Gravid igjen....hva gjør jeg nå???

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg burde egentlig ikke ha lov til å klage...-mangen som ikke kan få barn etc...

 

Men, ok, jeg stiller meg åpen for hugg med å si dette: jeg brukte ikke prevansjon....

 

-Her er saken: Etter det ble slutt med meg og BF, sluttet jeg på pillen...- men så traff jeg en da....- og vi møttes innimellom, og er nå litt "små-kjærester" om man kan si det sånn...vi har brukt prev. hele tiden, men så var det den ene gangen da....- hvor vi bare ble litt revet med....- og nå er jeg gravid som resultat...jeg er midt i skolegang, er alene med et barn fra før, og jeg aner virkelig ikke om dette er noe som kommer til vare... jeg er ikke klar for store forpliktelser akkurat nå, og mitt hovedmål hele veien har vært å trygge det barnet jeg allerede har...Jeg vurderer abort, men tar ikke lett på avgjørelsen i det hele tatt... skolegang, liten inntekt, og i tillegg til at jeg har et barn fra før som trenger meg er grunner som taler i mot....jeg må også si at å få et barn til, men en som jeg ikke vet om ting vil vare med...-frister ikke så veldig....

 

måtte bare få det ut...mangen her som har synspukt, så bare kom med dem....- og ja, jeg vet dette er min egen feil.....

[3 blå]

Hadde du spurt meg for 5 år siden hadde jeg nok svart deg at du måtte beholde barnet, du må ta konsekvenser for dine handlinger osv... Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ta abort, sålenge graviditeten ikke var et resultat av en voldtekt.

Vel, nå sitter jeg her, alene med verdens deiligste gutt såklart, han er 2 1/2 år, og livet sammen med han er veldig bra

Men jeg vil ikke gjøre samme "tabben" igjen... Misforstå meg rett, jeg elsker lillegutt og ville aldri kunne leve uten han, men jeg ønsker meg en familie.

Hadde jeg blitt gravid nå, med en kjæreste som jeg nesten ikke kjente, eller etter en tilfeldig natt på byen, hadde jeg nok vurdert abort ja.

Men enkelt for meg å si, ettersom jeg ikke er i din situasjon.

 

Men av og til må man være egoistisk, tenke på seg selv. Jeg tror jo du hadde blitt veldig glad i det lille nurket, men det er bare ikke alltid det helt stemmer å beholde og bære frem et barn.

Jeg vil bare ønske deg lykke til, uansett hva du velger så vil det være rett avgjørelse for deg

[Anonym bruker]

Våken-drøm! Jeg beundrer deg for å ha skrevet et innlegg som dette uten å være anonym!! Jeg er HELT enig med deg, og har det på akkurat samme måte. Nå ble jeg nesten litt lettet, fordi jeg har tenkt at jeg er alene med disse tankene.

 

TUSEN TAKK!!!

[Anonym bruker]

oi, jeg kunne skrevet det samme selv.. jeg har kjæreste og har blitt gravid.. er også midt i skolegang og føler jeg har mer en nok med barnet jeg har. har brukt pille hele tiden, men en eneste gang var nok når jeg skulle bytte type prevensjon. veid for og i mot og endt på at jeg må prioritere barnet jeg har, meg selv og utdanningen min. er bunnløst trist og lei meg, føler meg helt kvalm og uvel som står opp i dette, men kan jo bare takke meg selv. har fått time til abort nå, og ser fram til å få det overstått..

[Gjest]

for å være ærlig så synes jeg det høres ut som du absulutt gjør det rette for deg og barnet ditt!

 

lykke til

[Anonym bruker]

så utrolig godfølelse du må ha nå....tenk jeg skal drepe barnet mitt.....

Iallefall når du faktisk ikke brukte prevansjon...Da er det faktisk ikke synd på deg...selv om det bare var "den ene GAngen".....hvis man ikke vil ha barn så bruker man prevensjon HVER gang !!!

Og ja...jeg mener faktisk du burde ta ansvar for det du hargjort og ikke bare fjerne et levende vesen fordi "det ikke passer inn "

 

(og ja ! har selv vært der og har barnet, noe jeg ikke ville byttet bort eller gått tilbake på om jeg fikk valget)

[Anonym bruker]

Vil også signere her, flott at du er realistisk og tør å gjøre det du mener er best for deg og barnet ditt. Lykke til.

[Gjest]

Utrolig usympatisk menneske du må være anonym, jeg fatter ikke hvordan det er mulig å være mor og samtidig innha så lite forståelse for andre mennesker! Man dreper ikke ett barn, det er ett EMBRYO, det har ikke utviklet seg til noe barn enda uansett hvor mye abortmotstandere tvilholder på den troen!

Selv om du aldri ville valgt abort, burde du sannelig lære deg å akseptere andre mennesker fordi om de kanskje ser seg nødt til å ta en abort.

[Anonym bruker]

joda .....men når du er så sløv å ikke gidde åbruke prev....da får du ta konsekvensene også....men er jo utrolig lettvindt da...bare fjern det...

kan være mange gode grunner til å ta abort, men når du blir gravid av egen sløvhet.....

 

men som sagt...lettvindt å drepe...

 

[Gjest]

er nok ikke alltid med sløvhet å gjøre, det er lett å bli revet med i hetens øyeblikk og glemme fullstendig å tenke på prevansjon, vi mennesker er alt annet enn feilfrie!

Hva om den dagen kommer da en evt datter kommer hjem 16 år gammel med ett barn i magen fordi hun ble revet med, hun vil ikke ha barnet og føler seg ikke klar og ønsker en abort, skal du da tvinge henne til å beholde det? eller skal du la henne ta abort men fordømme henne og fortelle henne at nå dreper du babyen din? Nei, for meg blir det helt skrudd å dømme mennesker for å være nødt til å ta ett vanskelig valg selv om de riktig nok gjorde en dum og uansvarlig feil.

Beklager med det er faktisk ikke drap, det er derfor noen som dreper en gravid dame feks ikke blir dømt for to drap men ett.. for samfunnet ser ikke på det som ett liv før det er ute av magen.. grotesk sammenligning dog da jeg ser på det som ett liv når det har passer 12 måneder, men så lenge det er ett embryo er det faktisk ikke drap på en baby..

[Gjest]

oi sorry litt skrivefeil hær, mente passert 12 UKER!

[Anonym bruker]

jeg vil faktisk lære datteren min litt sunnere verdier jeg da men.....

og ja....jeg mener fortsatt man ikke skal drepe et barn bare fordi men ikke vil ha nå...

[winneboo]

Jeg hadde nok vært så feig at jeg tror jeg hadde tatt abort

Har ny samboer nå å vi har vært sammen i 8 mnd å bodde sammen i 6 av de. Hadde jeg blitt gravid i begynnelsen av forholdet så hadde jeg nok ikke beholdt. Jeg har en datter fra før på 2 år, samme har samboeren min å vi har nok med de vi har nå. dessuten vil vi være sammen noen år før vi får barn sammen, har jo brukt opp "tabbe" kvota for å si det sånn. Men nå er vi kjempenøye på prevansjon så jeg hadde blitt overrasket om jeg hadde blitt gravid uplanlagt nå.

 

Aner virkelig iikke hva du skal gjøre. Kan bare svare for hva jeg ville gjort

 

 

[Gjest]

Og enn om det ikke hjelper at du lærer henne sunne verdier? enn om hun glemmer pillen eller kondomen spreKKer, skal hun da tvinges til å beholde barnet fordi DU mener det er drap?

MAN DREPER IKKE ETT BARN FOR SØREN, KAN DU FATTE DET??? DET ER ETT EMBRYO!!!

[Gjest]

og med sunne verdier mener du.....? hvertfall ikke et snev av ydmykhet, empati (forståelsen av andres situasjon- oversetter jeg, virker som noe har gått det hus forbi) respekt for at andre kan mene noe og ta andre valg en de du selv ville gjort osvosv.. tipper de som er i situasjonen har det vanskelig nok som det er, uten at du skal bruke helt uriktige ord (barnedrap!!!???) på en veloverveid abort.

[Anonym bruker]

Jeg ble selv gravid med nr. to mens jeg var i et ustabilt forhold til en ny mann. Vi hadde vært sammen i 3 mnd, og hadde slurvet med prevansjon. Jeg ammet fortsatt det barnet jeg hadde fra før, og trodde vel at jeg var sikker. Ja da, tåpelig av meg, men slik var det.

 

Jeg vaøgte å ta abort, rett og slett fordi jeg ville gi min sønn det beste jeg kan tilby. Altså en stabil oppvekst, uten masse "onkler", og uten søsken "her og der". En mor som har det bra, som ikke er utslitt, og som har en god utdannelse, og god økonomi.

 

Jeg syntes ikke det var vanskelig å ta abort, for jeg følte at jeg gjørde det for sønnen min sin skyld.

Han har ikke bedt om å bli født, og han fortjener bare det beste. Slik jeg ser det fokuserer mange for mye på det lille embryoet de har i magen, og for lite på det BARNET de har fra før når de velger å beholde bare "for å ta ansvar".

 

Jeg priser meg lykkelig fordi jeg tok det valget jeg gjorde, og har ikke angret et sekund! Var bare deilig!

 

Nå er jeg en god mor, med masse energi og overskudd, og jeg holder på å ta meg en god utdanning, og har så langt bare toppkarakterer.

Ingenting av dette hadde skjedd dersom jeg hadde beholdt nr. 2.

 

Da hadde jeg mest sannsynlig vært en sliten, ung alenemor til to barn med to forskjellige fedre, jeg hadde sikkert gått på trygd, og sikkert aldri fått meg en skikkelig jobb.

 

Slik jeg ser det handler det om å innse sine begrensninger.

Jeg vet at jeg ikke hadde klart å fullføre en høyere utdanning som alenemor til to små barn, og tok derfor det valget jeg tok.

Jeg prioriterte det barnet jeg allerede hadde satt til verden, istedetfor en celleklump som en dag kunne bli til et barn.

 

I mine øyne er det DET som er det ansvarlige valget.

 

Fostår at det du går gjennom nå er vanskelig for deg, men jeg tror du kommer til å bli tilfreds med valget ditt, uansett hvilket valg du tar.

 

Masse lykke til!

Klemmer fra en som forstår...

 

(Signerer desverre med anonym her, siden mange her inne kjenner meg, og dette ikke er noe alle vet...)

[Singelmamma og banden]

Tja, alle er forskjellige og jeg har også vært i denne situasjobnen. Jeg valgte å beholde veslejenta mi (nr 2). Og med meg har det gått bra hele veien likevel. Nå har jeg tre, og fortsatt alene, om man kan kalle det å ha tre barn for å være alene da.