Gjest Skrevet 13. januar 2008 #1 Skrevet 13. januar 2008 jeg har ingen om meg selv, men har en om sambo. Når sambo var rundt året satt han på gulvet i bare bleia og lekte, mens tanten sto og kokte vann rett over han. Plutselig fikk svigermor en tanke om at hun MÅTTE plukke opp gutten Hun hørte på seg selv og løfta sambo opp. Ikke mer enn et sekund etter mistet tanten til sambo en 5-liters kjele med kokende vann rett der sambo satt. tør ikke tenke på hvordan det hadde gått hvis han hadde sittet der enda...
Polyxena Skrevet 13. januar 2008 #2 Skrevet 13. januar 2008 Er det innlegget mitt om tv-en du tenker på? Noen ganger har man bare så flaks at man vet det ikke! Jeg har hatt en nær-døden-opplevelse en gang. Jeg var syv år, og familien min var på båttur. Vi la til en holme, og badet fra en øde strand. Jeg kunne ikke svømme, og gikk og vasset med vann til livet. Så tok jeg et skritt ut- og gikk rett utfor en bakke. Det ble brådypt, og jeg gikk rett under. Jeg fløt opp og prøvde å skrike, men fikk munnen full av vann. Gikk under igjen, og fløt opp, men fikk ikke munnen over vann da heller. På det tidspunktet nådde jeg det punktet da man bare MÅ puste, men det kunne jeg jo ikke, og etter noen sekunder forsvant panikken, og det føltes som om jeg hadde fått luft selv om jeg sank. Det er nok sant at drukning er en behagelig død. Jeg bare døste vekk og tenkte likegyldig at jeg ikke orket å prøve å komme meg opp, og gjorde meg slapp i kroppen for å synke ned. Akkurat da ble jeg løftet opp av faren min! Han hadde sett hånda mi forsvinne under den siste gangen jeg kom opp, og kastet seg uti. Det var i absolutt siste sekund, hadde han ikke tatt tak i meg da hadde jeg mistet bevisstheten og antakelig blitt borte under vann. Rart å tenke på, at jeg var så nær å drukne.
Northernlights Skrevet 13. januar 2008 #3 Skrevet 13. januar 2008 Ja,opptil flere..men har ikke tid å skrive det ned akkurat nå. Skal få høre senere =)
Gjest Skrevet 13. januar 2008 #4 Skrevet 13. januar 2008 Polyxena: ja var den jeg tenkte på. dere hadde virkelig englevakt i dag=) Og den opplevelsen høres virkelig skummel ut, tenk - så nær å drukne. Samtidig som jeg finner slike opplevelser interessante. (altså, nær døden-opplevelsen, ikke nesten-drukningen!) Godt at det gikk bra.
Ioren Skrevet 13. januar 2008 #5 Skrevet 13. januar 2008 Ja, fra nå på torsdag. Lillesøster skulle kjøre hjem fra en venninne, kjørte i 80 km/t, kom til et sted med en slak sving, mistet kontrollen over bilen, som tok en u-sving over veien og ned i grøfta, bilen trillet en gang rundt, hun havnet da på sida med førersida opp. Bilen er totalvraka - lillesøster fikk et sår i pekefingeren og slo seg litt i håndleddet da hun måtte "slippe seg" fra sela.(hun har selvfølgelig vært hos lege og sjekket i ettertid) For å gi et bilde på hvor ille bilen så ut: de som kom først til stedet turde nesten ikke gå bort og se, de var redde for hva de kunne møte i en så ødelagt bil. Er også glad bilen skjærte over veien, hadde hun kjørt ut på siden hun kjørte på hadde hun kjørt utfor en 10 meter bratt skrent. Så ja, jeg tror på engler
M-N & sassy-susie Skrevet 13. januar 2008 #6 Skrevet 13. januar 2008 hmm.. flere.. men en som bare får meg til å føle me enormt heldig!! Da eg va 19 år bestemte eg meg for å bli au-pair i USA.. va lei av norge rett å slett.. fikk en kjempeflott familie i N.Y å gleda meg skikkelig til ett år borte.. Hadde fått alt i orden med forsikring å flybill hadde eg åsså fått.. utreise fra gardemoen 10.09.01... Skulle være ei uke i NY på hotell på manhattan rett ved twintowers. før eg skulle vidre til vertsfamilien min, Ei uke før eg skulle reise fikk eg det bare førr meg at eg ikkje kunne dra, fikk ett lite sammenbrudd der eg bare gråt, å gråt. Pappa anbefalte meg å bli hjemme å heller vente ett år... Å guuuu eg e gla eg venta, Hadde eg dratt hadde eg nok havna mitt oppi 11 sept tragedien! Ble aldri ferdig med det, så året etter dro eg faktisk...
Gjest Skrevet 13. januar 2008 #7 Skrevet 13. januar 2008 forresten, svogeren og svigerinnen min hadde en også... De var på vei hjem, svigerinnen min var da gravid i uke 35. Midt imellom to tuneller (veldig tette, bare 30 meter eller noe mellom dem) kommer en bil mot dem i deres kjøreretning. Begge bilene kjørte i 80. Svogeren min klarer å svinge bilen av veien, og det går bra med begge to. Hadde de vært 15 meter lenger fremme eller bak hadde det bare vært 2 muligheter - rett i bilen som kom mot dem, eller inn i tunellveggen... Svigerinnen min ble sendt på legevakten for å sjekke at alt var bra med babyen, men ingen skader der... Var litt nervøs da ja!
Gjest rufusa Skrevet 13. januar 2008 #8 Skrevet 13. januar 2008 Å drukne er faktisk den jævligste måten å dø på.... forestill deg at du har dovne prikkende ben, fordi du har sittet på dem for lenge... slik føles det visstnok i absolutt hele kroppen...
Polyxena Skrevet 13. januar 2008 #9 Skrevet 13. januar 2008 Jeg opplevde hele prosessen frem til bevisstløshet, jeg ble fisket opp akkurat i det alt ble borte for meg, og jeg opplevde det faktisk som behagelig. Vill panikk i noen få sekunder uten luft, og så var det helt likegyldig og jeg bare døste vekk. Ingen prikking i det hele tatt.
Tally Skrevet 14. januar 2008 #10 Skrevet 14. januar 2008 Jeg har en slektning som holdt på å drukne en gang, og hun sa at det var som å sovne -etter at panikken hadde gitt seg, vel å merke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå