Noen her med familiemedlem med kreft?

[Anonym bruker]

Jeg som trodde dette året skulle bli det beste året noen gang da snuppa kom til verden. Var tøft den første tiden , men hun vokste, kolikken forsvant og begynte å sove litt mer og alt ble bare velstand. Faren og jeg var overlykkelige:)

Så kommer den tragiske nyheten at svigerfar har kreft. Vi hadde i grunn skjønt det da han var så dårlig, men han selv nekta for det. Så slo lynet ned igjen i jula da det ble oppdaget spredning. Og det viser seg å være en slik vanskelig type. Så nå er jeg spent om det hele går bra i grunn. Svigerfar er litt bitter. Ikke så rart. Alle føler vel det urettferdig når det er slik. Synes det er vanskelig da han kun snakker om "systemet" og "legetabber" med meg. Mens han kan snakke om andre ting til sønnene sine. Jeg skjønner at han har det helt forferdelig og lar han bare snakke ut hos meg.

Men nå synes jeg det at det begynner å bli tøft hos meg også når jeg synes at han stort sett er litt bitter og sur når han snakker med meg. Han har ikke noe mye interesse for jenta vår utenom når sambo sitter med henne. Jeg prøver å være sterk for sambo sin skyld og jenta sin skyld. Må prøve å trøste sambo og ta en dag om gangen.

Men i dag synes jeg det er tøft. Vanskelig å se positivt på ting. Synes sååå synd på sambo, moren og søsknene hans.

 

så jeg lurer på hvordan det skal bli fremover, noen med kreft i familien som kan fortelle meg litt?? Er redd for hvordan det blir, hvordan skal jeg klare å støtte sambo ??

 

Takk for at dere leste. sorry at det ble langt.

[FanteGuri]

Har også en i familien som har kreft med spredning. Han har levd med kreften i 3 år nå, kun fått cellegift. Han har ikke av den hissige typen han da.. Jeg er også sykepleier, og jobber med mennesker som har kreft. Fordi om man har fått kreft, så trenger man ikke legge seg nedpå å tro at livet er over! Som pårørende må man forsøke å motivere til å leve livet, ingen kan spå om man vil leve kort eller lenge når man har kreft med spredning. Så langt det er mulig kan man hjelpe den syke til å gjøre noe han har lyst til, noe hyggelig, hver dag. Vær hos ham.

Når det gjelder samboeren din, er det ikke stort annet du kan gjøre enn å være der for ham, man trenger ikke alltid si så mye, tomprat kan ofte gjøre vondt værre, bare vær til stede, vil han prate om faren sin, så kan du lytte til ham, det er ofte alt som skal til.

[Anonym bruker]

Huff. det er alltid trist med slike nyheter. Oldefar til min lille fikk kreft for et år ca. Av den vanskelig typen som du sier, i lungene. Heldigvis har den "kapslet seg inne" og ikke spredd seg videre.Så han har ikke gått på behandling det siste halvåret pga det. Mye takket han selv som holder seg i form med turer, passer på å ikke bli syk(så langt det går) og at han er med godt mot. Det er hvertfall mye lettere å være rundt han og ha samtaler med han, når han er så positiv selv og kan snakke åpent om det. Så håper din svigerfar også er ved godt mot etter hvert. Det viktigste er vel å få snakket ut om det, gjerne med den det gjelder om han er i stand til det.

[Lille my <3 1+1 <3]

Pappan min døde av kreft når jeg var 15. Han hadde kreft i magen, med spredning til lever... Han levde i 4 mnd fra legene fant det ut, til han døde...

Det er ingen lett sykdom å takle for hverken den som er rammet selv, eller den pårørende... Det er nok lurt å få snakket ut om det. Prøv å la svigerfar snakke med deg om systemsvikt og legetabber, kanskje du er den han føler kan snakke med om sånt.. Du kan jo kanskje prøve å si at du syns det er tøft, men at du er der for han...

Skjønner at du syns det er vanskelig og tøft...

Du klarer å støtte sambo:) Vær der for han når han trenger det, la han gråte, la han være sint, la han være gla, la han være lei seg..

Det er en utrolig tøff sykdom å takle....

Jeg veit liksom ikke hva mer jeg skal si...

Men det er bare å sende meg PM om du vil:)

[Heli 79-har jente+ gutt]

Hei og takk for svar. Nå er det slik at jeg også jobber i helsevesnet så det er vel derfor jeg får høre om akkurat det fra han. Nå skal han i gang med cellegift og de håper de klarer å stoppe utviklingen, men har fått beskjed om at han aldri blir bra. Fikk snakket masse med sambo i går om følelsene hans, mine og han fikk snakket mye med sin far. Hjalp det.