Lenej!

[Anonym bruker]

Sier i en debatt på skravle at du ikke er religiøs eller sprituell.

 

"...ikke er eg spirituell på noen måte, ei heller religiøs, så alt av slike handlinger er for meg helt merkelige, spes i tillegg om det er dop inni bildet..."

 

Hvorfor sier du da at du har en englegutt som er i himmelen?

 

Bare lurer, får det ikke helt til å henge på greip.

[Gjest]

det var da litt unødvendig, anonym.

[lenej :o)]

hehe..

det er noe jeg sier her, for det skjønner alle. skal eg heller si, at eg har en død sønn? høres det bedre ut?

 

eg tror ikke jøran er en engel. eg trur ikke han er i himmelen heller. eg har min egen mening om hva som skjer med oss når vi dør, som eg ikke gidde å utdype her å no, men vet jøran blir tatt godt vare på nå. han er sammen med min bestemor. hun har vært innom her hos meg flere ganger for å vise han har det bra.

min bestevenninne er der og. og de venter til jeg kommer. derfor er jeg ikke redd for å dø.

 

var det mer av de merkelige meningene mine om livet du var interessert i, så si ifra, eller send meg gjerne en PM. jeg svarer på alt jeg.

 

[juddellihuddelli]

Var egentlig ikke frekt ment. Håper du ikke tok det ille opp, men er ikke det du beskriver å være spirituell?

[juddellihuddelli]

Tar dette ille opp skal det stå. Har selv en litt "egen" måte å se ting på, sikkert pga min litt alternative mor.

[lenej :o)]

spirituell? nope...

er individualist de lux!

tror på mennesket, og dets evner, valg, stryke og svakheter, enn på gud...

tror også man kommer seg letter gjennom livet om man ser lyst på ting. positivitet er den beste energikilde for et menneske... :)

 

men er oppdratt kristen, i den forstand at jeg er med i statskirka. hjemme lærte vi ikke annet enn det vi lærte på skolen.

 

min kjære igjen, er oppdratt i et strengt kristent hjem, skikkelig streng også.. men han er veldig enig i alle mine meninger om livet, han mener mine versjoner stemmer mer.

 

alle disse visjonene mine kom som lyn fra klar himmel den dagen jeg satt ved kanten av ei lita hvit kiste, der min alle beste venninne lå, helt i ro. dro hjem derfra, å satte meg ned å skrive. alt dette har jeg renskrevet i ettertid, lagt på, føyd til, å fjernet. mine egne personlige tanker og følelser om livet generelt.

 

så kan ikke si jeg er spirituell da..spiritualisme er jo en teori som hevder at virkeligheten i siste instans er av åndelig natur. dvs. ikke-materiell, immateriell. Motsatt av materialisme. og eg er jo egentlig ganske materalisktisk da. tror mer på oss selv, som mennesker, at vi gjør så vi kan leve, enn en ånd som sitter oppe i himmelen, og liksom styrer alt..

 

men for all del ,jeg har stor respekt for de troende, uansett religion de hører til. for jeg vet hvor viktig der er at et menneske kan tro på det som de føler er rett for dem, og samtidig ikke bli dømt for det, at de blir respektert som mennesker, selv om de tror på noe annet enn andre.

 

jeg vil også oppdra min sønn i den kristne tro, slik jeg er blitt. vi ble lært opp til hvordna kristendommen var, men fikk velge selv hvor mye vi ville engasjere oss i det.

det vil jeg også si til mini, at ja, noen mener det finnes en gud, og de tror på han. de mener han er god og snill, og vil bare menneskets beste.men det er også noen som ikek tror han finnes, men de er også gode mennesker, selv om de tror på noe annet.

 

for slik min kjære er oppdratt, så er den kristne tro den rette tro, og alle andre har feil, å gud forby om du sier dem imot.. etter han møtte meg, har han fått et mer åpent sinn, er mer tolerant mot både folk fra andre land, andre opprinnelser, og ikke minst homofile, som er en stor fy fy i kristendommen...

 

gurimalla, sånn her kan eg fortsette i evigheter... hihi...

[MrsDior & baby-Dior]

den var unødvendig anonym. himmel, folk er ikke snaue om å lire av seg ting på internett...