Hvem her er alenemødre? Og...

[Gjest]

...hvordan er deres livssituasjon?

 

Kortfattet:

 

-hvor lenge har du vært alene?

-forholdet til barne far ev annen familie?

-bo og økonomisk situasjon?

-jobb/utdanningssituasjon?

-eventuelt diverse

 

Og føler dere at når alt kommer til alt har funnet en løsning som fungerer både for dere voksne og ikke minst barna?

 

Takk for alle svar:)

[St.Sunniva]

svarer punktvis som du har satt opp:-) Litt dårlig tid her...

 

-Vært alene siden jeg ble gravid (lenge før det også egentlig)

 

-Har bra kontakt med barnefar og resten av hans familie (ibefattet tanter og kusiner av han)

 

-akkurat nå bor jeg hjemme hos mamma i påvente av at leiligheten min skal bli ferdigstilt, men økonomisk går det bra.

 

-har fast fulltidsjobb som jeg har hatt de siste årene

 

-Føler vel at jeg til tider har vanskelig med å skjønne valgene til barnefar og at han noen ganger heller foretrekker festing istedenfor sine samværsdager, men vi har det vel egentlig veldig bra tror jeg...

[Gjest]

* vært alene nesten ett år

 

* barnefar døde for nesten ett år siden

 

* Eier huset vårt enda, men leier leillighet, mottar enkepensjon (ca 12.000 i mnd)

 

* har begynt å studere igjen. Nytt liv, nye muligheter?

 

* har minimalt med konatakt med juniors farsfamilie, lang og vond historie

 

* løsningen for junior er den beste. Han bor sammen med meg (naturlig nok) og har daglig kontakt med sin morsfamilie (altså min)

 

 

[Karine *på tjukka!! ;)]

Jeg har vært alene siden 2 juledag 2006 (eivind var 10 mnd)

Barnefar er ikke bestandig veldig sammarbeidsvillig (han er bitter for at jeg dro), så vi har et litt annstrengt forhold.

Har god kontakt og godt forhold til resten av hans familie (bedre med morsiden hans enn farsiden).

Jeg leier leilighet, men er på jakt etter å kjøpe.

Klarer meg økonomisk bra, takket være gode støtteordninger for slike som meg.

Er student. Fikk Eivind rett etter vgs, så jeg går nå på høyskole. har 2,5 år igjen til jeg blir byggnigs-ingenør.

Diverse?

Har fått meg ny fantastisk kjæreste, som studerer det samme som meg. Stortrives som mor, student og kjæreste. Kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri hatt det bedre enn jeg har det nå

 

Desverre fungerer ikke samværet med far så bra, da far vil selvfølgelig være så mye med sønnen sin som mulig, men Eivind blir fryktelig urolig av å overnatte noe særlig mer enn en natt. Når skal vi heldigvis til samtale hos familie kontoret og prøve å til en løsning der han bare overnatter en natt annenvher helg, men heller har mer samvær på dagtid i helgene og ettermiddager i uka...

[Den heldige eier av ett barn]

 

Har vært alene siden juni.

 

Har et kjempegodt forhold til tulla sin pappa. Vi bor bare noen hundre meter fra hverandre, tulla har også alle sine besteforeldre i nærheten, så hun treffer alle (bortsett fra pappan) ganske ofte.

 

For tiden leier vi, har nettopp vært å sett på drømmetomta, så får se om det ikke blir noen byggeplaner i fremtiden:) Sånn øknomisk sett så greier vi oss bra.

 

Er ferdigutdannet , men fikk ikke bhage/dagmamma så er hjemme med tulla enda,lever på staten uten dårlig samvittighet, og vi stortrives med det. Hun er 17 mnd da:)

 

Slik det er nå så har jeg tulla mest, mtp pappan sin jobb. Når tulla blir eldre, og han skifter jobb, så kommer tulla til å være like mye med mammaen som med pappaen sin:)

[Frk&vesla]

- vi har altså et veeldig ustabilt forhold. men jeg bor hjemme hos foreldrene mine & han hos sine. og pga d regnes jg som alene. vi er 18 begge to.

 

- ikke så veldig bra forhold. møtes som regel bare i helgene. og da kommer han helst hit. er hos de en gang i blandt. har altså ikke et godt forhold til familien hans. 'bestefaren'' til ungen vill ikke en gang ha noe med barnet å gjøre, pga han oppfatter oss som umodne og at vi ikke klarer å ta vare på barnet. (aldri snakka md han iløpet av 2,5 år. så har ingen grunn til å uttale seg)

 

- bor hjemme enda, mn flytter vell om ke så lenge. mn får vell nok støtte til at det skal gå bra.

 

- går skole enda. tar bare 3 fag. så da er det pappaen min som passer vesla. har planer om å utdanne mg som jordmor:)

 

[Gjest]

Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare:)

[Gjest]

vært alene siden jeg ble gravid, også en stund før det.. tuppa er 2 år og 3 mnd..

(er forsåvidt alenemor enda, men med ny kjærste...)

 

barnefar var ute av bildet fra dag en, bor i utlandet og ikke interessert..

 

eier en tre roms i oslo, dyrt, men verdt hver krone, trangt økonomisk, men jobber, studerer og har stønader så det går rundt..

 

jobber som vikar i bhg og skal ta en bachelor deltid til høsten..

 

føler at dette var den beste løsningen som kunne bli tatt den dagen jeg fant ut at jeg hadde spire i magen, og har ikke angret ett sekund!

 

vi fungere veldig godt fordi jeg ikke er opphengt i at alt skal skje etter boka, jeg tar å gjør ting som er rett for min og litens personlighet. og jeg føler at skal man leve som boka, så vil man miste mye verdifull tid. seff følger jeg noen av de "reglene" man bruker som nybakt mor, men jeg har brukt instinktet og erfaringen min fra mye barnepass istedet for å lese lærebøker om å oppdra og ta hånd om barn.. og har idag en rolig og harmonisk 2 åring som er lett tilpassningsdyktig og ikke redd eller usikker på noen områder..

 

MEN vi er alle forskjellige og alt passer ikek alle, så jeg har full respekt for de som gjør ting annereldes enn meg også

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

 

-hvor lenge har du vært alene?

i snart 2 år, gutten er nå 14 måender og jeg har vært alene siden jeg var ca 10 uker på vei.

 

-forholdet til barne far ev annen familie?

var vanskelig og tøft i starten. så tøft at jeg ikke husker noe fra de første månede med småen. men vi spiste ett fjell med kameler vær og nå går det ganske bra. jeg er inponert over hvordan han i det siste har vist at han setter småens behov først :-)

 

-bo og økonomisk situasjon?

er student og kan ikke klage. leier en billig leilighet (er super heldig) og har det ok

 

-jobb/utdanningssituasjon?

studerer 120% har en liten bi jobb men den kan jeg gjøre hjemme.

fungerer greit. fikk tilbud om jobb nå, de sa at jeg kunne velge arbeidstid selv. men jeg har ikke tid til mer. selv om jeg gjærne ville hatt jobben.

 

-eventuelt diverse

Trives SUPER bra som alenemor. det er det beste som har skjedd meg.

 

 

Og føler dere at når alt kommer til alt har funnet en løsning som fungerer både for dere voksne og ikke minst barna?

vi trapper opp samvær iforhold til overnatting. vi er alle innstilt på at småen skal få bestemme en god del selv og lytte etter hans behov. han er heldig som har så mange som elsker han.

ting fungerer greit.

men forige uke gikk det litt fort med opptrappingen og han satt oppå meg hele uka. så vi roer det litt ned.

[Mammaen til 2007jenta]

Jeg har vært alenemor siden jenta var 1 mnd, men har følt meg som alenemor siden den dagen graviditeten var et faktum.

Jeg har ikke noe særlig forhold til hans familie, de er mer karrieretyper enn familietyper, det innebærer desverre at småen ikke står høyest på prioriteringslista deres, derfor vil jeg ikke push på.

Men hun har et veldig godt forhold til min familie!

Pappaen min døde for få år tilbake, da arvet jeg hus, så der bor jeg nå- så bomessig har jeg det veldig bra!! Er under utdanning (permisjon nå da) har en deltidsjobb også, så økonomisk sett har jeg aldri hatt det bedre, får nyte det mens jeg kan, for når permisjonen er over blr det andre boller!

Til tross for at jeg er 20år gammel alenemamma har jeg aldri noen gang hatt det bedre! Fy søren så glad jeg er i lille jenta mi!!

[Gjest Riga + snulla & vesla]

-Blei slutt i mars i fjor, altså for 10 mnd siden, men jeg flytta ikke ut før i november...altså 2,5 mnd aleine har jeg vært.

 

-De bor så langt vekk at jeg ikke har særlig kontakt med dem, men var der i jula, og de er jo koselige, så forholdet er jo godt nå først treffes.

 

-Må finne et nytt sted å bo, og det er litt slitsomt, men økonomisk går det svært bra.

 

-Er i permisjon nå, skal begynne på fulltidsstudier til høsten av.

 

-Jeg og barnefar har to jenter sammen, og har foreløpig en samværsordning der vi har ett barn hver. Savner snulla mi veldig, og gleder meg til vi får endra på ordninga, men da må vesla bli litt mer selvstendig først.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Forholdet til selve barnefar går opp og ned...mye grunnet min psykiske sykdom og hans null forståelse for nettopp det,- var jo det som første til brudd samt uenigheter om å beholde vesla.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg er jo samboer, men vi flyttet jo inn for en mnd siden så mottar jo alle former for støtte enda.

Men svarer likevel, ettersom jeg er alenemor for Daniel.

 

-hvor lenge har du vært alene? Siden jeg var 16uker på vei (dagen jeg fant ut at jeg var gravid.. Vi var sammen til jeg var 30uker på vei, men følte meg ikke særlig høy i hatten da jeg fikk vite at han hadde vært utro to dager etter jeg fortalte jeg var gravid..)

 

-forholdet til barne far ev annen familie? Forholdet til barnefars familie er relativt dårlig. Jeg prøver å ringe nå og da, men får aldri svar. Når jeg er der på besøk er de veldig imøtekommende, men syns det er kjedelig at det alltid er JEG som må ta iniativet til å ta med meg deres barnebarn og komme selv.

Forholdet til barnefar er greit når det ikke er snakk om Daniel og økonomi. Vi fungerer supert som venner når Daniel ikke er innblandet, men så fort det er om Daniel vil han ikke høre og når det gjelder økonomi er han alltid sur og tverr.

 

-bo og økonomisk situasjon? Før jeg flyttet sammen me samboeren bodde jeg hjeme hos mamma og pappa og sparte meg opp endel penger på det.

Nå bor jeg og samboeren (leier et hus) og har fremdeles rom for sparing. Da blir det satt av OS på sparing hver mnd.

 

-jobb/utdanningssituasjon? Nesten ferdig me alle fag på VGS. Noe som mangler.

SKal ta NKI kurs snart.

 

 

Og føler dere at når alt kommer til alt har funnet en løsning som fungerer både for dere voksne og ikke minst barna?

 

Nei, det kan jeg ikke si, når det gjelder barnefar.

Ikke når jeg har vært utrolig snill og gitt han mange forsøk.

Satte ned foten etter 13mnd (da Daniel var 13mnd altså) og krevde at nå måtte det bli slutt på det øko og tok kontakt me NAV for å få hjelp derfra.

Daniel har sett pappan sin ca 5ganger. Syns det er utrolig trist. når barnefaren har fått tilbud om mange gratisreiser fra min side og ikke brukt de tilbudene jeg har gitt han.

 

Jeg håper det blir bedre med tiden, men tror nok det kun er håp.

Men det er lov.

Jeg vil aldri ta fra Daniel pappan sin eller motsatt, og det er også min samboer klar over.

Selv om samboeren faktisk er den som er "pappan" hans.

 

Men som sagt: Håper det med tiden vil bli bedre.

 

[Gjest]

-hvor lenge har du vært alene?

Siden uke 4 av svangerskapet, jeg slo opp med min ex pga han gikk bak min rygg, slo meg selvom han visste jeg var gravid

 

-forholdet til barne far ev annen familie?

Har ikke så godt forhold til min ex, men jeg har veldig go kontakt med moren og eldste søsteren til min ex

 

-bo og økonomisk situasjon?

Bor i en rekkehusleilighet på 50kvm sammen med datteren min, jeg klarer meg helt fint, skal ikke klage.

Får OS også venter jeg på barnetrygd,barnebidrag og småbarnstilleg

 

-jobb/utdanningssituasjon?

Går hjemme med datteren min for tiden, men når jeg får sjangsen skal jeg få fullført studiekompetansen og søke meg videre på sykepleierstudie, jeg ønsker å bli jordmor