Jeg klarer ikke være streng nok!

[Lille lille]

Gutten min er 2 år og 2 mnd, og trasser veldig for tiden.

Problemet er at jeg ikke klarer å kjefte hardt nok på han. Leste et innlegg på skreavlesiden her, om at man ikke skal heve stemmen. Erfaringsmessig hjelper det dårlig å snakke til min sønn i en rolig tone, hvis vi skal irettesette han.

Ekwesempel: I går lekte han med en plast-hammer, og hamret i vei overalt. Begynte å skulle slå meg i hodet, og synes det var uthyre festlig. Jeg sa flrst i en rolig tone at "Nei, det er ikke lov", men han bare lo og fortsatte. Gjentok det noen ganger, uten at han hørte. Til slutt måtte samboern min heve stemmen veldig og løftehan og "riste" han. Da begynte han å hylgrine, men sluttet selvfølgelig.

Samboern min og jeg hadde en lang diskusjon i går kveld, der han mener at jeg ikke tar sønnen vår hardt nok, at han ikke repsekterer meg og at det ikke gjør noe at han taes hardt, mens jeg gjerne vil unngå hylgrining, og full baluba. Er jeg for snill?

[Sweet caramel]

Du er alt for snill ja, og din samboer for streng! For det første, så syntes jeg at det er ikke riktig å riste et barn! For det andre, han skal ikke blande seg inn som han her gjorde, det er din 'kamp'.

Jeg syntes at du skal kunne heve stemmen til barnet ditt, men ikke skrike eller rope. Hvis det å prate rolig ikke hjelper, så mener jeg det er lov å si med bestemt stemme og litt hevet, at nå er det nok.

 

Dette var min mening iallefall!

 

Lykke til med sønnen din:-)

[Lille lille]

Takk for svar. Du har rett. Jeg må gjøre det klart hvem som er sjefen, men hva gjør man hvis det ikke hjelper å heve stemmen?

[Sweet caramel]

Som siste utvei hos oss, tar vi i bruk time out. Mitt råd er å plassere han et sted som er kjedelig, (soverommet deres feks) og la han sitte der noen min alene. I begynnelsen må du kanskje være der sammen med han, og da er det viktig å ikke prate, bare si hvorfor han, og når du ser at det faktisk hjelper, be han si unnskyld, så kan han få gå. Hos oss funker det veldig!

Det viktigste jeg har lært i min rolle som mamma, er å være konsekvent! Sier jeg noe, så MENER jeg det, og slik blir det. Det har resultert i at barna ikke maser når jeg først sier nei, pluss at de stoler 100% på meg når det gjelder alt annet! Jeg tenker meg alltid om før jeg sier nei, sånn at det ikke blir nei til alt..! Det er mange kamper jeg velger å ikke ta, for heller å vinne de kampene jeg tar. Hvis du skjønner hva jeg mener. Ikke like lett å være mamma alltid, men prøv å finne det som er bra for dine barn i deres hjem:-)

[SusieQ]

Når gutten min gjør sånne ting som jeg ikke liker. Sparke,slå el. lign. så pleier jeg å gi han to muligheter til å slutte når jeg ber han om det. Hvis han ikke slutter da så sier jeg at "dette liker jeg ikke, hvis du gjør det en gang til så går jeg" Hvis han da gjør det en gang til så går jeg til et annet rom og overser han. Når han da kommer gråtende så setter vi oss sammen og prater om det som skjedde og hvorfor mamma ble litt sint. Nå slutter han med en gang når jeg truer med å gå

[Anonym bruker]

Susie, syntes det er litt groteskt at du truer med å forsvinne hver gang han gjør noe galt?

Han blir jo en veldig usikker og redd gutt, stakkar..

 

Nei, her hos oss skal barna vite at vi er det for dem, på godt og vondt!

 

Ville ikke kritisere deg og din oppdragelse, (deg om det) men si at jeg vil ikke benytte den metoden på mine barn..

 

(Velger nå å være anonym for jeg liker ikke å kritisere andre, men dette følte jeg at jeg måtte kommentere...)

[Anonym bruker]

Også en liten kommentar herfra; jeg synes det er helt greit at man signaliserer at man ønsker å forlate situasjonen, hvis man blir slått, sparket e.l. Noen barn slår og sparker kanskje ikke noe særlig, andre gjør det ofte og hardt. Og det er faktisk ikke greit! Mulig at barnet prøver å uttrykke noe dypt og følsomt, men når man er nærmere tre enn to år, burde man klare å vise det på en annen måte.

[Anonym bruker]

Nå syns jeg det er litt drøyt å bruke ord som groteskt i denne sammenhengen. Hun truer jo ikke akkurat med å forlate huset, men går kun inn i et annet rom i huset. Barnet følger jo gjerne etter, og da snakker de sammen om situasjonen. Det er ikke snakk om å stenge barnet ute av dette rommet heller. Til tider så gjør jeg dette selv også, og jeg har en meget trygg og uredd gutt:)

[___]

Avhengi av alder, men her hjelper det å ta fra henne leken og sette henne bestemt ned i et annet rom. Hvis hun kommer tilbake og fortsetter kastes leken eller legges på loftet for noen uker. Det hjelper. (får en advarsel om at det vil skje først)

[Anonym bruker]

bare fortsett med å si nei,med å ha øyekontakt med han hele tiden-å hold maska,ikke minst.For ser han at du viser antydning til smil så hjelper det ingenting:) han gir seg til slutt,etter min erfaring tok det en liten stund,men de lærer av det å han skjønner at DU er sjefen å ikke han.Holder han på-bare forstett med å si nei,så gidder han ikke mer!å skjønner at du er sjefen..

[kaylinn]

Ser det er en del som har svart og vil dele sine erfaringer,

og en del praktiserer time-out.

Jeg har 2 jenter på 2 og 5 år, og den minste tar veldig etter

den største, så d er en del kamper her i huset.

Det som hjelper oss veldig, er at hvis d oppstår en uønsket

adferd, sier vi ifra at det ikke er lov, eller at vi ikke aksepterer

slike ting, på en vanlig og rolig måte. Hvis det gjentar seg, teller vi

til 3, å hvis barnet ikke har satt seg ned, eller roet seg ned

til da. Må det gå i gangen å sitte på en stol i så mange minutt

som tilsvarer barnets alder. Pleier å stille matklokken, slik at den

ringer når tiden er ute. Går da å spørr om hun vil si unnskyld og komme

inn igjen. Det kommer til å bli ett helvette de første gangene, da barnet kommer til å prøve seg flere ganger.

Det gjelder å være konsekvent, og hver gang barnet går fra stolen,

gangen eller hvor dere har plassert det, så stilles klokken

tilbake til start...

 

Lykke til

[Kjeksa]

Barn treng konsekvenser. Det eneste som nytter her i hus. Når han holder på sånn ( som min også er flink til hehe) så fortell han at hvis han gjør det ei gang til så tar du den fra han eller setter han i trappa eller et eller annet. og GJØR DET om han gjør det en gang til

 

kjefting og smelling hjelper svært sjeldent.....

det du også kan gjøre er å gi barnet to valg.....du kan velge om mamma skal ta fra deg den så har du ikke noe å leke med, eller om du skal få beholde den og leke fint... da "får barnet valget" og det føler med en gang de får bestemme litt

 

lykke til

[Kjeksa]

ja, barn trenger konsekvenser. Når han holder på sånn ( som mi også er flink til hehe) så fortell han at hvis han gjør det ei gang til så tar du den fra han eller setter han i trappa eller et eller annet. og GJØR DET om han gjør det en gang til.

 

kjefting og smelling hjelper svært sjeldent.....

det du også kan gjøre er å gi barnet to valg.....du kan velge om mamma skal ta fra deg den så har du ikke noe å leke med, eller om du skal få beholde den og leke fint... da "får barnet valget" og det føler med en gang de får bestemme litt

 

lykke til

 

 

[Lille lille]

Takk for mange svar!

Vi har nå hatt en opplevelse / erfatring, som heg gitt resultater. Noen dager etter at dette med hammeren skjedde, ville han ikke skifte bæsjebleie. Han nektet plent å legeg seg ned, eller stå stille. Da ble jeg til slutt ordentlig, ekte sinna. Jeg oppførte meg "kontollert", men tok tak i han og tvang han til å ligge stille for å få skiftet bleie, samtidig som jeg sa at "nå er det nok", og "nå er mamma sinna!". Han forstod tydeligvis godt at det var alvor, så rett etterpå kom han opp i sofaen til meg og sa "Nå er ikke mamma sint mer", og da forklarte jeg han hva som hadde skjedd, og at hvis han ikke hørte på hva jeg sa, kunne jeg bli sinna.

I ettertid, hvis han begynner å oppføre seg sånn igjen, har jeg bare sagt at "Hvis du ikke gjør sånn og sånn ( jeg velger mine kamper), blir mamma sint igjen. Han husker tydeligvis hvor sint jeg var, og skjønner at hvis han oppfører seg bra, skjer ikke det igjen.

Mulig noen her ikke er enig i denne fremgangsmåten, men jeg føler at jeg har satt meg i respekt, og vi har en mye bedre hverdag.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du hever stemmen for ofte har dette ingen effekt. Jeg tenker heller at du skal gi han 2 advarsler med streng og bestemt stemme, men ikke sint og høy. hvis han ikke hører så tar du (i dette tilfellet) hammeren fra ham og setter han ned fra fanget ditt. Hvis du gjør dette hver gang, lærer han til slutt at mamma gir 2 advarsler og etter det er det ikke noe diskusjon. Fjern han vekk fra situasjonen fysisk. Du vil sikkert få store reaksjoner fra ham i begynnelsen, han er 2 år og i beste trass alder:) men det er bedre å ta noen kamper nå enn å få en gutt som blir verre og verre jo eldre han blir og som lærer at han kan gjøre som han vil. Hvis du sparer å heve stemmen til de situasjonene hvor det virkelig er fare på fære er dette også effektivt. Jeg vet akkuat hvordan du har det! har en jente som er like gammel som din sønn, og uansett så skal de i denne alderen trasse, de skal finne ut hva de får lov til og ikke, og de vil frigjøre seg fra mamma og pappa og bli mer selvstendig! høres ut som gutten din er en sunn og oppegående gutt! håper dette hjelper deg noe, lykke til!