Vanskelig..vanskelig

[Anonym bruker]

Huff er blitt gravid tross for p-pille bruk. er tre månder på vei nå og fikk vite at jeg var gravid for en uke siden. har hoppet over mensen i fire månder, så la ikke merke til det. trodde kvalme og slapphet kom av bivirkninger. tok en abort i mai ( angrer veldig ), var etter samboer sin vilje. men nå er jeg blitt gravid igjen, og jeg nekter på en ny abort, pgr av "helvte" jg har vært igjennom i etter tid. Jeg fortalte det til sambo og han ble ikke i det minste blid, mente i starten at det var jeg som hadde lurt ham osv...og vi hadde en heftig krangel. Men etter krangelen har han ikke sakt noe om graviditeten, Han er forståelses full om kvalmen osv... men han sier ingen ting om graviditeten i det hele tatt, men han er i godt humør og klemmer og koser med meg, men nevner jeg noe som har med graviditten stivnar han til. Men han har begynt å se på egen leilighet med to soverom osv....

Aner ikke hva som skjer, trenger han bare litt tid? plager meg at han ikke vil snakke om det, men han er jo helt fin ellers, men han bruker litt mere tid for seg selv enn vanlig, jobber i garasjen på bilen sin. ER redd han ikke vil ha noe mere med meg å gjøre, noen han har truet med tidligere om jeg ble gravid igjen? Men han virker ikke sint nå. er det noen som har hatt eller har det på samme måte? sist gang reagerte han motsatt, da var han glad først, så fikk han panikk og ville ha det vekk.

 

Men jeg må bare si at vi har vært sammen i fem år, og at han er værdens herligste fyr, som gjør alt for at famillie og venner skal ha det bra. Og han er veldig glad i barn og glder seg kjempe masse till han får barn selv, han har lyst på fire barn hehe. men han mener det er litt tidlig enda.

 

er bare så redd for hva som skjer, vil ikke miste han.

[Anonym bruker]

Sånn jeg leser ut fra ditt innlegg, så blir han hos deg, men han trenger bare litt tid til å venne seg til tanken..

Han hade jo ikke klemt deg og koset med deg visst han ville du skulle ta det vekk, og du nekter..da hadde han heller vært mere avvisende ville jeg tru.

 

Jeg var her inne for litt siden..han ble plutselig klar..eller han hadde iallefall bestemt seg.

Nå er han sjømann da, så han har ikke vært hjemme enda..men har mye kontakt på nett.

 

Når jeg snakker om graviditeten, så skriver han likssom ikke noe tilbake..for han vet ikke hva han skal si likssom.

Trur min også må venne seg til tanken for jeg ble gravid på første forsøk, og stakkarn hadde jo nettopp bestemt seg for at vi skulle ha en..og da var han en mnd før der igjenn overhode ikke klar..o det kunne jo ta flere år eller aldri..

Men jeg har iallefall en liten spire nå da..

Håper det blir bedre når han kommer hjem..for da ser jeg han og ser hvordan han reagerer da..men nå var han med på dette selv da.

 

Det jeg ville frem til, er at din må sikkert bare få litt tid på seg og la det synke inn. Trur ikke du skal bekymre deg jeg.

Bare la han få tid til å la det syke inn.

[Miss Misantrop]

Verdens fineste fyr som ikke vil snakke om din graviditet og presset deg til abort forrige gang.. vet du, mange damer her inne forsvarer og forsvarer og forsvarer mennene sine til tross for at de er anonyme og til tross for at det har skrevet masse dritt om dem selv. Skjonner ikke det jeg.. Hugger hodet av folk som prover aa stotte og hjelpe. Litt tid!! Akkurat som om du fikk tid. Og han gjor alt for familie og venner.... hva er du da.... 4 barn, men tar ikke imot dem som kommer og vil ta bort sitt andre.... Jeg ville ha BEHOLDT barnet fordi du vil ha dette barnet og fordi du ikke vil ha abort. Hvis han blir borte i prosessen er han kanskje ikke VERDENS HERLIGSTE FYR?!

[Anonym bruker]

Var ikke meningen, at jeg skulle skrive dritt om ham, jeg ville bare beskrive situasjonen litt, etter som jeg var veldig frustrert over situasjonen, og alle andre jeg kjenner lever i lykkerus over graviditeten sin. følte jeg bare måtte få det ut og høre hva andre syntes om det hele, eller om det er noen som har vært i samme situsjon, og kansje har noen råd. Takker for alle råd og støtte.

 

Men nå har vi snakket sammen om det, og han beklaget seg dypt over det han hadde sakt, og at han aldrig ville finne på å stikke av, han mente ikke det han sa, men panikken tok over. det er jo hannes annsvar også sier han. og det er opptil meg om vi skal ha det eller ikke. han er der uansett. Men han har enda litt panikk da, han er så redd for at han ikke skal kunne gi barnet ett godt liv om det kommer nå, og at han tror at han ikke vil klare å bygge opp en kariere. Men han koser med magen nå og behnadler meg som "glass" omtrent hehe. og han klarer nå å snakke litt og litt om hva som skjer, tror det vil bli bedre når vi har vært på ultralyd. han sier selv at han har det vanskelig etter aborten, og vil ikke gå igjenom det engang til.

[my`en]

somboeren min og jeg ble gravide uten at det var planlagt...Da jeg fortalte det til han og viste ham testen var det første han sa;du tuller,sant??det er en sånn tulletest,sant??

Gikk en liten stund,så gledet han seg masse...

Nå er gutten vår 10mnd og samboeren min elsker å være sammen med han..

Slapp av jente,ikke vær redd...Hvis han er en ordentlig mann vokser han inn i oppgaven,og vil snart se at det er en velsignelse og ikke en forbannelse og ha barn!!!!

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Må bare si at han er helt i hundre nå, nå sier han at han er kjempe glad og gleder seg masse, han tenker at barnet skal ha det og det, og snakker om navnet osv hele tiden elsker å ligge å kose med magen, og kjenne sparkene. tror det bare var ett stort sjokk for han, og at det nå er godt opp for han Han gleder seg masse til vi skal på ul nå.

[Miss Misantrop]

Saa kos aa hore at det gikk bra med dere. Lykke til vidre.