Ang vanlig fødsel / ks ...

[Anonym bruker]

Har hatt angst en god stund no, og det slipper ikke taket.

redd for å føde, redd for alt som kan gå galt, redd for å ha usannsynlig smerter som aldri tar slutt (ja vet det er over når den lille er kommet ut), redd for at hun skal sitte seg fast, at jeg skal rivne i alle retninger, at hodet ikke fester seg før fødselen osv osv i det uendelige.

Er ikke redd smerter til vanlig, men dette med fødselen stikker dypt.

Prøver å overbevise meg selv om at angsten skal gå over. Men det skjer ikke.Føler bare at den blir verre jo nærmere jeg kommer.

Har så lyst å føde vanlig, men på en annen måte har jeg lyst å bare søke om KS (keisersnitt).

Men tanken på å ligge der å bli skjært i osv er ekkelt.

Kjenner man noe?Er det ubehagelig?Ondt? (under/etter ks).

Men det verste er selve fødselen.Sliter veldig med det.

vet at en fødsel er forskjellig for alle,og for hver gang.

Noen er veldig heldig å slipper unna med en lett og omtrent smertefri fødsel og noen har en hard og vond fødsel.

Ingen vet på forhånd kordan der vil bli.

Er innstilt på det verste, sikkert mye pga angsten , og vet ikke ka jeg kan gjøre for å få det lettere med meg selv ang ka jeg skal velge osv..

 

Dere som har tatt ks, hvordan var det? (har dere født vanlig og,hva var det beste? )

Kordan er det med kroppen etter ks?

 

Er ingen pyse, tåler en del, men sliter med akkurat dette.

 

Hva ville dere gjort om dere var i mine sko?

 

Og kordan er det med vanlig fødsel etter evt ett ks?

 

Håper på mange svar :-)

 

 

[Anonym bruker]

Hei, har hatt litt av samme følelsene som deg... men er mest redd for at smertene skal være så utholdige slik at jeg mister kontroll over meg selv å knekker sammen å roper på mamma... hehhee!!

Du kan søke på ks så får du en del svar fra de som svarte meg på noen av samme spm som dine....

 

Vil anbefalle deg å ta kontakt med jordmor og fortelle hva du føler! Vi fikk komme til jordmor på sykehuset å fikk god veiledning og info...

 

Vi fikk bestemme om vi ville ha planlagt ks eller vanlig fødsel... endte med at vi valgte vanlig fødsel! Så nå skal vi nedover til sykehuset å gå igjennom ulike stillinger/smertestillende/muligheter!!

 

[Anonym bruker]

Jeg har d akuratt som deg gruer meg noe sinnsykt til fødselen,får nesten ikke sove om nettene. Jeg har vært til samtale hos jordmor på sykehuset 2 ganger,og til legen 1 gang... Men fikk konstant et NEI,men jordmora syns verkelig synd på meg,når legen så nei.... Men når jeg kom hjem den dagen ringte jeg til avdelingslederen på føden å snakka litt m ho,så ho skulle ta d videre,og ho hadde også fått et nei av han legen e var hos,men ho hadde sotte m enda vidre til en ny lege som skulle se på saken,så skulle e få en ny samtale hos han... D er dårlig at man ikke kan få bestemme dette selv,og hvertfall når man har fullstendig angst for å føde normalt,for d er utelukket for meg,vi vet at d kan være mange komplikasjoner ved keisersnitt,men d kan d jammen bli m vandlig fødsel også,og som regel går KS bra... Så jeg venter spent på svar her,er temmlig nervøs.så håper d skjer noe snart,har 7 uker igjen her....

[Anonym bruker]

Jeg har både tatt ks og hatt vanlig fødsel. Nå venter jeg barn nr tre og skal føde vanlig (antar jeg) Hvis jeg kunne ha valgt, hadde jeg ikke tatt ks en gang til. Ikke fordi det var fælt, men har tro på at det er best for kroppen med vanlig fødsel. Selve ks gikk veldig fint. Ble bedøvet, men kjente alt de foretok seg likevel. Det betyr at du kjenner når de skjærer i deg (men ingen smerte), du føler at de røsker barnet ut, syr igjen osv. Med ks er det verst etterpå. Jeg var heldig og kunne gå bra to dager etter. Veldig mange sliter mye i ettertid etter et ks. Etter en fødsel er man litt øm i underlivet noen dager, men det er ingen ting mot smerter etter ks. Jeg måtte få smertestillende. Du kan heller ikke være så aktiv (bære, trene/øvelser) osv etter et ks. Selv om det er 11 år siden jeg hadde ks, kan jeg fortsatt kjenne arret i magen når jeg stekker meg bakover. Arret etter den vaginale fødselen kjente jeg bare et par mnd.

 

Hvis jeg var deg, hadde jeg tatt en grundig samtale med føden før fødselen. Si hva du føler. Jeg hadde satset på en vanlig vaginal fødsel. Be om epidural. Det var himmelsk. Jeg fikk det etter et langt fødselsforløp, og da ble jeg kvitt alle smertene. Du kan sikkert få epidural helt i starten av fødselen din. Da er det ingen særlige smerter å bekymre seg over. Klarer du å føde vanlig, vil du har mer igjen for det i tiden etter fødselen. Et ks kan ende skikkelig ille (kjenner en som ble alvorlig syk etterpå) og du bruker mye lengre tid på å komme tilbake til ditt normale deg.

 

Lykke til med valget!

[Sigurd&Solveig]

Jeg ville ha tatt kontakt med fødeavdeling og bedt om å få samtale med jordmor som er spesialist på akkurat fødselsangst. De aller fleste steder har folk som kan ta slike samtaler. Jeg vet om flere som har fått veldig fin oppfølging når de har spurt om det.

 

Jeg har tro på at informasjon og samtaler kan gjøre mye i forhold til å føle seg trygg på en fødsel.

 

Ingen kan vite hvordan en fødsel blir. Men det som er så fantastisk er at vi bor i et land som har kvalifisert personale på plass. Hvis noe skjer underveis så har man som regel gode løsninger. Epidural er supert hvis man er redd for smertene. Og husk: at selv om en fødsel trekker ut i tid så er det en bitteliten del av livet ditt allikevel!

 

For min del endte det sist med hastekeisersnitt etter 30 timer i fødsel(igangsatt 10 dager over termin). Jeg tror at jeg ville vært i mye bedre stand til å ta meg av sønnen min hvis jeg ikke hadde hatt et hemmende operasjonssår på magen;-). Nummenheten i operasjonssåret hang også i lenge og det er en veldig "fremmed" følelse. Jeg syns ikke det var "ekkelt" å kjenne hva de gjorde, men jeg var så sliten og dopet på det tidspunktet at jeg tror de kunne ha gjort hva som helst med meg uten at jeg hadde reagert.

 

Jeg tror at man uansett ikke skal se på keisersnitt som en snarvei eller en enklere løsning. Et operasjonssår av denne typen er relativt heavy. I tillegg fikk jeg ikke melk før på 5 dagen, da livmoren min slet med å trekke seg sammen etter operasjonen - det var innmari stress!

 

Sjansen er stor for at jeg også denne gang ender med keisersnitt. Avtalen min er at jeg skal gå til 5 dager over termin og se om ting setter igang av seg selv. Hvis ikke blir det planlagt keisersnitt 1. februar. Selv om fødselen setter igang av seg selv er det lav terskel til keisersnitt da det er misstanke om at bekkenet mitt ikke er stor nok.

 

Men selv om min forrige fødsel/keisersnitt var supertøff så ønsker jeg meg allikevel en naturlig fødsel hvis jeg kan. Rett og slett fordi jeg tror det ville være bedre for tiden etterpå. Det eneste jeg er helt bestemt på er at jeg IKKE skal igangsettes - DET var tøfft det!

 

Uansett: lykke til med det du bestemmer deg for!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svarene

Snakke med sambo og jordmor og se hva vi gjør.Men vil helst prøve på vanlig.En tur på sykehuset for å snakke med jordmor er nok ikke så dumt

Håper liksom at angsten skal gå vekk,men er ikke mange ukene igjen no, og den bare hoper seg opp

Lykke til dere andre

 

[Turbomamma<3<3<3]

Tror nok det er lurt å få en god samtale og gjøre personalet på sykehuset klar over at du har fødslesangst ja! Du har nok mest igjen for å prøve å føde normalt, med all den smertelindring i har nå til dags.

Prøv å tenk på alle som har klart det før deg og hvor naturlig en fødsel egentlig er! Det er jo egentlig synd at man vet så mye på forhånd, at man går og tenker så mye på disse smertene..

"Med lyst skl du føde ditt barn" leste jeg i en bok. Prøver å leve etter dette da.. Men er selvsagt spent på det som skal skje jeg også. Tok den runden med meg selv før jeg planla å bli gravid, at dette ville jeg så sterkt at jeg måtte bare finne meg i at jeg må føde. Nå manner jeg meg opp og tenker at dette skal jeg klare!!

Masse lykke til! Jeg vet du greier det, du må bare tro på det selv!