sorget for mitt eget og barnets sikkerhets nett. Ps du klarer helt sikkert kjempeflott aa vaere alenemor ogsa. Lykke til.

Skrevet

Uff.. Han høres no ikke helt godt ut.. unnskyld! Men det jeg ville si er : DE 3 FØRSTE MND i permisjonen er FORBEHOLDT MOR!!

 

Du kan no sjekke på sidene til nav :)

 

Lykke til

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...