Endelig gleder jeg meg over svangerskapet!!!

[tato]

Er nå i uke 15, og det at vi skal bli tobarnsforeldre begynner å synke inn. Dette barnet var veldig planlagt, men jeg har hele tiden vært usikker på om det skulle gå bra. Selv om jeg var på UL i uke ni, og fikk se et bankende hjerte, var jeg ikke sikker, og greide ikke å glede meg Jeg var hos fastlegen min i går, og da spurte jeg han om han kunne prøve å finne hjertelyden. Det gjorde han, og nesten med en gang hørte jeg et lite hjerte som slo. 150 slag i min, regnet han ut. Da kjente jeg bare at hjertet mitt svulmet, endelig gikk det opp for meg at det var noen der inne. Det var så godt!! Nå kan jeg ikke vente til at det skal bli juli mnd, og at babyen min skal komme ut. Fikk også innkallelse til ord. ul i går. Skal dit 11. februar. Da får vi forhåpentligvis vite kjønn også.. Gleder meg jeg nå..!!!!:-)))

[mamman t o.a]

gratulerer så mye:)

er en herlig følelse og høre hjertet ja....

fikk høre det på fredag jeg,gikk liksom enda mer opp for en at det er en der inne....

er veldig sentimental jeg da,så da hjerte slo der inne rant tårene:)

 

[Venter på bitteliten]

Må bare svare på dette innlegget, for jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver! Venter nemlig også min andre (uke 14 nå) og denne var godt planlagt. Men jeg har hele tiden hatt en følelse av at det var noe som ikke stemte, at jeg kom til å miste. Det var så ekkelt, og jeg hadde ikke lyst å fortelle folk at jeg var gravid, for jeg tenkte at ”jeg kommer jo bare til å miste likevel – så hva er vitsen?”. Ikke hadde jeg fått noen mage og ikke ”kjente” jeg noen antydning til livmoren når jeg lå på ryggen (som mange andre her inne beskriver at de kan kjenne). Dette er jo min andre, så jeg regnet med at magen skulle komme tidligere enn sist, men det har den ikke gjort.

 

For en uke siden orket jeg ikke å ha det slik lengre, snakket med legen og fikk ul-time. Da så vi et lite foster og jeg kjente hvordan alle bekymringene bare fordunstet. Først nå føler jeg at jeg er glad for graviditeten, og ikke bare bekymret. Gleder meg også til neste ul, men den er ikke før i slutten av februar.

 

Merkelig at det skulle være slik egentlig, for da jeg var gravid med førstemann var jeg helt overbevist om at alt kom til å gå bra. Helt fra jeg så de to blå strekene tenkte jeg positivt. Denne gangen var det altså stikk motsatt. Tror det kan komme av at jeg har vært mer dårlig denne gang enn sist. Så langt har i alle fall ikke de to graviditetene vært særlig like!

 

 

[Gjest]

Jeg har hatt det på samme måte. Har ikke følt meg trygg på at det går bra i det hele tatt. Men på kontroll hørte legen hjertelyden, det var herlig. Dessuten beroliget han meg med at det var et veldig godt tegn å være kvalm. Ny forskning i USA hadde visst vist en sammenheng mellom kvalme og friske barn. De som fikk barn med kromosomavik o.l. hadde ikke vært kvalme. Selvfølgelig er det helt vanlig å få barn som er helt friske selv om man ikke er kvalm, men ble litt mer betrygget.