...men hva skjer etterpå?

[Svins&Småsvansene]

Heisann alle ventere:)

Bare et lite sukk fra en "snart-klar-til-å-vente-jente"..hehe.

 

Jeg har endelig innsett at babylysten har sneket seg innpå meg også. Har aldri vært opptatt av babyer eller barn generelt, og faktisk aldri skiftet en bleie eller passet en unge i hele mitt liv. Hester, hunder, katter, dyr i alle former og fasonger..u name it, de kastet jeg meg over, men barn?? Nei, det var skumle greier..

 

Så hva nå da? Når mannen er klar som et egg, "alle" rundt meg blir gravide, og jeg ser store mager over alt..og får lyst på en selv?

 

Er klar for å bli gravid, med alt det innebærer, og gruer meg ikke spesielt til fødsel heller, men hva med tiden etterpå, når lille nurket ligger i våre uerfarne armer?? Skummelt skummelt..!! Her blir det nok innkjøp av samtlige faktabøker jeg kan komme over ja...eller noe sånt.

 

Noen som kjenner seg igjen?

[annabanana]

Jeg skjønner deg godt, og det er ikke så rart at det føles skummelt å skulle ha et lite nurk i armene og starte hverdagen. Alt er jo nytt og ukjent, og man skal bli kjent med et nytt lite menneske med personlighet og lynne. Det ligger jo mye ansvar og mange forventninger i det å skulle bli foreldre. Og mange "utenforstående" (besteforeldre, tanter,venner,helsesøster,bøker) har meninger om hva og hvordan saker og ting "bør gjøres". Mye å forholde seg til som nybakte foreldre

 

Men jeg synes det er fint å tenke på at babyen som kommer er bitteliten og skal vokse sammen med oss. Behovene og utfordringene kommer ikke kastet på én idet barnet er ute, det kommer gradvis. Og det er rart hvordan man blir vant med og kjent med sitt eget barn. Etter datteren min ble født syntes jeg ikke det var noe skummelt eller rart å hepse rundt på henne, men når jeg skulle holde andres små nurk følte jeg meg som verdens største kløne

 

Jeg er snart klar for ny kulemagetid og nytt lite nurk å bli kjent med, og jeg gleder meg masse. Jeg synes det er et fantastisk, strevsomt, merkelig og flott privilegium å bli mor og foreldre.

 

Lykke til med baby-lysten!

[Svins&Småsvansene]

Takk for nydelig svar! Merker jeg gleder meg mer og mer til den dagen vi faktisk bestemmer oss for å starte å prøve hehe.

 

Må bare finne ut av hvordan det vil bli med skole og jobb og slikt, liker å vite litt mer om hva jeg går til! (jobber som ekstrahjelp på cruisebåt, og er litt usikker på hvor velkomne gravide ekstrahjelper er ombord..

 

Men alle detaljer til tross, gleder meg!

 

-S-

[Ella-83]

Jaaa!! Jeg kjenner meg igjen. Jeg har jo følt meg klar i flere år, mens sambo har holdt igjen. Nå som han har sagt at han er klar, så har jeg fått de tankene du skriver om. Hva når babyen faktisk er der? Skummelt.. Men jeg ER klar altså. Tror alle føler at det er litt skummelt, selv om man gleder seg aldri så mye.

 

Si ifra hvis du kommer over noen gode bøker da! Vurderer å kjøpe en av disse Gro Nylander bøkene..

[annabanana]

Ja Gro Nylander sine bøker er fine å lese. Har både "Mamma for første gang" og "På vei", begge er gode synes jeg. Ellers er boka "Fødsel - kraft og kjærlighet" av Heiberg og Bjørnstad også å anbefale (om fysisk og psykisk forberedelse til fødselen).

 

 

 

 

[ca lykkelig]

Heia.

 

Kjenner meg veldig godt i din beskrivelse. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 29 år, og nestemann 3 år etter. Før vi bestemte oss for å få førstemann hadde jeg ikke hatt noe stress med å bli mamma. Selv om både venninner og familie begynte å mase. Men så fant vi ut at vi burde bli en familie vi og. Med verdens nydeligste barn i armene så lurer en jo litt på hvorfor i f. ventet en så lenge.

 

Men angrer i grunnen ikke på at vi ventet. Hadde mange gode år bare vi to voksne og ble både godt kjente og trygge på hverandre. Det er et bra utgangspunkt når man skal bli foreldre.

 

Et annet viktig moment å tenke på; er hvor mange barn en tror en ønsker seg. Hvis en vil ha f.eks vil ha fem/seks barn, bør en jo starte med førstemann før en blir alt for gammel. He he.

 

Lykke til.

[Svins&Småsvansene]

Hahaha, jeg snikleser "På vei" av Nylander når min kjære ikke er hjemme! Han vet ikke jeg har kjøpt den engang;) Vil liksom ikke gi han for store forhåpninger før jeg er heelt klar selv hehe:)

 

Boka virker bra, mye info om fosteret underveis i svangerskapet, og ting man lurer på underveis, kan anbefales:) Men jeg skal nok skaffe meg den neste boka også, "Mamma for første gang". Og da skal mannebeinet få lov å kikke litt også hehe;)

 

Klar-ferdig - gå?

[Svins&Småsvansene]

Takk for det;)

Ehem...fem-seks er ikke aktuelt nei hehe. Mannen min påstår han godt kan tenke seg det (han har fire søsken, jeg har en.. Begynne med ett stykk, tenker jeg, så ser vi hvor mye bleieskift og våkenetter han har lyst på etterpå! Jeg er 26 nå, så litt tid har vi jo:)