Hjelp?!

[Anonym bruker]

Vet ikke helt om dette inlegget passer i denne gruppen men prøver.

Jeg går rundt med etternavnet til x mannen til mammaen min, det er 7 år siden de blei skilt og mamma er gift på nytt og har et annet etternavn. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har ikke kontakt med pappaen min så vil ikke skifte til hans, vil heller ikke skifte til det mamma har nå, og vil heller ikke gå tilbake til mammas pikenavn.

Jeg er selv forlovet men han vil ikke gifte seg, det kommer aldri til og skje. Vi skal ha en baby sammen om 2 måneder og hun skal ha hans etternavn. Hva med meg? Jeg vil også ha et annet etternavn, vil ha noe som har med meg og gjøre. Hadde ikke gjort meg no og hatt sambo sitt etternavn, men det er jo ikke akkuratt som jeg vil spørre han om det, har prøvd og hinte. Men han tar ikke et hint. Og når barnet vårt skal ha han sitt etternavn vil jeg jo at hun skal være knyttet til meg på en måte også.. Men jeg vil jo ikke at hun skal ha det etternavnet jeg har nå som ikke har noe med meg og gjøre en gang.. Noen som har noen råd??

[Gjest MMJ]

Som registrerte samboere så kan du ta hans navn, du trenger ikke gifte deg.

 

(mener jeg å ha lest...)

[Anonym bruker]

jeg ville spurt han rett ut om det er greit at du tar navnet hans siden dere ikke skal gifte dere. Menner er rare vesner, så når du hinter kan det være samboeren din misforstår og tror du hinter om bryllup åsså later han som ingenting. Derfor er det lettere å spøre rett ut. Syns nå det er det minste han kan gå med på når han ikke vil gifte seg.

 

p.s. vet hvordan du har det foresten. Vi har vært sammen i snart 5 år å han har sakt hele tiden at han ikke vil gifte seg. uansett hva jeg sa hjalp det ikke. men så plutselig snudde han på flisa, å nå skal vi gifte oss 26. januar men med bare foreldre og forlovere. det var ikke noe frieri eller noe men vi ble bare plutselig utav det blå enige. (bestemte oss for en uke siden så dette går fort.)

[Anonym bruker]

Mannfolk er VELDIG rare vesner !! Er så vanskelig og spørre om det syns jeg, blir nesten flau jeg

[Pappas fultreffer :)]

Har dere vært samboere i 2 år, så kan du hans navn. Eller om dere har felles barn. Vi er ikke gift enda, gifter oss i august da, men jeg har tatt navnet til min samboer allerede nå.

[Anonym bruker]

Er i grunn ikke det som er spørsmålet da, jeg vet man kan ta samboerens navn. Men jeg vil at HAN skal spørre meg og jeg vil ha hans navn. Jeg kan jo ikke bare ta det uten og spørre han, og jeg tørr ikke spørre om det..

[Anonym bruker]

Kjente meg veldig igjen i dette innlegget. Selv om vi ikke er forlovet. Men jeg har hintet og hintet om at jeg ville gifte meg, og nå etter to år går det opp for meg at han aldri har skjønt hintet. Så jeg angrer som en hund på at jeg ikke fridde for to år siden selv, men, den gangen var jeg bare opptatt av at han skulle ønske å gifte seg med meg og gjøre noe stort ut av et frieri. Jeg glemte jo helt å tenke på hva jeg ønsket!!

 

Så - sett deg ned, pust dypt og tenk gjennom hva DU ønsker. Vil du nøye deg med å ha ditt etternavn som har 'ingen betydning' lenger? (ikke misforstå da). Vil det holde at du 'får lov' til å bytte til hans etternavn? Eller vil du egentlig gifte deg? Når du har funnet ut av det må du nesten bare hoppe i det. Klarer du ikke snakke om dette, så kan du kanskje skrive et brev til han hvor du forklarer hvordan du har det. Og du trenger ikke legge det frem som at du ber pent på dine knær om å få ta hans navn, det er da et minimumskrav at du skal ta det! Du kan bare si at ettersom du ikke vil gifte deg, så kommer jeg til å ta ditt etternavn. Evt, hvis du _egentlig_ vil gifte deg, så kan du jo si det også såklart. Det er ikke lett, men den eneste måten å få ting ordnet på er å snakke sammen. Han har sikkert ikke tenkt tanken en gang om at du går rundt og ønsker deg hans navn. Ikke sikkert han har tenkt over at du faktisk har lyst til å gifte deg heller. Jeg vet nå at min samboer ikke hadde tenkt på å gifte seg en gang den gangen jeg gikk og nærmest ventet på et frieri. Han har skjønt det nå da, omsider.

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint inlegg er bare så vanskelig og si det til ham. Men jeg vil ha etternavnet hans vi behøver ikke nødvendighvis og gifte oss av den grunn. Hvis han ikke vil det da.. Skulle bare ønske han spurte meg om det blir så "flaut" og spørre om jeg kan få lov til og skifte til hans etternavn..

[Anonym bruker]

Ja, skjønner at det er vanskelig. Men dessverre er jeg redd ingenting skjer hvis du ikke tar saken i egne hender. Og så var det det med å tenke på hva DU ønsker, og ikke tenke så mye på å etterleve alle hans ønsker uten å gi noen beskjed om hva du vil.

 

Kan jo bare kort fortelle om vår etternavndiskusjon. Den kom opp da vi skulle døpe mini. Jeg hadde lenge ventet på at han skulle fri - men han ante jo ikke at jeg ville gifte meg og hadde overhodet ikke tenkt over saken for sin egen del heller. Istedet for å si at jeg ville gifte meg, så sa jeg at jeg ville at mini skulle ha mitt etternavn, for jeg ville hete det samme som han. Snakk om å være bakvendt! Endte jo med at samboeren min gikk med på det. Jeg gikk bare og ventet på at han skulle si at mini kunne få hans etternavn, siden vi likevel skulle gifte oss en dag. Men det har jo omsider gått opp for meg at han er faktisk ikke tankeleser, dette hadde han jo ikke skjønt i det hele tatt. Vi var enige om å døpe med mitt etternavn, men i hemmelighet ga jeg beskjed til kirken om at det skulle være samboers etternavn. Han fikk vite det under dåpen og ble kjempeglad. Likevel angret jeg litt fremdeles fordi han fremdeles ikke hadde skjønt at jeg egentlig ville gifte meg - men jeg hadde jo heller ikke sagt det til han! Så hvordan skulle han vite det. Uff, stakkars mann. Og stakkars meg, har hatt et par kjipe år med mange vonde tanker. Tror jeg er på vei til å sortere ut alt rotet nå, men det tar tid.

 

Men uansett, det jeg skulle spørre om var om dere allerede var blitt enige om at barnet skal ha hans etternavn? Det virket sånn på hovedinnlegget ditt. Hvis dere alt er blitt enige, så må du nesten bare gå og si til ham, at du har veldig lyst til å hete det samme som barnet, hvordan kan dere løse det? Enten får barnet ditt navn, eller dere får begge hans navn. Hva synes han er greiest. Da har du ikke spurt om lov til å få hans navn, du har lagt frem ditt eget ønske og gitt han en valgmulighet. Det kan jo tenkes at han sier at da får babyen få ditt, men da får du heller ta diskusjonen derfra. Når det gjelder menn så er det Rema reklamen som er tingen - det enkle er ofte det beste. Det beste her er jo at du sier at du også vil ha hans navn, klarer du ikke det så klarer du kanskje ta den vrien jeg skrev over. Lykke til, håper dere finner ut av det og får det bra! Det er ikke noe hyggelig å gå rundt med sånne tanker - tro meg, jeg har gjort det alt for lenge!!!!

[Anonym bruker]

Jeg sa til han at datteren våres kom til og få hans etternavn i og med jeg ikke vil at hun skal ha mitt når det ikke har noe med meg og gjøre en gang. Han blei selvfølgelig glad for at hun skulle ha hans etternavn. Her om dagen sa jeg til han at jeg ville at hun skulle ha en tilknytning til meg også men han skjønner det ikke. Er det så vanskelig og bare spørre meg?!

 

Jeg får vel ta meg sammen selv og ta det opp med han det er bare så.. VANSKELIG! Jeg er så dårlig til og plasere ord på tankene mine. Er redd for at han skal ta det feil..

 

Takk for gode råd forresten!!

[Anonym bruker]

Når han ble kjempeglad for at datteren skulle ha hans etternavn, hvorfor skulle han ta det feil når du sier at du vil hete det også? Er han redd for at det vil fremstå som at dere er gift, når dere ikke er det og han ikke vil være det?

 

Det er vanskelig å ta opp sånne ting. Men du har fortsatt god tid på deg. Dere trenger ikke sende inn lappen om navn til folkeregisteret før det har gått noen måneder. Det må sendes inn innen barnet er 6 mnd, ellers får det automatisk mors etternavn. Hvis dere skal ha dåp, og det før ungen er 6 mnd, så vil jo også diskusjonen komme opp før. På et eller annet tidspunkt må du nok bare si fra. Vet ikke helt når det kan være enklest. Evt må du forberede deg på en liten 'fight'. Når dere skal fylle ut lappen, før du signerer på den, så må du si fra at du også vil ha hans navn, dersom barnet skal ha det. Han skjønner det nok tilslutt, men det kan kreve litt fra deg. Og det blir nok ikke avgjort denne uken, dersom dere har såpass kommunikasjonsproblemer. Tror det kunne vært lurt om du sa fra nå, at du også vil bytte navn, når ungen skal få navn. Da får han noen måneder på seg til å tenke over saken...

 

Hilsen samme anonyme som 14.09 og 15.09.

[Anonym bruker]

Jeg sier det jo vær dag nesten at det etternavnet jeg har nå plager meg veldig mye. Vi skal ikke ha dåp men navnefest det er den 20 September. Men jeg vil jo egentlig ha nytt etternavn før barnet kommer. Jeg får vel bare ta meg sammen. Vi pleier ikke ha problemer med og snakke om ting. Jeg syns bare dette er et vanskelig tema og framlegge..

Jeg får vel hoppe i det.. Om jeg tørr...

[Anonym bruker]

Hm. Ja da kan det jo tenkes at han misforstår med vilje. Ikke godt å si. Men det er ikke sikkert at han ser løsningen som ligger rett foran seg da. For å si det sånn, vi hadde den diskusjonen gående i 2 mnd om etternavnet, jeg sa at jeg ville hete det samme som ungen, samboer skjønte ALDRI at det jeg egentlig mente var at jeg ville ha hans navn. Sier han hvertfall nå i ettertid. Hopp i det du, det ordner seg nok!! Krysser fingre for deg.

[Anonym bruker]

Takk takk Uff..Jeg få gjøre det.. Kanskje i kveld..

[Anonym bruker]

Håper bare ikke at han misforsår med vilje, for det kan virke sånn.. Men jeg får bare prøve da. Kanskje..

[Fullrulle86]

kanskje han rett og slett ikke har tenkt over at det går an å ha samme etternavn selv om en ikke er gift! er ikke sikkert han vet det! som sakt menner er rare vesner å lever ofte i en firkantet verden der de ikke ser muligheter:o) du kan jo f.eks. si til han helt tilfeldig over middagsbordet at samboere har lov å få samme etternavn nå)

[Anonym bruker]

Kan jo prøve..