noen som har noen ord å dele med meg?

[PrincessElisabeth]

håper egentlig litt på noen støttende ord selv om jeg er fullt klar over at mitt tilfelle ikke er noe alvorlig.

 

Testet positivt på torsdag, helt uventet. Var ganske nervøs for å fortelle dette til samboer, snakket med sjefen om dette(vi er ganske nære) og fattet mot og fortaltedet til samboer som tok det kjempebra:)

Så igår startet jeg å blø, og blør fortsatt, har tatt test nå for å få bekrefte at det er en SA...Jeg var jo ikke noelangt på vei, og jeg hadde jo heller ikke prøvd å bli gravid, så hvorfor jeg er lei meg er det nok mange som stiller spørsmålstegn ved.

Jeg har en herlig datter som jeg forguder over alt på jord, og hadde det ikke vært for at jeg kjenteigjen de tidlige symptomene så hadde jeg jo aldri visst at jeg var gravid.

Men da samboer da til datteren vår at hun kunne jo nestenfått en bror eller en søster, og lo litt og fortsatte med å si at det var nok best slik det ble nå...det var da jeg ble lei meg.

Så nå sitter jeg her og er litt lei meg, littskuffa og litt sur, lurer på hvorfor jeg ikke skulle få lov til å bære frem en baby nå.Er velenig med dere som mener at det er patetisk å tenke slik, men sier det slik det er.

 

Håper på svar og viltakke for at dere tok dere tid til å lese.

[Sjokoladebananer]

Det er helt naturlig at du føler deg trist og nedfor når du opplever noe som dette. Dessuten var det ubetenksomt og unødvendig av samboeren din å si det han sa, men jeg tror nok ikke han mente noe vondt med det. Menn føler jo ofte ikke dette med graviditet så innpå kroppen som det vi gjør. Men kanskje du burde fortelle han hvordan du reagerte, ta en liten prat med han?

 

Lykke til videre med prøvingen!

[PrincessElisabeth]

takk for svar, tror og vet at han ikke mente noe vondt med det.

Godt å høre at jeg ikke er helt skrullete når jeg føler det slik jeg gjør nå, var litt innstilt på å få et nytt medlem i familien vår nå.