Hjelp,-hva skal jeg gjøre???

[kaffeplante]

Hei.

Jeg har et problem som plager meg forfærdelig mye for tida.....

Saken er den at vi har en katt vi har hatt i litt over 5 år...og da vi anskaffet oss den var det jeg som ville ha den mest av oss to.For et år siden fikk vi et barn og de to går ikke så godt sammen.Katten gjør ingenting men den er livredd barn og piler ut av rommet....

Jeg klør på hendene når jeg har kost med den...kan jo bare vaske hendene da....(jeg har tander/eksem hud)

Nå har det seg slik at ingen av oss koser med katta lenger...den får mat og ligger bare og sover når den ikke er ute...

Nå har det seg slik at jeg er litt lei av hele greia...det henger igjen kattehår på klærene fortsatt etter å ha vært innom vaskemaskina og tørketrommelen.....er så lei det at....

Må hele tiden passe p åat dører igjen så den ikke legger seg i møblene...

Men det som plager meg mest er at den kommer å skraper på døra vår inn til soverommet i 5-6 tida på morgenen og vil ut.Sambo står opp og jeg våkner og det tar tid før jeg sovner igjen...

Sambo lar meg ikke kvitte meg med katta for han mener at jeg burde tenkt på dette før jeg anskaffet katt.....

Har også hørt at premature barn er mer utsatt for allergi....så det teller jo også...

Dette ble laaaangt men takk til dere som tok dere tid til å lese...

Håper noen kan gi meg et råd om hva jeg bør gjøre?????

 

 

 

 

[Gjest]

Samboeren din har nok litt rett, men jeg skal spare deg for prekenen.

Snakk med dyrlegen, jeg mener det finnes en sjampo som fjerner eller uskadeliggjør allergener i kattens hud og hår.

Det dere absolutt burde gjøre er å minne dere selv på å kose og leke med den litt hver dag. Katter er levende, følende vesner og trenger omsorg. Hvis dere ikek er i stand til å gi dyret denne omsorgen kan dere kanskje forsøke å annonsere etter ny familie til pusen på nett. Samboeren skaffet jo katten sammen med deg og burde også sette av tid til dyret... Jeg går ut fra at du har sagt akkurat det til ham?

[kaffeplante]

Jeg skjønner deg godt det er ikke det.Jeg er prinsipielt enig med deg....

Sjampo er utelukket da den ikke kan bades....og i forhold til men del av kosen....det frister ikke lenger når det klør på hendene...vinterstid har jeg såre og sprukne hender og kose med en katt med votter på liksom....for min del irriterer katten meg....

Foreningen for omplassering av dyr tar jo imot og finner et nytt hjem for 500 kr så det skulle uansett blitt greit.....

Og tenker på dattera vår også...kom til i uke 26 og har lest flere steder at de er ekstra utsatt for å utvikle allergi når det ligger i slekta..

 

Håper flere kan gidd si noe her..

[Supermamm]

Utifra det du skriver virker det som du egentlig har bestemt deg for hva du skal gjøre med katten. Personlig tror jeg katten ville hatt det bedre hos noen som faktisk setter pris på den.

[Jordbæret <3]

Jeg er jo i utgangspunktet enig med din samboer. Men det er en ærlig sak å innrømme at man er dritlei katteskinnet og alt den fører med seg. Når du nå har innrømmet det, og du ser at dyret ikke får det den trenger som en følge av dette, synes jeg du skal prøve å omplassere den.

 

Lykke til!

[Dojamor]

Hei!

 

Vi hadde akkurat samme "problem" med vår hund, da vi fikk vårt første barn. Jeg er veldig glad i hunder, og vi hadde hatt hunden siden den var valp. MEN...når vi fikk en baby i huset forandret hverdagen seg ganske mye. Hunden gikk forsåvidt greit sammen med ungen, men det blir jo mye ekstra med en stor hund (76 cm til ryggen og 65 kg tung,...). Dette var egentlig vår felles hund, men det var alltid jeg som gjorde alt med den. Hunden var alltid med meg overlat, men når vi måtte ha med barnevogn fikk den ikke plass. Det ble derfor til at den ble mye hjemme, noe den ikke var særlig glad i. Jeg opplevde også mye irritasjon, da det ble mye vasking og støvsuging og "styr" med den store hunden. Jeg var utrolig glad i han, så avgjørelsen om omplassering satt veeeldig langt inne. Jeg brukte derfor kjentfolk og venner til å finn et hjem jeg visste var bra, og laget kontrakt på at han skulle tilbake til meg dersom det ikke fungerte med det nye hjemmet. Omplasseringen var imidlertid en kjempesuksess! Hunden stortrives med sin nye eier, som kan gi han det livet han fortjener! Jeg vet absolutt at man bør tenke på alle eventualiteter før man anskaffer dyr, men har man ikke barn fra før så vet man jo faktisk ikke hvordan det blir å kombinere. Hunden vår var som et familiemedlem, og jeg savner han fortsatt. derfor er det godt å vite at han har det bra:-)

 

Jeg synes du er ærlig og snill som tenker også på kattens beste oppi dette. Den vil nok få det mye bedre hos noen som har tid og overskudd til den. Når du får flere bekymringer i forhold til katten, så vil det ikke bli bra for noen av dere. Men jeg råder deg til å bruke god tid på å finne et hjem...dersom du ikke velger FOD:-))

 

Lykke til!

[kaffeplante]

Takk for tilbakemeldingene alle sammen.

Ja jeg hadde nok valgt FOD i morgen om det var opp til meg....

Men hjelper lite da samboern nekter å gå med på at jeg sender katta bort....

Vil jo ikke gjøre det mot hans vilje heller selv om det er fullt mulig såklart...

[zadine]

Nyskjerrig.... er det noen grunn til at katta ikke kan bades?

Men det høres ut som om du har bestemt deg allerede. Gir samboeren din katten oppmerksomhet og kos da? hvis ikke så har den det nok bedre hos noen andre.

Desverre så er det så altfor mange som skaffer seg kjæledyr uten å tenke på at dyret må følges opp, og livssituasjonen kan endres.

Dyrene lever ofte til de er en 10-12 år når de får det stellet de skal ha. Det er tilogmed enkelte katter som blir over 20 år (sjeldenheter).

Men katten trenger mer enn bare mat og varme. den trenger også kjærlighet og kos.

 

Vi har 3 katter, og siden tulla vår hadde atopisk eksem, så var jeg redd jeg måtte kvitte meg med kattene. Men legen mente at vi ikke trengte det. Legen sa tilogmed at vi som vokste opp med dyr, har mindre allergier enn de som vokser opp uten.

Vi skulle observere. Og heldigvis, så behøvde vi ikke kvitte oss med kattene. Tulla vår er 2 år og 8 mnd, og har vokst av seg den atopiske eksemen. Vi holdt bare tulla og kattene litt fra hverandre frem til det siste året, for nå har hun begynnt å springe etter dem. De er ikke spes glad i å bli dradd i halen, men hun elsker kattene. Og jeg er kjempeglad for at vi beholdt dem.

Selvfølgelig så betyr det støvsuging hver dag, men det tror jeg at jeg ville gjort uansett.

Litt arbeid er det men kosen veier opp for det.

 

La samboeren ta seg av kosingen de perioder du føler ubehag.

Det er ikke bare bare å omplassere voksne katter.