Han fortjener meg ikke (frustrert wow-enke)

[Anonym bruker]

I går kveld gikk han å la seg kl halv seks på kvelden.. Han var så sliten.. Satt mye oppe i helga og måtte ta bussen kvart over 7 for å komme seg på jobb.. Jeg sover lite om nettene grunnet svangerskapey, men ba ham legge seg så var jeg sikker på at han kom seg tidsnok på jobb..

 

Kl 07.30 i dag våkner jeg, vesla skal i barnehagen. Og han ligger enda å sover. Vekker ham og han spretter opp av senga..

Jenta mi våknet smatidig som oss.. Jeg vagger ut på badet for å gå på do..

Endelig ferdig tusler jeg ut på stua og finner jegta mi som står og varmer seg i nattkjolen ved oljeovnen mens gubben sitter ved dataen og spiller wow.. Jeg tar på henen tøyet som jeg la frem kvelden før, før jeg kler på meg og lager til frokost på kjøkkenet til vesla.

 

Mens hun sitter der setter jeg meg i sofaen bak ham, er stille lenge- men må til slutt spørre ham hva som er poenget med å spille når det alikevel er bare 20 minutter til han skal ut døra.. Han svarer at det er for å våkne og få tiden til å gå.. I mitt stille sinn tenker jeg for meg selv at det er fint han ikke ser at dama hans er stup trett (sover LITE grunnet bekken og halsbrann for tiden), har vondt for å bevege seg og at han kanskje kunne ha hjulpet til med vesla..

Orker ikek si noe til ham denne gangen heller.. har kranglet så mye om dette-- jeg blir bare trist..

Han kan enkelte dager sitte 8-10 timer foran pc-en.. Flere ganger er han så opptatt at han ikek en gang forlater spillet for å gå på do.. "Vennene" på nett forventer jo at han gjør sin del av jobben der inne- Hva har jeg som kjæreste, forlovede og fremtidig mor til hans sønn rett til å forvente??

 

Fra jeg var 18-22 år var jeg samboer med en psykopat som knekte meg fullstendig. Jeg var tidenes tøffel. Han mishandlet meg psykisk, avstraffet meg og stengte meg inne.. Etter ham lovde jeg meg selv et bedre liv..

Min nåværende samboer er en snill mann, han er aldri slem mot meg i samme forstand.. Er vel derfor jeg holder ut med ham..

 

Er bare så vondt å konstant bli oversett. ALltid forventes det at jeg holder styr i huset, ha ordnet ALT som har med babyen å gjøre, skrudd sammen alle møbler alene.. Jeg fikser bilen. Jeg handler alltid inn.. Jeg tar våkennettene. Sto i fare for prematur fødsel tidligere i svangerskapet.. fikk beskjed om å ikke gjøre så mye annet enn å være i ro, og da forverret situasjonen seg enda mer.. I løpet av 8 mndr har han støvsuget gulvene 2 ganger. Han vet nok ikke hva klesvask er..

 

Hvor ble det av den snille mannen jeg ble sammen med?? HAn som kunne holde rundt meg bare fordi jeg plutselig følte meg utrygg.. HAn som så inderlig ønsket å være en far for min datter.. Han som gråt av glede bare jeg så ømt og varm på ham, fordi han følte seg så elsket..

 

Jeg sa det til ham en gang, at jeg gjør ALT for at han skal ha det bra i hverdagen.. men hva gjør han for meg?? ..han hadde ikke noe svar..

 

En mann som får sin kjære til å gråte fortjener henne ikke..

HAn sier jo unnskyld for at han er så fraværende.. Men tanken sitter vel i hodet hans hele 2 minutter..

Hvis han mot formodning skulle ta seg "fri" fra dataen, da skal jeg stille opp og underholde ham. Vi MÅ finne på noe sammen. Jeg må holde han oppmerksomhet bort fra dataen..

 

Jeg er også et tidligere voldtektsoffer.. mange vonde tanker har kommet nå under graviditeten.. spesielt da samleie begynte å gjøre vondt.. og enda klarer han å bli sur på meg for han bare får seg en gang i uka.. Jeg tvinger meg selv til samleie den ene gangen.. men han froventer mer.. så mye mer enn jeg klarer å gi nå.. Jeg sliter litt psykisk med alt jeg har opplevd, men han takler ikek å høre min historie sier han.. Han vil selv bli så knekt av å vite detaljer om mitt liv.. Går til psykolog.. han råder meg til å tenke tanken på å gå fra ham..

 

Bryllupet skal stå om noen måneder.. BArnet var ikke planlagt..Som ung var drømmen å gifte meg med min beste venn.. Nå er det for å ikke ende opp som alenemor til 2 barn.. Dette var ikke drømmen.. Håper på et mirakel snart.. tror ikek jeg vil klare å leve som en evig wow-enke..

Gir ikke spillingen seg.. blir jeg jo nesten alene med 2 barn alikevel..

Hilsen en frustrert som gjerne vil være anonym nå

 

[Anonym bruker]

Uff ikke enkelt dette.

Hørest ut som min ex dette (barnefaren til mine to eldste)

Han var også veldig avhengig av pcn. Trur de kan bli ganske så hektet på dette..nærmere spillegalskap rett og slett.

 

Vi hadde til slutt ikke noe liv sammen..var flere problemer inn i bildet også..jeg fikk det mye bedre uten han..men var andre problemer vi hadde enn bare dette som avgjorde at jeg gikk.

 

Men kan du ikke bestille en time til familierådgivning da?

Det har hjulpet mange par å få det bedre ilag. Da må han bare høre hva du har å si, pluss det er en 3.person der som hører begges versjon.

 

Jeg anbefaler deg å ringe å bestille time der..

[Anonym bruker]

Jeg får virkelig vondt av deg, jenta! Dette er jo en helt uutåelig situasjon!? Jeg vet ikke hva jeg kan komme med av råd heller, men det jeg vet er at "å vise hvor flink du er" hjelper lite, for det registrerer han ikke likevel... Sett deg ned med han, og si at nå har du vært hos lege. Det ble registrert eggehvite i urinen og det er tydelig tegn på at du må roe ned. (en liten hvit løgn må være lov for å få han til å våkne) Si at dere skal sette opp en plan på hva han må gjøre for at dette skal gå på skinner fremover. La han få kjørt seg litt!!! Opp med lillejenta, klesvask, husarbeid, handle i butikken, også kan du lage middagen.

 

Si at sex fremover er uaktuelt, for det gjør vondt/lysten er totalt borte. (gi han heller en blow job, hvis du like det) Lurer han på hvorfor lysten er borte kan du jo si at en dataspillende, fraværende mann er det siste du tenner på!

 

Eller rett og slett skriv ut det du har skrevet til oss her på BIM og spør han om han kjenner seg igjen?

 

Du har i allefall innsett at du fortjener noe mer, så jeg skal ikke fortelle det hvor bra jeg har det. Men jeg skal gi deg et lite eksempel. I dag tidlig sto min mann opp kl 05.15 og ryddet ut og inn av vaskemaskinen. I tillegg tok han av all teipen på barnerommet etter at han hadde malt ferdig dagen før. Dro på jobb kl 0615, slik at han kunne komme tidlig hjem for å handle inn middag osv. Jeg har bekkenløsn. jeg også, og det har mannen her virkelig forstått. Og da gjør det meg ingenting om han sitter en hel kveld å spiller krigsspill. Litt sex blir det og (ikke samleie,-for jeg er for tørr;)) Men det dreier seg om å gi og ta, og det må kjæresten din forstå snart!

 

Ønsker deg masse masse lykke til!

[Anonym bruker]

uff, jeg synest skikkeli synd på deg Du har det absolutt ikke bra nå, å det skulle man tro at mannen din var klar over siden du har fortalt ham alt, og da hadde jeg forventet at han stilte opp for meg og trøstet meg, og hjelpt meg hjemme med det meste!!

Synest det er utrolig trist du har det sånn

Håper bare at han snart skjønner hva han holder på med å begynner å hjelpe deg!!!

[Anonym bruker]

Uff, skjønner godt at du er frustrert.. Og jeg syntes igrunn at du skal begynne å kreve litt mer av typen din og ikke være ubegrenset takknemlig for at han ikke banker deg.. Du fortjener bedre, tro meg:) Og du har lov til å kreve.

 

Når det gjelder spilling, samboeren min spiller mye WoW.. Og det gjør jeg også i perioder, men jeg kan jo ikke fortsette det når vi får barnet vårt. Jeg er litt skeptisk til om han greier å kutte det ut.. eller i det minste kutte ned. Men om det blir for ille sletter jeg samtlige karakterene hans, plasserer babyen i fanget hans og tar meg fri-helg. Det er tross alt DETTE livet som er virkelig og da for pokker ta meg den virituelle verden komme som nr 2.. eller 10.

 

Jeg hadde blitt rasende om han spilte WoW på morgenen istedet for å kle på lille-jenta og få i henne frokost.. Jeg er redd dere må sette opp noen spille regler, for han greier tydligvis ikke begrense spillingen selv..

[melkekua™]

Så trist ((( Synes du bør få noen å snakke med som du stoler på. Sånn som dette kan du ikke ha det! Sender deg en stoor og varm klem.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg (desverre) igjen i mye av det du skriver. Min samboer har aldri stidd opp om morgenen før jobb for å spille, men er fryktelig rask til å sette seg ved dataen rett etter middag og sitter der nærmest til vi legger oss..han har lovt at han skal slutte å spille når lille jenta vår kommer, men jeg kjenner tvilen komme. Hvordan skal han klare å slutte når han ikke en gang klarer å gå en dag eller to i uken uten å spille?Om han ikke skal spille så må det skje noe annet, kan liksom ikke bare sitte sammen med meg og slappe av.

Senest på søndag begynte jeg å gråte av frustrasjon over at han sitter på dataen..han sa så klart unnskyld..noe jeg egentlig ikke tror lengre, siden han alltid sitter der to timer etter på igjen. Hadde planlagt kino den kvelden, og da vi kom tilbake så satt han seg å spilte igjen..da jeg spurte om han ikke hadde oppfattet noe da han sa unnskyld, trodde han at jeg gråt fordi at han hadde blitt så sint da han hadde spilt..

Jeg lurer på hva det er han føler han må rømme fra ettersom han ikke klarer å bare være her..han sitter minimum 5timer hver dag, og i helgene når han har fri sitter han gjerne hele dagen, foruten når vi spiser middag..

 

 

ARG!!!!!!!

[Anonym bruker]

Høres ut som at han har spille-avhengig spør du meg! Ingen normale sitter så mye med PC´n på fritiden. Dette må du få han til å skjønnne at han må ta tak i! En ting er hvis han hadde spilt en kveld i uken eller noe, men det der er helt sykt..

[Anonym bruker]

eh..tror kanskje hun forstår at mannen er spilleavhengig..problemet er vell heller hva gjør man videre.