Legestudent og barn?

[Anonym bruker]

Jeg er 20 år,og samler poeng for å komme inn på medisinstudiet! Jeg er i fast forhold, og har vært sammen med mannen i mitt liv i 2 år:) Vi tenker på å få barn i nærmeste fremtid,og gleder oss til det!(har ikke begynt å prøve enda)

Det jeg nå lurer på er om det er noen legestudenter der ute med erfaring på dette området? med å få barn tidlig i utdanningen, evt før du starter..Vil gjerne ha svar fra noen som er(har vært i den situasjonen,og kan svare meg skikkelig på hva de tror.. Greit å høre andres erfaringer før vaøget blir tatt:)

[Anonym bruker]

Det er mye mye mer arbeid å studere når man har barn enn ikke. Uansett.

[gerd]

Det er mange legestudenter som har barn når de begynner og / eller som får barn underveis.

Det går veldig fint, men det betinger at du ikke er skippertaksmenneske. Om du går på forelesninger, leser jevnt og ikke satser på at du skal lære alt de siste ukene før eksamen går det fint.

Du får jo lest hele dagen og etter leggetid. Det er jo bare å legge det opp som en 08 - 16 dag, pluss evt kvelder om du trenger det.

Det går fint!

 

[Anonym bruker]

Hei!

Tusen takk for svaret:) Det var veldig oppmuntrende, go bekrefter det jeg selv har hørt:)jeg har hatt en tendens til å være skippertakmenneske,men nå har jeg forandret på den stilen og leser jevnt og tar notater utenom forelesninger:=)

[Anonym bruker]

Hvis du må samle poeng for å klare å komme inn på studiet bør du kanskje ta det som en bekreftelse på at du har nok med studiene hvis du kommer inn. Å ha barn i tillegg vil gjøre det vanskelig for deg å komme gjennom studiet. Ta det første året først, og se deretter om studiet er enkelt nok til at du kan ha barn ved siden av. Ikke forhast deg:)

 

Personlig er jeg legestudent med barn, men disse var ikke planlagte, det er forskjellen. Det går fint, men så hadde jeg gode nok karakterer til å komme rett inn - hvis man må slite for å få nok poeng risikerer man også å slite med å komme gjennom - selv uten barn.

[Anonym bruker]

Det kan jeg skrive under på, helt enig med ovenfornevnte!

 

 

Når man har barn og studerer medisin må man ha en superstrukturert hverdag (jeg har prøvd selv og kjenner flere andre), og man må ofre en del tid fra barna. Den tiden du har med barna når de er små får du aldri igjen...jeg synes ikke det er verdt det, men selvfølgelig tenker man ulikt om det. Utdanning kan man ta når som helst, men barna er bare små en gang. I et legeyrke må du uten tvil ofre mer mht familie enn andre yrker.