Må få ut litt fustrasjon.... :(

[Anonym bruker]

Eller det som er inni meg er ikke lite fustrasjon, det er ganske mye....

 

Jeg og sambo driver å bygger hus, noe alle vet i våre dager så er jo ikke akkurat det gratis....

Når det gjelder huset vårt har vi valgt rimlige løsninger og et passe stort hus, vi har tenkt økonomisk hele veien.

Så for å få råd til å oppfylle drømmen med å bygge hus skulle sambo og svigerfar bygge huset i lag.

 

Ytterveggene kom i hele elementer, men det var enda mye utvendig arbeid vi skulle gjøre selv, bla legge tak m.m. Det har tatt utrolig lang tid.

Ute er vi omsider ferdig, så vi kan endelig konsentrere oss om det innvendige.

Huset blir på to etg og alt inne i huset skal vi gjøre selv, hver en millimeter. I tilegg er sambo elektrikker så han skal gjøre all installasjonen selv.

Så som sagt ettersom dette kom til å bli veldig dyrt for oss, ble svigerfar og sambo enige om at de skulle dele arbeidet mellom seg.

 

Svigerfar er ingen utdannet snekker, men har jobber som det i mange år. Og er egentlig ganske flink. ( Han jobber ikke med det nå lenger.)

Han har også all sin dag vært en arbeidsmaur, så i begynnelsen var vi litt redde for at han skulle slite seg ut på huset vårt, men det var en unødvendig bekymring....

 

Sambo driver på huset alene nesten hver kveld, svigerfar er kanskje med en gang i uken.Han har en jobb som gjør at han har fri opptil flere dager i uken, enkelte uker har han fri 5 dager etter hverandre. Men er han på huset?? Nei.....

I dette tempoet blir vi ALDRI ferdig!

Sambo har full jobb i tillegg så det er begrenset med hvor mye han får gjort hver dag. Men han er utrolig flink å står på.

 

Vi har solgt leiligheten og skal være ute av den 1 april og i tillegg har jeg termin med lillegull 24 mars.

Vi kommer ikke til å bli ferdige til da, men han prøver ikke å hjelpe oss så vi blir det heller. Skulle tro at det betydde noe for han å hjelpe oss ikke minst ved tanke på at det er hans første barnebarn.

Og ettersom han lovte at han skulle hjelpe oss så mye som han sa.

 

Og ettersom vi ikke blir ferdige må vi bo hjemme hos mamma og pappa, jeg og mamma kan være i samme rommet et par timer, men der går grensa.

Vi har et veldig dårlig forhold. Tanken på å bo der med en baby gjør at jeg bare vil sette meg ned å grine.

Men vi har desverre ingen andre steder vi kan bo....

 

V i har selvsagt noen venner som hjelper oss i ny og ne, men jeg hater å mase og det er jo begrenset med hvor mye vi kan mase også....

Jeg har ikke så mye til overs for svigerfar for tiden.....

 

Så jeg gruer meg til månedene som kommer frem over. Med tanken på å bo hos mamma og pappa og ikke vite når huset blir ferdig.

Og byggerenta som bare renner på. *snufs*

 

Men gleder meg veldig til jenta vår kommer! Det er et lyspunkt!

 

 

 

 

 

 

 

[moki, har fått sin prinsesse!]

Hei! Ingen enkel situasjon det der nei....

Men har dere pratet med svigerfar om det? Kanskje mannen din kan ta det opp på en pen måte slik at han skjønner alvoret? Det er jo lov å ytre sin bekymring for at dere ikke kommer inn i huset i tide, og at det er ekstra slitsomt da dere venter et barn. Si det på en pen måte, slik at han blir nødt til å sjekke sin egen samvittighet... Da vil han nok stå på litt ekstra for å få dere inn i nytt hus i tide!

Og om han ikke tar hintet, bør dere kanskje si det enda mer direkte...

Håper alt løser seg:)

[Anonym bruker]

Vi har ikke tatt det opp med han enda, men sambo har ment at han skal gjøre det hvis det ikke skjer noe snart.

Har prøvd å små hinte litt men han tar ikke hintene våre.

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt!