Hvordan "straffe" barnet?

[Anonym bruker]

Jeg syns nesten det er lettere å definere hva jeg er imot... Før jeg fikk barn hadde jeg jo mange meninger som jeg fortsatt har.

Som f.eks dasing.. Det er bare noe man ikke gjør..

 

Så leser jeg om time out.. at mange mener det er galt.. Jeg er usikker der...

 

For hva gjør man for å fortelle at nå er det nok...??

 

Man kan ikke alltid prate med barnet og si nei det der er ikke lov.. Hvor når man har sagt det om igjen og om igjen minst 1000 ganger og ungen bare ignorerer. Hva da?

 

Da den største var liten og begynte å plukke på ting prøvde jeg med avledning.. og det fungerte fint en stund...

Nå hvis vi f.eks tar han vekk fra bordet fordi han bare tuller og begynner å hive ting for at vi andre i familien skal få spise så hyler han.. og ikke bare hyl.. det er smertefulle hyl...

Akuratt nå er ørene mine nummen og jeg kjenner det gjør vondt.. Om ikke trommehinnene sprakk denne gang så gjør de det neste gang..

 

og gud jeg blir så sint.. det bobler i meg.. Vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre.. Kjeft hjelper ihvertfall ikke.. og uansett når han hyler slik så er det ingen som når fram..

Men vi har en liten en også.. Han blir livredd når broren gjør slikt.. En ting er ørene til oss foreldre, men hva med babyen?

 

Dette er ingen problemgutt... Han er stort sett snill og grei og i barnehagen har han aldri slike trassanfall (for jeg må vel kalle dem det) men når han ikke får viljen sin eller vi sier at dette ikke er lov.

 

Hvordan takler man slikt.. Ignorere hører jeg mange si... men skal vi sitte å ignorere til noen i denne familien blir hørselskadd???

[Tommage♀♂]

Jeg ville brukt timeout. Advarsel i streng tone om at nå er det nok --->advarsel i skarp tone om at nå er det nok ellers havner han i gangen --> gangen.

Ett minutt eller to, for så å sette seg ned i øyenhøyde på gutten og fortelle hvorfor han havnet på gangen, og for å få ham til å si unnskyld. Etterpå er dere venner igjen.

 

Det har vi begynt med her, og frøkna stopper vanligvis ved advarsel nr.2

[Anonym bruker]

Men når de settes slik i 2 min f.eks.. hvis da gutten fortsatt hyler og det er umulig å få kontakt da... Tar ihvertfall 5 min eller mer før han roer seg ned...

og har begynt å bruke trappa til dette, men så leser jeg jo at mange sier at time out er galt...

 

og da lurer jeg.. hva skal man da gjøre...

[Guttemamma x 3]

Det ligger noen gode artikler her på DIB under Tema - Oppdragelse.

 

Denne artikkelen f.eks. "Trass - når gullungen blir diktator"

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/utvikling_og_oppdragelse/trass_n_r_gullungen_blir_diktator

 

Når det låser seg helt bruker vi å la ham reagere ferdig før vi snakker rolig med ham. Noen ganger roer han seg fortest hvis han får sitte i fanget, andre ganger roer han seg raskere hvis han får sitte i sofaen e.l. mens en av oss er i rommet. Vi bruker å si "jeg forstår at du er sint/lei deg/skuffet/har det vanskelig. Vi skal snakke om det når du er rolig." Etter en stund spør vi "går det bedre nå?" . Når han er rolig snakker vi om det som skjedde og forsøker å forklare hvorfor det skjærer seg.

 

og ja,,, det hender tålmodigheten min blir satt på en hard prøve. Forsøker å ta en pause selv slik at jeg får samlet meg. (går på do og teller til 100 f.eks.)

[___]

Hvilken straff jeg mener er OK er helt avhengi av alderen til barnet.

Vi bruker å ta jenta vår på hnappt 3 inn på et annet rom, med åpen dør, hvis hun hyler og trasser. Jeg regner det ikke som straff. Hun får bare beskjed om å komme tilbake når hun er ferdig med å hyle.

 

Hvis hun nekter å rydde eller liknende får hun en advarsel. Deretter indrar vi noen av lekene hennes, fortrinnsvis det hun nekter å rydde opp. Hun får klar beskjed om hva som kommer til å skje og hvor lang tid tingene blir borte (det skjønner hun riktignok ikke helt, bare om det er kort eller lenge). Tusj som hun ikke gidder å sette hette på blir kastet. Det fungerer fint.

 

Voldsomt styr til middag medfører etter advarsel, ingen barneTV, men det er en ting hun ikke bryr seg så mye om, derfor er effekten sån så som så.

 

Noen ting velger jeg foresten å late som om jeg ikke ser ;-)

[Anonym bruker]

hei.

 

vi bruker time out på jenten vår på snart 2 år. virker hver gang.begynte veldig tidelig med det.1 min når hun var et år,no er vi nesten oppi 2 min siden hun nårmer seg 2. men hun får alltid 2 advarsler først, der vi forteller henne at hun må ut på matten i gangen å sitte seg vist hun ikke hører etter. av og til så velger hun faktisk det selv før advarsel 2 har komt. vært og forhørt meg med barne psykolog om akkurat dette. og der fikk vi til svar at vi måtte bare fortsette med det,men vi måtte bli flinkere til å rose.hver minste ting må hun få skryt for.

er veldig lettet over at vi har "funne" løsningen:) ble mye hyl i hverdagen før det.

og det at hun går og sitter seg på matten av seg selv før hun må,sa psykologen at kunne være for at hun følte for en pause selv. men vi går ut og henter henne og forteller at hun ikke trengerå sitte der siden hun ikke har fått 2 advarsler.

 

dette er noe som virker kjempe fint for oss. men har fått reaksjoner på det av andre som mener hun er forliten. men det er vi som skal fungere sammen i hverdagen:)

[Sweet caramel]

Nå har jeg ikke lest hva andre har skrevet til deg, men jeg reagerer på at du 'leser om time out, at mange mener det er galt'. Da vil jeg bare spørre deg, syntes DU det er galt?? Hvis ja, så ikke benytt deg av det, hvis nei, prøv det!

Ikke bry deg om hva andre mener og syntes, gjør det som er best for dere:-)

 

Hos oss benyttes time out, funker vanvittig bra! Hun får først en advarsel, og holdes ikke den, må hun sitte på vårt rom på en benk der, til vi henter henne, etter noen få minutter. Av og til sitter hun og hyler og raser og skriker, da lar jeg henne rase ferdig først, så går jeg inn til henne og prater med henne. Ender da alltid med suss og kos og en blid jente:-) Det er viktig av vi lar barna får være sint og lei og rase litt fra seg hvis hun trenger det, vi voksne gjør jo det! (I en annen grad da vel og merke) Av og til ler hun bare og sier unnskyld med en gang, og så sier hun at det ikke var meningen- (Så søt atte, hehe)

Kunne skrevet masse om dette, og vår erfaring rundt det, men tror du har fått et lite innblikk.

Vi syntes at time out er positivt, vi får det vil vil oppnå, og barnet får ingen straff som er vond, bare kjedelig. Det med å avlede og ignorere fungerer ikke hos oss, eller noen ganger gjør det det, og da benyttes det først. Time out er siste utvei, og veldig effektiv. (Utrolig kjedelig å sitte på mammas rom alene og se ut i luften, uten å få lov å hoppe i sengen, sukk;-p)

 

Masse lykke til med din lille pode! Husk at du er ikke alene med dette:-)