Hva tror dere om denne teorien?!

[Twintipp og himmelblå]

Teori og teori men....

 

Den går ut på at de som ikke har opplevd en del her i livet, altså ikke har litt i ryggsekken da for å si det slik... de kan lage store problemer ut av små ting. Generellt irriterer seg mer over trivielle ting, henger seg opp i saker egentlig uten betydning osv.

 

Jeg har opplevd en del mer her i livet enn min samboer. Han har vel blitt skjermet for en god del.Og jeg har merket spesiellt fra ham og andre at de fester seg veldig ved små problemer. Står lett fast over uproblematiske ting..

 

Eller hva tror dere?! Mener ikke at dette kun er svart\hvitt altså, det jo såklart store forskjeller ute og går. Jeg jeg har bitt meg merke ved det. I andre sammenhenger kan jeg også legge merke til det, jeg forstår ikke andres frustrasjon over små bagateller for eksempel.. Det ser jeg klart der jeg er nødt til å samarbeide med andre..

[Chiabatta]

Helt klart! Erfaring gjør at man bagatelliserer ting mye mer enn andre som ikke har opplevd så mye utenom det vanlige.

[Pixie Power]

En teori med mye sannhet i, det

[silhah og emilie]

hørtes ut som en lur teori...slik var det hos meg og bf også

merker nå med min nye kjøreste at vi er mye mere lik på det området

[Sivalur]

Teorien kan jeg være enig i - og da er jeg unntaket som bekrefter regelen, hihi. Synes selv jeg har opplevd veldig mye, mer enn mange andre på min alder, men likevel lager jeg store problemer ut av bagateller... Velvel, kanskje jeg blir voksen en dag jeg også!

[Gjest ->>-]

Hmnei, jeg tror ikke uten videre på den teorien. Min erfaring er at mange som har mye bagasje og strever veldig med denne dermed får så lite overskudd til livet ellers at alle smådetaljer fort blir store og vanskelige.

[WP-TLogPeanut]

Akkurat det er erfaringen min og.

[Gjest]

hehe...det der er sant!

Har noen diskusjoner på det planet med min kjære. Han kan blåse det jeg ser på som "peanuts" opp til noen svære greier.

 

 

[mammamamut]

Hmmm tror jeg er litt enig med pila her gitt! Hverken jeg eller sambo har bodd sammen med andre og vi er unge, men allikevel så er vi ikke opptatt av småting! Vi ser ting i større perspektiver og små bagateller legger vi til siden. Vi er nok en god del mer harmoniske enn mange av våre jevnaldrende venner der jeg ser at teorien din nok stemmer endel, men for vår del stemmer ikke dette.

[Twintipp og himmelblå]

Ja, det avhenger av bagasje da.. Ubearbeidet bagasje er nok krevende.

Samtidig krever ihvertfall det jeg har med meg en del energi i form av sorgperioder osv. så det er jo rett.

På en annen side slipper jeg å bli sliten av små problemer, og bruke mye energi på det..

 

Samboeren min har i dag brukt hele dagen på å ergre seg over et rotete kjøkken.. Det har han vært grinete for en hel dag... Det er for meg uforståelig;)

[Twintipp og himmelblå]

Åh, er mannen min hos deg og Ugla?!

 

)

[Newton & Prinsessen på erten]

Jepp, helt enig..

 

Har det på samme måte.

Mannen har levd et ganske skjermet liv, mens jeg har hatt litt mer knall og fall. Han henger seg opp i småting og kan være furten og kranglete over bagateller, mens jeg syntes det ikke er så viktig, om man skal henge seg opp i småting vil større ting bli overveldende tøfft å takle.

 

Som du sier, ikke sort/hvitt, men man er nok litt tjent men erfaringer i det lange løp.

[Newton & Prinsessen på erten]

Noe annet jeg ser er at når det virkelig er alvorlig så kan han ikke holde hodet kaldt og takle det og er i sjokk og DA bagatelliserer han ting.

 

 

[prekæs]

Jeg tror tvert i mot. Muligens ut fra egen erfaring. Hørte alltid med eldstemann kommentarer om at jeg lagde en pyse av han. Med beskyttelsesutstyr, strenge innetider og andre ting som liksom skulle hindre han i å bli en tøffing. Han er vel muligens den mest uredde jeg vet om. Som verken har noe i mot å tale og opptre i store forsamlinger, eller bidra som soldat i utenlandstjeneste. Tror muligens jeg oppdro en mann som var trygg på seg selv...og meg, og dette gjorde at han enkelt taklet motstand og vanskelige situasjoner.

[~sjiraff~]

Mulig det er av betydning, men det har også en del med egen innstilling og gjøre. Mange er negativt innstillt til det meste uavhengig av ballast...

[Verdens peneste gutter er mine]

Stemmer nok det, har en kusine som bestandig har blitt skjermet for alt. Hun tåler ingenting, sier vi noe så furter hun liksom. Hun bagatiliserer alt enn sier til henne. HUn har aldri opplevd motganger i det hele tatt, alt har gått på skinner for henne.

[Himmel og hav]

Jeg tror kanskje det er mer personavhengig enn som så. Alle takler vi motgang ulikt, og alle håndterer vi ballasten vår som best vi kan. Jeg kjenner folk i alle kategorier, både de som har (tilsynelatende) seilt i medvind hele livet og de som virkelig har måttet trå fiskebein på bakglatte ski. Og ingen av "gruppene" synes jeg har et større overblikk eller en rikere livserfaring enn andre.

 

Det jeg derimot ser er at noen har en tendens til å krisemaksimere det meste i livet sitt og tilsynelatende går fra det ene traumet til det neste, og at alt er like ille, og skal snakkes like mye og høyt om enten det gjelder rotfylling eller trafikkulykker. Mens andre igjen møter livet med en "det ordner seg nok" holdning, og lager ikke noe nummer utav hverken det ene eller andre. Men jeg tror det handler mer om personlighet og oppmerksomhetsbehov enn om bakgrunn og livserfaring.