Noen som jobber i helsevesenet/ungdomspsykiatrien?

[Anonym bruker]

Jeg trenger hjelp!

Broren min er 17 år og er alvorlig syk. Han lider av asbergers (mild form for autisme) og er alvorlig deprimert med bl.a. psykoser.

For 2 år siden planla han å skyte mange barn på ungdomsskolen han da gikk på, og seg selv, og hade til og med stjålet haglen til min far. Vet ikke hva som hadde skjedd hvis ikke det var for at jeg oppdaget selvmordsbrevet han hadde skrevet på dataen.

Han ble innlag, men sluppet ut igjen kort tid etter (2 uker) med nye medisiner og nytt "psykiatrisk opplegg", noe jeg reagerte sterkt på.

De sa han var "frisk nok"!

Det har gått noenlunde bra, han går på en spesial-videregående og får tett oppfølging av psykolog og psykiater.

Men for en uke siden tok han en haug med piller og måtte pumpes, våknet ikke skikkelig før 3 døgn senere. Må slipper de han ut igjen på fredag, da skal han hjem og bo hos min mor som har fått magesår og nettopp har vært innlagt selv pga. selvmordsplaner! Jeg er sikker på det kommer til å ende med at begge dør, og skjønner ikke at det er forsvarlig hverken overfor ham, min mor eller samfunnet!

De sier de ikke kan holde ham mer enn 10 dager fordi han ikke blir friskere selv om han blir en uke, måned eller et år til, at han er som han er uansett...Men jeg synes de kunne hatt ham LITT til! De sier lovene er sånn...

Og de kan ikke legge ham inn på psykiatrisk fordi han ikke er voksen...

Mamma og pappa er fortvilet, mener han ikke er frisk nok til å slippes ut, men helsevesenet kan visst ikke ta ansvaret, og det forstår jeg bare ikke! De gambler jo med livet hans... Er det virkelig ingenting de kan gjøre?

Det Må vel finnes en bedre løsning enn at han skal bo hos min mor...?

Er det noen som har peiling på dette styret her, som kan foreslå et bedre alternativ?

Finnes ikke det noen slags institusjon (utenom barnevernet) som kan passe på psykisk syke ungdommer døgnet rundt, der de kan være over lengre tid?

[Anonym bruker]

Hjelp...

[wilmina]

Hei.

En bekjent av familien som også har diagnosen asbergers fikk endelig hjelp ved å endre på kosten sin. Han fikk hjelp hos Balder klinikken i Oslo. Så lenge han holder seg unna bla mel og sukker så har han en helt annen ro i kroppen.Han hadde store psykiske problemer, men nå fungerer han veldig bra, bor i egen leilighet og er en roligere person så lenge han holder seg til dietten sin og gjør noen avslapningsøvelser et par ganger om dagen. HAn er for meg et levende eksempel på at det man spiser kan gi store atferdsmessige og psykiske utslag.

Jeg har ikke tro på at institusjoner vil kunne gjøre en med asbergers godt. Tror også det er viktig å få bygd opp et sosialt nettverk, noe kommunen evnt kan bistå med. Han vil også ha krav på en individuell plan som kan koordinere tjenestene rundt han. Be om møte med kommunen hvor du ber om at det settes ned en ansvarsgruppe rundt broren din og at dere utarbeider en slik plan hvor det bla beskrives kortsiktige og langsiktig mål samt hvem som har ansvaret for at det gjennomføres. Viktig at broren din blir en aktiv deltager i prosessen.Jeg tror på bedre resultater ved å fokusere på mulighetene istedet for begrensningene. Jeg tror også at et institusjonsopphold vil kunne bidra til å sykliggjøre broren din framfor å hjelpe han. Asbergers er noe han vil måtte leve med hele livet, utfordringen er å lære han til å leve med det. Hva legger han i en meningsfylt tilværelse? Hvordan kan han oppnå det og hva kan han og andre rundt bidra med? Slike spm kan en ansvarsgruppe drøfte.

Uansett så ville jeg tatt kontakt med Balder klinikken i første omgang.

Lykke til. Klem

[wilmina]

Hvis du vil kan jeg forsøke å formidle kontakt med en familie som har vært i samme situasjon. Ta evnt.kontakt på min profil.

: )

[Anonym bruker]

Jeg ville spurt om å få en skikkelig samtale med psykologen og / eller psykiateren som følger han opp. De burde kunne svare deg på tingene du lurer på, også vedrørende mulighet for lengre tids innleggelser på en ungdomspsykiatrisk enhet.