Dere med katt, hvordan reagerte katten på den nyfødte?

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Jeg er bare i uke 30, men har begynt å tenke på hvordan jeg skal introdusere pus for den nyfødte, når den kommer.

 

Jeg har en kastrert hankatt på snart 1 år. Den er både ute og inne. Katten er veldig kosete, snill og veldig knyttet til både meg og sambo. Jeg er derfor veldig redd for at katten skal bli sjalu, når vi får en liten en.

 

Den er vant med å ligge i sengen vår om natta, men det må den vel avvennes..

 

Så dere andre katteeiere, kan dere fortelle om deres erfaringer, og hva dere evt gjorde? Jeg er så glad i lillepus, så vil at det hele skal gå knirkefritt, for både han og babyen

 

 

[En til!]

Vi har valgt en litt feig metode... Vi har plassert katten hos "besteforeldrene", hvor den skal være de neste månedene. Merker at det var lurt, for nå i den første tiden har vi ikke sjans til å bruke tiden på annet/andre enn babyen. Tror katten vil bli mer sjalu dersom han ikke får noe oppmerksomhet enn dersom han kommer når ting har roet seg litt. (NB: Katten har bodd hos sine besteforeldre flere ganger før og stortrives der...Derfor fant vi ut at det var en god mulighet ved denne anledningen óg...)

[Anonym bruker]

Hehe, ok:) Jeg har desverre ingen som kan overta katten for en periode, så det er ikke et alternativ her.

 

Noen andre?

 

[Anonym bruker]

dytt

[LilleTrolle]

Hei. Vi fikk tips fra dyrlegen om at pappaen kunne ta med tissebleie og brukt tøy (privateid, selvsagt:) hjem fra sykehuset mens vi var der etter fødsel, slik at pusen kunne lukte på det og bli kjent med babyens lukt på den måten. Det skulle gjøre introduksjonen av nytt familiemedlem enklere. Da vi kom hjem fra sykehuset bare snuste pusen litt på babyen, men brydde seg fint lite om ham.

 

Når babyen har skreket (vi var plaget med kolikk de første to-tre månedene), har pusen bare rømt inn i sovehulen sin eller ned i kjelleren eller ut. Nå gir han i blant babyen en kos i ansiktet (pusen vår liker å kose ansikt), under overvåkning, men generelt sett bryr han seg lite om at det har kommet en baby. Vi er riktignok nøye på å gi pusen oppmerksomhet og kos også.

 

Vår katt sov også i dobbeltsenga før, men får ikke lov nå lenger. Det går egentlig helt greit, vi bare lukker døra til soverommet. Kjøpte for øvrig en ny sovekurv til pusen et par måneder før fødsel, bare for å gi pusen noe nytt også. Senga til babyen var veldig interessant i begynnelsen, men noen uker før fødsel la jeg bomullsdotter med sitronolje på (fikk tips om det på barnimagen.com, katter liker ikke sitronlukt) oppi senga, og det holdt pusen unna og gjorde ham skeptisk til babysenga. Innen babyen ble født, var pusen lei av senga med sitronlukt i.

[LilleTrolle]

Glemte å si at vi også har brukt Feliway (kunstig katteferomon) i en overgangsfase, det skal roe ned stressede katter (katten vår reagerte på mine hormoner mens jeg gikk gravid, hehe).

[Anonym bruker]

Tusen takk for kjempe fine råd:)

[Pellepan07]

Vi har en særdeles sær perser-pus, og var også veldig skeptiske til hvordan det ville gå når vi skulle introdusere nytt familie-medlem for henne. Vi hadde overhodet ikke trengt å ha noen bekymringer i det hele tatt, for pus later rett og slett som om babyen ikke eksisterer og er overhodet ikke interessert i hva som skjer ikring mini. Jeg tror at så lenge man gir pus mat og litt kos og lar den få være litt i fred innimellom, så går slike ting som regel veldig greit. Vi var uansett veldig forsiktige i begynnelsen slik at pus og mini ikke var alene i samme rom, for dyr er uansett dyr, noe man må ta hensyn til samme hvor snill man mener sin egen pus er.

Lykke til, dette går bra tenker jeg:)

[aanonym]

Vi har to katter, og det samme har et vennepar som fikk baby like etter oss. Både hos oss og hos dem var kattenes reaksjon den samme: Total ignorering. De brydde seg overhodet ikke om dette uinteressante krapylet som var kommet i hus. Tror ikke det er noe å tenke på, det går seg til av seg selv. Bare husk å bruke myggnetting på vogna når babyen sover ute!

[Gjest]

Vi har to hunnkatter og de er veldig sjalu på jenta vår. Holder som regel litt avstand. Men når jeg sitter på gulvet med henne kommer de innimellom bort å snuser på henne. Det syns hun er kjempegøy og smiler å spreller med armene.

Men når vi har lagt henne for kvelden er kattene all over us, for da har de oss for seg selv igjen hehe. Men tar jeg henne opp litt så gidder de ikke mer.

Er jo også veldig sundt for barn å vokse opp med dyr, de er viktig å lære å vise omsorg å være snill mot dyr fra man er liten.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg hadde to katter en han og en hunn (kastrert og sterilisert) .Var så sta når jeg gikk gravid ,at kattene skulle vi ha når babyen kom også.

Søsteren min hadde de i 2 uker etter fødsel ,men når de kom hjem igjen ,ble de kjempe sjalu og hoppa opp på babyen ,tråkket på han og la seg oppå han .Jeg turte ikke og legge han fra meg ett sekund,jeg fikk ikke gjort noenting ,ikke gå på do engang.De markerte på alle tingene til babyen også (klær,stellebord ,vippestol.)Ble så sinna på de kattene at jeg hadde lyst til og hive de utav verandan.Hehe.

Så jeg måtte bare gi de bort,men fikk gitt de bort til en veldig snill dame og jeg kan dra og besøke dem når jeg vil.Hun sa tilogmed at jeg kunne få de tilbake om et par år vist jeg ville.

Men det er ikke alle katter som reagerer som mine da.

Lykke til.

[løcky]

Vi har ei hu katt og en hann katt dem brydde seg heller ikke noe om babyen når han kom i hus. det eneste var at dem hata at han gråt da ble de livredde å stakk. men nå har de vendt seg til det også å kan ikke bry seg mindre om det lille vesnet på gulvet. Småen elsker forøvrig kattene og hviner av fryd hver gang han får tatt litt på dem men som regel har de stikki lenge før han rekker bort hehe.

[Teltpluggen]

jentepusen vår bryr seg fint lite;) Er kjapp til å hoppe på fanget mitt når babyen ligger og sover i vogga, men bryr seg lite om babyen. bortsett fra når hun griner. Da ser pusen LITT sjokka ut..

[Faylinn]

Hos oss ble hunnkatten sjalu, mens hannkatten var mest nysgjerrig. Hunnkatten gikk rundt meg og mjauet hele tiden, også mens babyen skrek, og jeg ble nesten gal.

 

Obs! Da jeg skulle la poden (8 mnd) ta på den kjempesnille hannkatten vår, mens jeg holdt han i armen så det bare skulle bli bortpå, klorte katten han i ansiktet! Det var et skikkelig varsko, for vi trodde katter forsto at det var en baby og ikke ville bruke klør. Mulig katten følte seg trengt oppi et hjørne, for poden har fått røre han tidligere.

 

Nå er poden 9 måneder og har lenge gjort alt han kan for å få tak i kattene, han krabber etter dem i full fart og hyler av fryd. Vi prøver hele tiden hindret han i å få tak, med det resultat at kattene ikke er så redde og går nærme... litt stress siden jeg er redd det blir flere klør.