Pappa slipper ikke til!

[Anonym bruker]

Hei,

 

jeg er en litt fortvilet pappa som ikke slipper så mye til barnet som jeg ønsker. Hun er 3 år og vi har nylig sluttet med sutten (8 dager siden). Prosessen med å legge å ligge ved siden av henne i sengen og lese/synge 5-10 min, deretter slukker vi lyset og lar en nattlampe stå på. Deretter blir vi værende i sengen inntil hun har sovnet. Dette har fungert bra og har vært oppfattet som trygt for henne. Problemet nå er at når hun ikke har sutten tar dette lenger tid. Men dette ordner seg sikkert på sikt. Råd taes imot med takk!

Etter at hun har sluttet med sutt går det faktisk meget bra å få henne til å sovne, men hvis hun våkner om natten blir hun rasende og ukontrollert i 5-20 minutter der det er vansleig å få kontakt med henne. Hun er i en sinnatranse der det lyser av øynene hennes. Det er dette som bekymrer oss, da er det bare mamma som gjelder og hun peker, griner og kommanderer om hverandre inntil anfallet har lagt seg. Og da er det bare mamma som kan nærme seg henne. Hun har også tisset på seg et par ganger den siste uken, dette er ulikt henne. Har hørt at det kan tyde på at hun ikke har det så godt. Har noen opplevd lignende og har et par råd? Hilsen frustrert pappa!

 

 

[lisstupp]

har pappa og treåringen prøvd å vært alene hjemme. Når mamma ikke er hjemme, kanskje pappa ikke er så værst å ha om natta likevel da. Nar barnet raser er det beste ikke å si så mye men vær rolig og trygg og holde det fast på fanget. Kroppskontakt hjelper ofte barn til å roe seg. At tre åringer tisser på seg er ikke så uvanlig. Når sluttet barnet med bleie. Barn kan få tilbakefall en tid etter at de har sluttet med bleien, men dette går over avseg selv.

 

Lykke til. Ting tar tid

 

 

[Anonym bruker]

Sånn er det ofte her også, bare motsatt da, at ho vil bare ha pappa sin hjelp og ikke mamma. Hun er litt over 3 år. Jenta vår og blir til tider veldig sint og bare skriker, ingenting som funker mens ho har disse bygene. Nytter ikke snakke til ho eller gjøre noe. De tipsene vi har fått i fht til dette er at vi skal si til ho feks "jeg ser du er sint/lei deg eller "er du sint/lei deg nå" og på denne måten prøve å snakke om det.

Det er jo mye som skjer oppi hodet i denne alderen og det er jo ikke så lett for dem og forklare hvorfor de er sint/ lei seg osv. Det er viktig å prate med dem og prøve å forklare at vi også kan bli lei oss når det er sånn.

 

Ikke så lett å komme med noen direkte råd, men vi føler med dere.

Lykke til.

[Anonym bruker]

tusen takk!! Nå er dette noe som hovedsakelig utspiller seg på natten og da fikk jeg et annet tips nå om at det kunne være nattskrekk, noe som jeg kjente meg veldig igjen i beskrivelsen.

 

tips:

 

Nattskrekk

 

Nattskrekk kalles det når barnet 1 – 3 timer etter innsovningen plutselig blir veldig urolig. Det kan sette seg opp i sengen, eller kanskje stå opp. Øynene er vidåpne, og barnet gråter, hyler og synes å stritte imot eller slåss mot forferdelige uhyrer. Nattskrekk er vanlig; hele 2 – 3 % av alle barn mellom 3 og 6 årsalder opplever dette, de fleste er gutter. Det er ikke farlig, og går som regel over av seg selv

 

Selv om det ikke ser slik ut, sover barnet. Hvis man ikke foretar seg noe, vil det etter 5 – 10 minutter legge seg ned igjen og falle til ro. Neste dag husker det ikke hva som har skjedd.

 

Ikke forsøk å vekke det eller berolige barnet, hindring av bevegelsene kan forsterke utbruddet. Tenn i stedet nattlampen og hjelp barnet tilbake til søvnen ved å legge det forsiktig og bestemt ned i sovestilling.

 

- Hva er årsaken?

 

- Barn som plages av nattskrekk er ofte slike som ikke greier å bruke opp energien sin i dagens løp. Dermed eksploderer overskuddet om natten. Løsningen består i å la dem utfolde seg mer fysisk om dagen ved lek, trening og sport. I noen tilfeller kan slike episoder være utløst av påkjenninger som skilsmisse, tap av en nærstående person eller et kjæledyr. Også en del fysiske tilstander kan forårsake nattskrekk, bla. migrenetendenser, fordøyelsesbesvær og for mye sjokolade.

 

 

Søk litt på ordet nattskrekk, så finner du mye info.

 

Ellers kommer vel Pappa mer på banen igjen etterhvert :-)

Vi får ha litt tolmodighet med disse små!

 

[Anonym bruker]

Dersom årsaken er at hun har et stort savn etter smokken sin, kan det være en ide og gi henne smokken når hun får anfall av natteskrekk? Hvis det er så at hun roer seg med den og alikevel ikke husker noe dagen etter, kanskje det kan gjøre til at disse anfallene forsvinner??