Dumme stemødre, og dumme biomødre...

[mamma til to..]

Har bare skumlest en del av de siste innleggene her og jeg vil bare si at; Jeg synes det er flere og flere biomødre som klarer å støtte stemødre, og stemødre støtter biomødre. Og det synes jeg er fint. Ikke alle klarer dette så klart. Men jeg synes det er en endring (forbedring) her inne.

 

For om vi klarer å lese selve innleggene om hva som faktisk er problemet for den enkelte, og ikke nødvendigvis har hovedforkus på om den som skriver er biomor eller stemor.. ja så tor jeg det blir mye enklere å være her inne.

 

Selv har jeg blåst ut flere ganger jeg (men det er nok en stund siden). Jeg har lagt fortiden bak meg for lenge siden. Mange her inne har også gjor det, mens andre kanskje sliter litt fremdeles.

 

Jeg har som mange andre lest om disse bryllupsbildene og ringene.. pluss mer. Og jeg skjønner ikke at folk orker å henge seg opp i det jeg da. Om ikke det er mye sjalusi inn i bildet. Jeg for min del ble aldri gift med min eks. Men hadde jeg blitt dethadde jeg nok tatt vare på bildet. Men, min nåværende mann hadde nok ikke likt å ha det bilde i stua og det kan jeg forstå. Men kanskje barnet hadde fått det (om han ville hatt det.. på rommet elle ri en perm eller ett album eller noe). KOmme rjo også ann på alderen til barnet tenker jeg da. Min sønn var bare to år når min eks og jeg gikk fra hverandre. Han har ikke annet minne om oss to sammen enn hva jeg har fortalt. Så her er det ikke så naturlig å ha bilder hengende fremme. Men, hadde det vært viktig for mitt barn, ja så hadde jeg ikke brydd meg om det var noen bilder her eller der.

 

Jeg er voksen. Jeg har en fortid. Det innebærer en eks som jeg har barn med. Det er min nåværende mann klar over. Vi kan samtale om alt det måtte være. han er ikke sjalu på min eks, ei heller min sønn som han er stefar til.

 

Frustrajon og irritasjon er noe som nok forekommer ofte hos stemor, men også biomor. Det er ikke altid så lett å møte hverandre, på en voksen måte. (det var det heller ikke for meg før.. men jeg har kommet meg videre...)

 

Alle har forskjellige opplevelser og erfaringer. Livet er ikke svart og ikke hvit. Vi får forsøke å gjøre det beste ut fra situasjonen vi er i alle sammen.

 

Innimellom er jeg kjempe sinna på min eks... og han på meg. Men, jeg forsøker å forklare for han (de ganger han er villig til å høre på meg), hvorfor jeg tenker det jeg tenker....Noen ganger blir vi enige, andre ikke. Jeg må svelge mange kameler, men jeg har forstått set slik at han føler det samme når det gjelder meg.

 

Vi får bare jobbe videre å håpe på at samarbeidet som var ille, som ble bedre, vil bli BRA! (*drømmer*)

 

Vil ikke noe spesiellt med innlegget.. måtte bare si det.

 

Tror det er mange jeg som gjør en god jobb. Både stemødre og biomødre. Stå på. Ikke la sjalusi eller negative opplevelser farge hele livet. Jobb videre. Det løser seg håper jeg for alle.