Råd ang en håpløs eks

[Anonym bruker]

For å gjøre historien kort. Jeg har to barn med en fyr som viste seg å være både psykisk og fysisk voldelig. Han var totalt uinteressert i barna når vi var sammen. Jeg klarte etter ganske kort tid å gjøre det slutt, men var livredd for både meg selv og barna. Han hadde kun vamlig samvær i begynnelsen, men etter noen år fikk han utvidet samvær sånn at jeg og barna skulle slippe kjipe overleveringer. Han skrek hore og fitte og truet meg hver gang.

 

Fikk etter tre år en kjæreste. Han ble også truet. Barna fikk vite om han av faren sin før jeg hadde introdusert han. Han neket barna å være sammen med han, noe som var umulig for barna når han var hjemme hos oss. Han snakke masse stygt om både meg og min nye kjæreste, og når jeg ble gravid ble det fullstendig baluba.

 

Jeg har aldri sagt et stygt ord om faren til barna. Har gjentatte ganger innkalt han til samtale på familiekontoret for å få han til fornuft. Selv om han sitter der og gråter er det ingen forbedring hos han. Han er mye sint på barna, og kontrollere dem. De er ikke mye sammen med han, men jeg tviler på at det samværet han har alltid er like sunt. De er mye hos farmor, og der har de det bra. Hun er veldig snill.

 

Problemet nå er at de har blitt såpass store, og faren fremstiller seg som et offer i forhold til meg. Jeg fikser ikke å forholde meg til han pga alt det han gjør og har gjort, men siden jeg har klart å skjule alt for barna er det bare farens versjon de har. Det gjør meg til syndebukk. Jeg blir så sint og lei meg, og får lyst til å si noe til dem om hvordan han behandler meg. Faren deres er jo rett og slett slem mot meg, og det kan det ikke være bra for barna å vite, så derfor lar jeg det være.

 

Føler meg så fanget, og håper at barna av seg selv finner ut hvordan han er mot meg.

 

Er de noen som har råd til hva jeg eventuelt kan gjøre? Jeg blir helt utslitt av dette....

[Anonym bruker]

Ingen som har synspunkter eller råd?

[Anonym bruker]

jeg har vært borti akkurat det samme selv. da jeghar en far som er slik. mamma har aldri sagt noe negativt om han men han alltid om henne.. og da han fikk seg ny dame var det det eneste di snakka om hvor dårlig mor mamma var osv..

men i og meg jeg var 8år da di dro fra hverandre så har jeg fått med meg en del. er værre med søstra mi.. i dag er jeg 23 år å har ikek noe kontakt med pappa..

 

har en blitt bestefar men gir faen i barnebarnet oxo..

 

np vet ikek jeg hvor gamle barna dine er, men jeg hadde villet satt meg ned med dem å pratet litt om hva di tenker å har hørt.. å prøve å forklare situasjonen fra din side..

 

 

[Anonym bruker]

De er åtte og elleve. Har prøvd å snakke litt med dem, men merker at de begge, men spesielt datteren min på elleve, blir veldig på vakt. Tror nok de merker at pappa ikke er helt som han skal, men virker som om dette nesten gjør dem mer lojale, og omsorgsfulle i forhold til han.

 

De var to og snart fem når jeg gikk fra faren, så den verste turbulensen husker nok ingen av dem. Tror ikke de husker at han skrek og truet meg, jeg sørget for at de slapp å få så mange minner og opplevelser av det.

[Gjest]

Fortell om de spør, tilby dem å fortelle om det er noenting de lurer på.

Ikke sleng dritt, ikke smør på noe, bare sannheten.

Vil de ikke vite skal de få slippe, den dagen kommer tidsnok.

[Gjest]

Synes du skal snakke med dem jeg, vær ærlig om hvordan han er på en saklig og rolig måte. Når de er så store oppfatter de det meste uansett, og det er bedre å få vite sannheten enn å måtte lure på hvorfor ting er som de er. De har garantert oppfatta at du ikke har snakka stygt om pappan, og at pappan har snakka mye stygt om mamma.