Søvnløse netter

[Anonym bruker]

Ser det er flere som har problemer med søvn her, men har ikke funnet noen gode løsninger på vårt problem. Jenta vår, som nærmere seg 3,5 år, har nesten aldri sovet en full natt gjennom, hun har stort sett våkenperioder på 1-2 timer om natten.

 

Så lenge hun ikke kom seg ut av senga selv var det ikke et veldig stort problem for oss foreldre, for hun har stort sett ligget og sunget, skravlet med seg selv, mm. Veldig lite gråting. Så vi har hørt henne, men også klart å sove oss gjennom mye av "bråket". Etter at hun klatret ut av sprinkelsenga og vi gikk over til vanlig seng har verden blitt en annen. Hun forstyrrer oss omtrent hver natt, holder det gående i opptil 2 1/2 time med å farte rundt i huset, stadig komme inn på vårt soverom etc. Hun er rett og slett helt klar for å stå opp kl. 3 om natta...

 

Vi har kjøpt nattlampe som viser sovende kanin om natta og våken kanin når hun kan få stå opp uten at dette fungerer. Klistremerkebelønning virket en natt, deretter var det ikke spennende lengre. Vallergankur hadde virkning så lenge denne pågikk (10 dager), med bivirkningen at hun var trøtt og utenfor hele dagen, men det var tilbake i gamle tralter med en gang denne var oversått.

 

Jeg begynner å bli ganske desperat, da dette går hardt utover livskvalitet og samliv for oss alle. Gubben og jeg bytter på å sove på gjesterom for å sove ut, men får likevel aldri tatt oss skikkelig inn. Kan legge til at hun ikke har søsken, og det vil hun vel neppe heller få med det første - når skal vi i det hele tatt få sove da?

 

Vel, dette var et langt hjertesukk, men håpet mitt er at noen kjenner til noen som er flinke med barn og søvn på Østlandsområdet. Kari Naphaug og klistremerkene hennes fungerte ikke, og på helsestasjon har vi heller ikke fått hjelp. Legen hadde stor tro på Vallergan, men ble rådvill da dette ikke fungerte ("Hm, det fungerer jo på de fleste...")

 

Hilsen fra

[pappatilto]

Vanskelig å si noe når en ikke har vært der, og særlig siden våre unger stort sett har vært veldig greie om nettene (bank i bordet, kryss i taket etc.). Men jeg stusser litt når skriver at hun farter rundt i huset, får hun lov til det? De gangene våre unger våkner om natta, får de klar beskjed om at det er midt på natta, det er bare å gå og legge seg igjen. Av og til må en av oss ligge på samme rom som eldstejenta dersom hun har hatt mareritt eller lignende, men da har det det med å være stille. ("Mulig du har drømt noe skummelt, men jeg kommer til å bli enda mer skummel om jeg ikke får sove snart".)

 

Som liten var jeg selv ganske inhuman mot mine foreldre på dette punktet. Husker ikke detaljene, men jeg våknet ofte veldig tidlige, og var "umulig" å gå i seng. Da jeg var ganske nøyaktig tre år, flyttet vi til en annen by. Da fikk jeg beskjed om at i denne byen sov alle om natten, så det måtte jeg også gjøre. Første natt ville jeg opp som vanlig. Det var greit, men da måtte jeg stitte helt stille i en stol, og mine foreldre måtte sove. Etter ganske kort tid fant jeg ut at dette var drepende kjedelig, og gikk og la meg igjen, og problemet var løst...

 

Mine foreldre nevner dette av og til, og sier vi her svært heldige som har unger som er rolige om natten. Det er vi selvsagt, men min dårlige samvittighet/medlidenhet forsvinner litt når de også forteller at de "måtte" trille ball med meg midt på natten. Det kommer aldri til å skje at jeg triller ball eller gjør noe annet som minner om noe morsomt på et tidspunkt hvor ungene egentlig skal ligge å sove... :-)

[Anonym bruker]

Hun får selvsagt ikke lov til å farte rundt, men hva gjør man? Vi legger ungen tilbake i senga, sier at det ikke er lov å gå ut av rommet og vekke oss andre, ber henne forsøke å kose seg, tenke på noe koselig, forsøke å sovne. 5 min. senere er hun på farten igjen. Og det gjentar seg, helt til hun plutselig er så trøtt at hun sovner, men da har det altså fort gått 2 timer.

 

Vi kan sikkert også si at det ikke er lov til annet enn å sitte helt stille i en stol, men igjen; Hva hindrer henne i å sitte der mer enn 5 min? :-)

 

Ja, har tenkt tanken å bruke sele el. i senga, men syns en 3,5-åring er for stor til det. I de mørke timer har jeg også vært farlig nær å låse døra til rommet hennes, men er ikke videre komfortabel med det heller.