Prater dere med partneren deres? Om alt liksom?

[Anonym bruker]

Her i huset prater vi om barna og diverse gjøremål, og evt litt sladder vi plukker opp fra andre. Ikke om følelser, om fremtiden eller whatever.

Ikke det at det er noen følelser her da. Jeg må bare innse det, jeg elsker ham ikke. Han er bare en jeg bor i kollektiv med og har barn med. Klarer ikke å ta det opp med ham heller.

Lurer på hvor lenge vi skal leke forhold før jeg får guts til å bryte ut?

[Anonym bruker]

Kan noen legge dette ut på skravle for meg?

Og fortelle meg hva jeg bør gjøre,hvordan gå frem for å fikse dette?

[Gjest]

Selvfølgelig gjør vi det. Alt mellom himmel og jord. Tror ikke det fins en eneste ting vi ikke kunne diskutert.

[Gjest]

Vi snakker om alt fra trivielle hverdags saker til livets store spørsmål...legger planer for framtida og snakker om hva vi skal gjøre når vi lir pensjonister t.o.m enda det er veeeldig langt opp og fram. Tror det er viktig hvis et forhold skal vare, at man har hverandre i tankene for framtida også...rart hvis man ikke tenker på partneren når man planlegger feks alderdommen.

[RompeRock]

Vi snakker om alt ja. Praktiske ting, politikk, ting vi leser om, tanker vi har, følelser, barneoppdragelse, sladder, at det lukter bæsj på do ("sett opp ventilen"), mensen ("gå ut, jeg skal skifte tampong") ;o) I det hele tatt: alt. Det finnes ikke ikke-tema her )

[danieI]

ja

[Anonym bruker]

Er det ingen som kan legge det ut på skravle?

Vi kommuniserer ikke mer en godt bekjente... Jeg blir mer og mer ulykkelig, men jeg kan ikke bli alenemor! Har mer enn ett barn, og det var meningen at han skulle ta sin utdannelse først (han holder på) mens jeg skulle være hjemme med barna, for så å ta min utdannelse.

Han kommer fra et sted langt borte, og jeg er redd for å ikke få se barna mine hele tiden=(

[danieI]

kan du ikke bare legge det ut for anonym selv da?

[Anonym bruker]

Takk Myilan:-)

[Anonym bruker]

Eneste som er litt ikketema er ekser..

[Anonym bruker]

Føler det AKKURAT SOM DEG!!! Kunne ikke sagt det bedre selv. Og her har det vært akkurat det samme både før og etter at vi fikk barn... Er bare så drittlei...

 

Jeg har veldig lyst til å bryte ut men synes det er så vanskelig. Alt i livet er jo basert på oss to nå, huslån, hytte, barn... og særlig økonomien. Fanden så vanskelig. Skulle ønske det var litt enklere, da hadde jeg brutt på dagen.

[Anonym bruker]

Å gud... sånn vil jeg ha det også - det var sånn jeg forventet at det skulle være i et forhold.. Tar jeg opp store spørsmål, filosoferer litt eller drømmer, så er han ikke interessert i å prate i det hele tatt. Vi kan ikke prate om noen ting...

[Dailis]

Ja vi prater om alt.

Han er min nærmeste venn og støtte. Og det er gjensidig.

Tror ikke det hadde gått uten.

[Anonym bruker]

Å, herlig at jeg ikke er alene!

Skulle vært enklere ja, men egentlig burde jeg aldri fått barn med ham... Han er en helt ok mann, men han er bare ikke for meg. Jeg trenger mer enn han kan gi meg!

[Gjest]

JA! Vi snakker om alt mellom himmel og jord! Tror ikke det er noe vi ikke snakker om.

[Gjest]

Ja, vi snakker om alt. Eller, det fins noen av mine innerste følelser jeg ikke deler - men bortsett fra det er det vel ingen "ikke-temaer"....

[Anonym bruker]

Ja, der er litt av problemet - det at vi har fått barn sammen.... Skulle ønske jeg kunne snu tiden tilbake, så jeg kunne ha hoppet av før... Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre... Jeg mistrives stort sett hele tiden med forholdene slik de er, og føler jeg er fanget i et fangenskap, hvor jeg ikke lenger får vært meg selv.. Ikke får jeg pratet om ting jeg ønsker, ikke får jeg gjort ting jeg ønsker. Jeg bare irriterer meg over tilstedeværelsen av han fyren som sitter i sofaen og opptar mitt liv om min dyrebare tid.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner jo helt klart at jeg har feil mann når jeg leser kommentarene her inne....

 

 

[Anonym bruker]

Dette kunne jeg skrevet selv! Er du meg? Er jeg skisofren?

Min jobber heldigvis mye borte... Vi har ikke en eneste ting felles foruten barna

[Anonym bruker]

Vi har ikke noe særlig til felles vi heller...

Jeg har ikke hatt noen følelser for ham på mange år. Jeg kan ikke si at jeg elsker ham. Det gjør jeg ikke.

 

Jeg føler det går veldig opp og ned, men mest ned, og nedover og nedover. Til tider forsøker jeg å se positivt på forholdet. Vi forsøkte en stund å få barn nummer to for eksempel. Men, det er ingen kjærlighet...

Jeg orker for eksempel ikke å kysse ham. Det gjør meg bare kvalm.

 

Jeg føler at vår tid som partnere er forbi, og langt forbi, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme ut... Major økonomisk problem her...

 

Det eneste som holder meg oppe, er å jobbe, jobbe og jobbe, i håp om at jeg kanskje kan tjene nok penger til å komme ut av dette her. Men det er uendelig langt til...

 

Blir veldig sliten og trist av dette her... og føler det går veldig utover barnet mitt. Klart han lider når mor og far krangler - og stort sett er det da mor som kjefter på far. Jeg er så livredd for at det ødelegger forholdet til min sønn, og jeg vet det allerede har satt sine spor. Jeg synes det er så jævlig urettferdig....

 

 

[Anonym bruker]

Vi snakker om absolutt alt! Og vi prater som bare det etter at vi har lagt oss om kveldene. Da snakker vi om noe morsomt som har skjedd på jobben kanskje, eller rett og slett slarver litt om andre folk:) det er såååå koselig!

 

Når det gjelder framtidsplaner, så er faktisk mannen min værre en meg. Han drømmer om tilværelsen når vi er 40. Voksne barn, romsligere økonomi, kanskje vi skal kjøpe leilighet i syden da etc etc.. han er bare så søt med disse planene sine:)

[Patetica fåkksi]

Noe som skurrer litt her..

 

Du gaar fra aa "vaere hjemme med barnA" og "har mer enn ett barn" til "vi har prövd paa nummer to" til "vi har en sönn" og "det gaar utover barnET"

 

?

[Gjest]

ikke alt, men det meste

[Anonym bruker]

hæ? Hvem, hva, hvor henviser du til?

[Patetica fåkksi]

Til Hi?!