For dere som ikke ser ulemper ved å være ung mor:

[Gjest]

Forsvinner fort i den store tråden nå innlegg:

 

Jeg er selv ung mor (19)og er datter av unge foreldre.

 

MIne foreldre fikk meg da de var 19 år de også ( pappa faktisk 18)

Det var aldri festing og de har alltid vært helt supre foreldre, kunne ikke had bedre. Men vi hadde alltid dårlig råd da jeg var barn, begge jobba og sto på, vi hadde hus over hodet og mat. Men etterhvert som man blir litt eldre og feks alle jevngamle brukte feks Levis og enn selv ikke hadde det selv om man hadde fine klær så ble jeg utsatt for mobbing. De fleste andre foreldre var jo litt eldre enn mine var og hadde da høyere utdanning og bedre råd.

 

Før jeg traff samboeren sleit jeg veldig, jeg var alene, ble sjuk og fikk, veldig dårlig råd, vi klarte oss, men hadde jeg vært noe eldre, vært ferdig med utdanning FØR jeg fikk barn så hadde det stilt seg noe anneledes.

Ser det samme hos svært mange av de jeg kjenner som fikk barn tidlig. Noen har kommet seg videre og har det bra ( som jeg), mens noen henger igjen desverre.

 

 

Jeg lager ikke disse innleggene for å kritisere unge mødre, unge mødre gjør en super jobb og er like gode foreldre som andre. Jeg vil si at jeg selv har gjort en utmerket jobb med min sønn, jeg er ikke noe bedre mor nå enn jeg var 19år gammel, litt tryggere kansje siden det tross alt blir sånn uansett når man får flere barn.

 

En ting er sikkert, har like mye/lite overskudd...krever litt mer når man har fler unger uansett..men tror jeg hadde kolapsa hvs jeg hadde fått så mye ansvar som jeg har nå da jeg var 20år...litt tilvenning er greit å ha for alle..

 

Har planer om å få barn 30åra også...er langt fra ferdig..

 

[Gjest]

Enig.

Som jeg har sagt tusen ganger før - morsfølelsen og omsorgen er ikke aldersbetinget.

de det "går utover" er foreldrene - det er de som sitter med ansvaret, bekymringene, problemene. Praktisk sett er det best å vente.

Men havner man i "ulykka" så havner man i "ulykka".

og da må man bare gjøre det beste av det.

jeg angrer slett ikke på at jeg fikk Anniken, men hadde jeg kunnet valgt selv hadde jeg utsatt henne til jeg var litt eldre. (og selvfølgelig henne, ingen andre unger!=) )

[Tommage♀♂]

Mine foreldre var i slutten av 20-årene da de fikk oss, og vi fikk kun lewis som var arvet fra tremmeninger og søskenbarn... Venninner med unge foreldre hadde både mye og dyre klær, var gjerne populære og jeg kjeftet mer enn en gang på mamma for at de var så "gamle" når de fikk oss, for vi ville også ha unge foreldre! Pappa jobbet og betalte hus mens mamma var hjemme med oss og levde på barnetrygd.

 

I dag er det mye bedre støtteordninger for unge foreldre, og skulle man slumpe til å være alenemor i tillegg får man dekket både utdannelse og mer.

 

Jeg har ikke fulgt diskusjonen tidligere, så vet ikke helt hva du var ute etter, men jeg mener hvertfall at økonomi osv ikke alltid har med alder å gjøre=)

[mammamamut]

Men hva da med oss som er unge, men ikke alene, har god økonomi, hus, bil, hytte er ferdig med festing og har reist mye og som fremdeles reiser og opplever nye ting med barna våre! Mine jenter går aldri i klær fra hm!! De har huset fullt med leker og bøker, fine klær, nye sko. Ser ikke at NOEN av dine negative argumenter gjelder oss i det hele tatt!

 

Har mange eldre venner over 30 år som ser på oss og ønsker de begynte tidligere!

[Bruble]

Jeg er 23 år og sambo er 26 år og vi har to nydelige barn som jeg elsker.

Vi har litt dårlig råd, men det er KUN fordi vi har en del gjeld som vi fikk da vi var unge og dumme, som vi holder på å betale på.

Vi har eget firma som gjør det bra, og regner med å ha en årsomstening på minst 1 mill i år(om ikke mye mere).

Jeg og sambo har kun vgs utdannelse.

 

Jeg angrer ikke det grann på at jeg har fått ungene mine når jeg var hhv 20,5 og 22,5 år gammel.

 

Festing og fyll har aldri intressert meg, og kommer neppe til å gjøre det heller. Reising kan vi ta igjen når vi blir 40 og ungene har flyttet hjemmefra, har vel neppe tid til det før den tid heller.

 

Så jeg ser ingen store ulemper ved å få barn når man er rundt 20 år.

 

[Gjest]

det er selvfølgelig forskjeller=)

Vi har også prioritert Anniken, og hun kommer ikke til å gå i arveklær når hun begynner på skolen osv.

Vi har en helt normal økonomi, eier leilighet og stasjonsvogn. Vi har ikke så mye penger å bruke på oss selv, men det er fordi vi prioriterer å spare til henne og å kjøpe det hun trenger.

forøvrig har vi nesten bare babyklær fra h&m, syns de er fine.

[Gjest]

Det finnes alltid unntak som nevnt. Deres situasjon er nok av unntakene og det er FLOTT at dere klarer dere så godt, det unner jeg alle unge foreldre. Men desverre er dette ikke realistisk for de fleste.

Ingen regel uten unntak, husk det!

[Gjest]

Leggert til at sønnen min alltid hadde fine klær uansett hvor dårlig råd jeg hadde...på 80tallet var norsk økonomi generelt svært dårlig..og noen merka dette mer enn andre.

 

Nå i dag går det så det griner og greit alle får mer støtte. Men aunsett så mener jeg bestemt at det er bedre å få unger når man er rundt 25 enn når man er rundt 20!

 

[mammamamut]

Jeg vet vi er veldig heldige (og smarte hihihi) og at mange ikke har det slik som oss, men som du selv sier det finnes unntak og da synes jeg det er litt feil og generalisere slik. Når jeg leser innleggene dine virker det på meg som om at du mener ALLE unge mødre er "gale" og at du får vondt i magen av unge som planlegger barn, men du vet jo ikke hvordan absolutt ALLE andre har det. Jeg forstår det slik at du har vært alenemamma og det forstår jeg har vært utrolig tøft!! Jeg kan ikke sette meg inn i den situasjonen ettersom jeg ikke har vært alene selv, men du kan ikke si at ALLE unge mødre har eller har hatt det slik som deg da.

[trollmamma]

Vil nå heller sei at denne jenta som skriver inn her er unntaket eg.

 

Då me fekk eldstemann legde me leilighet, budde i by, mange eldre med barn som gjer det også.

Nei, me hadde kanskje ikkje flust med penger, men me hadde så me greidde oss, barn mangla ingenting og me levde godt.

No er me 29 og 33, har eige hus, hytte på fjellet, to biler, snøskuter etc.

Me eig mykje no ja, men vil ikkje sei eg er meir lykkelig no enn då eg var ung og budde i leigeleilighet, og at ungene har det så mykje bedre no enn då.

Me er akuratt like lykkelige og har det bra alle sammen.

Han jobber fulltid, eg jobber helg og litt ekstra innimellom. Ser ikkje at så mange av mine venninner som er blitt foreldre som eldre har råd til det.

 

Dei eg kjenner som vart mødre i 17-20 års alderen har "greidd seg" like godt som meg.

[Gjest]

hva er egentlig poenget ditt? hvorfor brenner du så sterkt dette? det som passer deg, passer kanskje ikke andre, og omvendt. jeg var også ung da jeg fikk mitt planlagte barn, er aleneforsørger for gutten min, men har kjæreste. er også midt under utdanning og det er jeg SÅ glad for! jeg har fri i alle ferier, ofte korte dager hvor vi kan ha lange frokoster og hente han tidlig i barnehagen. lekser gjør jeg etter han har lagt seg. økonomien er bra, har egen leilighet og bil og vi har alt vi trenger og mer en det.. hvis du erger deg grønn over livet ditt som ikke ble som det skulle, er det trist, men det er langt fra alle som føler det sånn.

[Gjest]

JOda, jeg er 28år og 3 barns mor, vi eier 2 hus og har lite gjeld. Så har klart oss godt vi også. Men det kosta ei periode. Jeg sier ingenting på at man får barn tidlig. Men jeg ser ingen fordeler med å bli tenåringmor uansett hvor fint og flott enkelte har det. Jeg har sett alt for mange motsatte tilfeller... Derfor vil jeg alltod fraråde unge jenter å planlege familie før de er noe oppi 20åra.

 

Vil dere påstå at dere vil råde deres døttre og sønner til å få barn før de er 20?

 

 

[mammamamut]

Skriver under på LilleLias her

[Blue Lady]

Her er det på samme måte som hos deg mammamamut. Ferdig med fest og fyll, kan reise med barna eller når de er store, har hus, bil, hytte, ting å ha i huset osv. (men hvor jeg kjøper klærne til barna har ingenting å si synes jeg)

 

Forresten HI, jeg hadde aldri Levis bukser, selv om mamma og pappa var "gamle" og hadde råd til det, og ble aldri mobbet av den grunn.

Mamma og pappa prøvde å lære oss at det er det inni som teller, ikke klærne man har på seg.

[Gjest]

Jeg har faktisk et helt utmerket flott liv nå :-)

 

Men uansett så står jeg for det jeg mener. Lov å være uenige. Jeg er faktisk glad for at det går ann å ha en debatt her inne..og dette her er en sunn debatt.

 

Dette er overhode ikke kritikk i forhold til omsorgsevnen til unge foreldre. Har selv vært en utmerket mor, men måtte en periode ofte litt mye.

[trollmamma]

Nei, vil ikkje råde mine barn til nokon ting eg, hverken det eine eller det andre.

Sjølv om eg var klar til å bli mor som 19 åring og følgte hjertet mitt der, er det ikkje sikkert at mi datter er det.

Dei må gjere som det passer dei. Kan godt hende ein av mine barn slettes ikkje vil ha unger, det hadde eg synst var veldig trist. Kanskje ein av dei blir tennåringsmor, nei eg synst ikkje det er positivt å verte mor som 14 åring (er stor forskjell på 14 og 19/20) men skjer det så skjer det.

 

Eg tenker for meg sjølv at eg har ingen oppfatning om korleis mine barns liv blir som voksne, berre dei har det bra og ikkje blir kriminelle/narkomane.

Om dei blir rørlegger eller lege eller "berre" mor, er det samme for meg så lenge dei er lykkelige.

 

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Jeg skjønner at du er opptatt av å skjerme ungene dine fra å oppleve det du selv opplevde.

 

Det er forskjell på å råde ungene til å få barn før de er 20år og til å fraråde dem å få barn før de er 20år. Jeg kommer ikke til å legge føringer for hvordan min datter skal velge å leve livet sitt som voksen. Jeg kommer til å dele erfaringene mine med henne, og jeg håper da at jeg har oppdradd henne til å ta egne fornuftige valg. Jeg kommer til å fortelle henne at jeg trivdes som ung mamma, at hun var planlagt og ønsket og at jeg ikke hadde ønsket å vente med å få henne på noen måte. Jeg kommer også til å fortelle henne hvor viktig det var at vi var etablerte, modne og hadde utdannelse, jobb og økonomi på plass. Jeg kommer til å fortelle henne at jeg på bakgrunn av dette kunne lytte til mine følelser og velge å få barn såpass tidlig. Ønske om barn hadde nok vært her, selv om disse momentene ikke var på plass, men da hadde jeg selvfølgelig utsatt det, på tross av ønsket!

 

Med andre ord, min datter skal få ta del i mine positive erfaringer som ung mamma, hun skal få ta sine egne valg som voksen og oppleve å få støtte uansett hvilke valg hun tar. Men hun får alltid sannheten fra meg!

[Gjest]

alder alder alder og alder... jeg skal ikke ha barn etter 30 iallefall =).

[trollmamma]

Liker å debattere eg ;-) (så lenge det ikkje begynner med dritslenging)

 

Og eg ser det at du ikkje ein gong har sagt noko om morsevnen, så skjønner at det ikkje er det debatten dreier seg om. (Og håper ikkje debatten dreier inn på det heller, for det er berre tull å diskutere.)

[silje-Thea 010108;)]

jeg fylte 20 i oktober og snuppa mi kom til 1 januar..vi har hus og bil og fast jobb begge to. vi har ikke super god råd men sitter da igjen med ca 10 tusen kr i mnd til å bruke på hva vi vil...

å jeg kjøper klær på h&m jeg altså...syns mye av det de har er kjempe fint jeg, så hvor jeg kjøper klærne har ingenting å si..kunne godt ha kjøpt klær i en merkebutikk men syns mye av de klærne er rare...

 

 

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Men det er jo ingen som får med seg hovedpoenget til HI her da.. Som hun skrev i den andre tråden, hun mener jenter som PLANLEGGER å få barn FØR de er 20. Ikke de som ble gravid ved et uhell eller som fikk barn som 20-åring. Ergo hun snakker om jenter som med viten og vilje planlegger å få barn i en alder av 15-18/19 år.

 

Og det er vel strengt tatt ikke så mange fordeler å bli mor som 17 åring? Er da ingen som nevner morskjærlighet eller omsorg for barnet sitt. Men så mange fordeler er det vel ikke?

 

 

[FuriLaks]

"Mine jenter går aldri i klær fra hm!!"

 

Ja fysj!

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Du sier jo i den andre tråden at du fant flere negative enn positive ting å være ung mor, og nå viser det seg at du hadde en dårlig barndom fordi du hadde unge foreldre...da er det jo ikke rart at du får negative assosiasjoner når du hører om folk under 20 som planlegger barn. Men sånn er det faktisk ikke for alle som blei mødre da de var under 20 år. Det fikk du jo eksempler på i den andre tråden din, men du sa jo at alle ting har unntak. Men hva viss det er slik at du er unntaket?

 

Så lager du altså denne tråden til "For dere som ikke ser ulemper ved å være ung mor" og legger ut om din dessverre dårlige barndom...hvorfor? For å vise at fordi de var unge så hadde de ikke råd til merkeklær og da blei du mobba og derfor er det grusomt generelt når folk under 20 planlegger å få barn?

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Jo, vi er da mange som har svart at vi som etablerte 19åringer i faste forhold med god økonomi VALGTE å gå barn, og som fremdeles ikke ser noe negativt med det i vår situasjon. Jeg personlig kunne ikke valgt å få barn før jeg ble 18år, av enkle grunner som mulighet til å kjøpe febernedsettende til barnet mitt som har feber, mulighet for å kjøre bil osv.

 

Jeg ser mange av poengene til HI, og jeg er enig i at mange mange ikke bør få barn så tidlig. Jeg ser ikke noe negativt med min situasjon, men ser definitivt at andre ikke har vært like heldig og like klar når de ble mamma.

 

I MITT tilfelle hadde det ikke vært en større fordel å vente 3-4år, enn å få barnet rett før jeg ble 20.

[mammamamut]

Men vi begynte å PLANLEGGE eldste når jeg var 18 år og ble PLANLAGT gravid når jeg var 19 (nesten 20).

 

Som du kan lese i innleggene mine over både i denne tråden og i den andre er vi på et helt annet sted enn HI og kjenner meg ikke igjen i NOEN av de negative punktene hennes! Så JA jeg har lest innleggene hennes grundig og skjønner hva hun mener, men det gjelder ikke alle allikevel!!