Er det bare meg som gruer meg??

[SusieQ]

Har følelsen av at alle gravide rundt meg gleder seg masse og gruer seg lite til fødsel og slitsom tid med nyfødt.

 

Jeg gruer meg masse. Spesielt til den første tiden med baby hjemme. Gruer meg mere enn jeg gleder meg. Skal sies at vi slet veldig med kolikk på nr 1 og amminga fungerte dårlig de første par mnd. Begge brystene sprakk og var så vonde at jeg pumpet meg en mnd for å gi de fri fra diing. Det er sikkert derfor jeg gruer meg så veldig. Håper selvsagt på en positiv overraskelse hvor alt går som smurt, men....

[Gjest]

Det er kanskje fordi de er førstegangs? Jeg visste temmelig lite om barn og barnestell før jeg fikk barn og hadde ikke anelse om hvor slitsomt det var. Jeg trodde folk tulla litt jeg, når de sa at vi kom til å være utslitte hele tiden:) Men det gjorde de ikke det....

 

Nå er vi hvertfall LITT mer erfarne og kan bruke denne erfaringa til vår fordel. Det blir sikkert slitsomt denne gangen også, men vi slipper hvertfall å dø på oss av bekymring for hver minste lille ting..

[Gjest]

Jeg hadde besøk av en liten baby igår og da kom angsten litt over meg også.. Hadde glemt alle bekymringen for om de puster, er for varme/kalde, spiser nok, sover for mye/lite osv... Og det er bare to år siden jeg hadde baby... Så ja, jeg gruer meg litt av og til jeg også! :-)

[SusieQ]

Ja, jeg håper erfaringa hjelper meg litt når det blir tøfft. Godt å se at det ikke er baaare meg som gruer meg...

[mamman t o.a]

jeg gruer meg ikke....

men da jeg var tolv år fikk jeg lillesøster som lå i naborommet,såvar hun våken var alle andre våkne om natten også...

gjorde alt av stellså ofte jeg fikk også....

slik har det vært med kusiner og fettere også....

 

men skjønner deg som hadde en egentlig ganske traumatisk første gang....

hadde det vært meg,tror jeg nok jeg hadde vært litt mer bkymret for neste gang jeg også...

håper du får en mye bedre opplevelse av tiden etter fødsel denne gangen:)

[;)Renate&Gabriel+lillesøster;)]

Hadde også barn med kolikk, gruer meg derimot ikke til neste gang.

verken fødsel eller tiden etterpå, enda fødselen også var ekstremt tung..

Ang. kolikken gikk vi til kiropraktor med den lille, og det begynte å hjelpe etter første behandling. Vi var der i alt 3 ganger!

Hadde ikke såre brystvorter ettersom jeg gikk i 8 mnd og masserte både bryster og drog i brystvortene(dradde og klemte på de) hver gang jeg dusjet og nårj eg la meg om kveldene, slik at jeg ikke skulle bli plaget med dette.

Bakdelen var at jeg begynte å produsere melk når jeg var 7 mnd på vei(men dette var veldig lite) og måtte slutte å gjøre dette etter mnd 8, da jeg var så plaget med kynnere og massering av brystvortene kan gjøre kynnerene verre.

 

Masse lykke til denne gangen!

 

Og prøv å massere litt ofte, jeg lover(!) dette hjelper!!

 

[Venter på bitteliten]

Jeg gledet meg ganske mye mer sist, men det var nok mye fordi jeg ikke ante hva jeg gikk til... Det ble helt annerledes enn jeg trodde.

 

Denne gangen gleder jeg meg ikke akkurat til fødselen, siden den første var langvarig og vond. Og de første tre månedene var dessuten dødsslitsomme siden ungen hadde kolikk. Jeg husker veldig godt lettelsen da disse månedene endelig var over...

 

Samtidig er jeg gravid med nummer to nå, så jeg har ikke tatt skrekken fullstendig! Mitt håp er jo at det skal bli annerledes denne gang (les: mye lettere). Dessuten har jeg fått en god del erfaring som jeg ikke hadde sist – jeg kommer neppe til å være så engstelig for alt mulig.

 

Men det er jo umulig å vite hvordan det blir med barn nummer to og jeg orker ikke å ta alle sorger på forskudd. Det blir som det blir, tenker jeg!