Mamsen til Pjokken Skrevet 13. januar 2008 #1 Skrevet 13. januar 2008 Idag begynte jeg å gråte fordi 2-åringen slo seg vrang ved middagsbordet.. så var jeg på nippen til å begynne igjen da han fikk raserianfall fordi han ikke ville ha pysjamasen på.. Dette er ikke første gangene han er sånn, han er tydelig i en trass-fase, men det er så fryktelig at jeg ikke tåler det lengre! Idag er mannen hjemme og kan ta over, men hvordan skal det bli til uka når han er på jobb... Er i uke 35.
Erisa* Skrevet 13. januar 2008 #2 Skrevet 13. januar 2008 hehe, det skal ikke mye til med meg i alle fall! Jeg er så emosjonell, og har veldig lett for å havne i et mørkt, trist rom inni meg der alt bare er kjipt. Kommer heldigvis ut igjen etter en liten stund, men på fredag satt jeg og grein i en halvtime bare av at jeg var så sliten... Så fikk jeg sove, og var i godt humør igjen lørdag. Kan tenke meg at det blir enda verre om man har en trassig unge:) Får håpe du har mange gode dager til uka, da, så du har noe å stille opp med. Hos meg er det i alle fall veldig varierende fra dag til dag...
Gjest Skrevet 13. januar 2008 #3 Skrevet 13. januar 2008 ja jeg gråter av ingenting... sukk.. fødeklar selv.. masse hormoner!
bergen81 Skrevet 13. januar 2008 #4 Skrevet 13. januar 2008 Ja, huffameg.. Begynte å gråte i dag fordi når jeg endelig fikk på meg underbuksen, etter MYE styr og pusting og pesing hadde tatt den på meg bak-frem. Sambo måtte komme til assistanse og bistå resten av påkledningen mens jeg bare hulket "jeg klarer jo INGENTING lenger!!" hehe.. Stakkars mann.. Bare tre dager igjen til ks heldigvis..
melkekua™ Skrevet 13. januar 2008 #5 Skrevet 13. januar 2008 Du er ikke alene! Jeg er 36+5 og har blitt utrolig emosjonell de siste ukene. Det er helt pyton!!!!! Sender en god klem til deg.
Sunniva78 har to små Skrevet 13. januar 2008 #6 Skrevet 13. januar 2008 Hehe, ja gjett... Kom noen tårer da hun norske jenta vant skiskyting i dag... Blir lett rørt når andre blir glade, og iallefall nå!
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2008 #7 Skrevet 13. januar 2008 Jeg satt og leste gravidbladet mitt også kommer samboeren min med; Jøss du har jammen fått stor rumpe! Og magen din har jammen blitt enorm,det er ikke noe å legge under en stol.er 32 uker på vei. Jeg begynte å stortute og sa han ikke skulle si sånn fordi jeg ble så lei meg.(er redd for enorm baby)Samboeren min ble helt stum,han mente ikke å si det sånn men akkurat nå er jeg så sårbar at det skal ikke mye til før jeg stortuter.
gulda Skrevet 13. januar 2008 #8 Skrevet 13. januar 2008 Er ikke helt ekstrem (men har jo hatt mine øyeblikk), men mye mer lettrørt enn til vanlig. har hatt veldig lyst til å gråte den siste uka av mange forskjellige grunner, men stort sett klart å holde meg. Men kan kjenne tårene presse på for ting jeg ellers ikke ville reagert på i det hele tatt! ganske plagsomt, he he.. Men det rare er at jeg ikke blir så følelsesmessig berørt alltid, bare tårene som vil ut likevel! Er forresten 38+6..
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2008 #9 Skrevet 14. januar 2008 He, he... en smule emosjonell for tiden ja... Jeg har har grått hos: jordmora mi, i barnehagen til gutten min (når han ble dyttet av et annet barn, håper jeg klarte å skjule det for de ansatte...følte meg LITT teit.) På vei hjem fra et familieselskap (fordi min far "kjeftet" på gutten min) To grinetokter pga "krangling" med mannen min, (han tok feks ikke ut av oppvaskmaskinen MED EN GANG jeg befalte det)(STAKKARS MANN!) Et raseri anfall pga av mannen min ikke la klærne som han bar opp trappen INN i skapet... Da mener jeg RASENDE som i "Du er den ondeste mannen i hele verden".... Dette i løpet av den siste uken... Føler meg helt fin det ene øyeblikket og så raser plutselig hele verden i hodet på meg. Til vanlig gråter jeg kanskje noen ganger i løpet av et år... BARE 4 uker igjen nå!!!!
Gjest Skrevet 14. januar 2008 #10 Skrevet 14. januar 2008 Jeg har mine dager... For noen dager siden ville jeg bare gråte... Vesla på 3,5 masa ille, gubben er meget sent ute med oppussinga, jeg får ikke begynt med å ordne til før han er ferdig, og det er kun 20 dager til termin. Blir jeg ferdig før den tid? Neppe... Men jeg vil si at dette svangerskapet har vært mye bedre på denne måten enn sist. Da satt jeg nesten hver dag og gråt. Kunne gråte av reklame på TV av alle ting også. Det hele ble ikke bedre etter at jeg fødte. Jeg var sliten og mye nedstemt. Det viste seg at jeg hadde svangerskapsdepresjon/fødselsdepresjon, men det ble først oppdaget to år etter fødsel, for alle sa at det var heeeeeelt normalt med litt barseltårer...vel, vel... Jeg har blitt "frisk" i dag, men skulle ønske at jeg fikk hjelp litt tidligere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå