Tenker dere mye på å bli gravid?

[HoochIsCrazy]

Da vi prøvde på førstemann tenkte jeg graviditet hele tiden og følte jeg kunne rive hodet av alle som forkynte om "ikke tenk på det så skjer det"!

Men nå må jeg innrømme at den ene måneden det klaffet for oss var den måneden vi var på ferie og jeg bestemte meg for å ikke tenke på baby eller babylaging!

Dette var også den eneste måneden hvor jeg kjente når el kom, dette har jeg alltid merket tidligere, men de 4 første pp`ene før det klaffet hadde jeg el smerter i hytt og pine. Jeg antar at det var fordi jeg tenkte graviditet hele tiden.

 

Nå har vi bestemt oss for at vi snart skal begynne å tenke på nestemann, men nå begynner tanken på at jeg mest sannsynlig vil komme til å bli helt oppslukt igjen,gjøre at jeg tenker på at jeg mest sannsynlig vil motarbeide meg selv og vil trenge mye mer tid.

 

Hvordan er det med dere? Tenker dere mye på det? Noen som har vært helt oppslukt, men alikevel klart å bli gravide?

[Gjest]

jeg tenker på d hele tida...

den mnd jeg ble gravid så tenkte jeg på d 24 timer i døgnet nesten.. og d klaffet... men jeg mistet da..... men sånn er d....

så jeg vet ikke helt om jeg tror helt på det med at hvis du slapper av og ikke tenker på d så blir man gravid...

 

men d er nok endel forskjellige meninger om dette:)

 

 

[Tuttelure]

JAAAAAAAAAAAAA!! jeg tenker mye på det. alt for mye.. det er nesten slitsomt. trodde jeg skulle bli gravid raskt, er nå i 5 pp etter p-pilleslutt.. det er vanskelig å ikke tenke på det.. men jeg har veldig mye å gjøre på skolen framover så kanskje jeg greier å luke bort "bli-gravid-tankene".. har så lyst til at det skal klaffe...

 

 

[Babyønske ��]

Tenkte mye på de første månedene vi prøvde og i lang tid før vi begynte å prøve. Jeg har hatt sterkt ønske om barn i mange år, men pga diverse årsaker, har det ikke passet før det siste året. Så jeg var mer enn klar nå vi startet prøvingen. Kanskje mer enn hva som er sunt.

 

Tanken på at det ikke ville klaffe på første på første forsøk var omtrent ikke til stede før det viste seg at så var et faktum. Nå er jeg jo over 30 så det er i grunn ikke så rart, men jeg havnet hvertfall raskt på landjorda.

 

Og nå, 8 pp etter, har jeg på mange måter gitt opp håpet, og tar det ikke lenger som en selvfølge å skulle bli gravid, og føler heller ikke at jeg stresser med det lenger. Men føler allikevel en slags sorg over at det ikke skjer. Har ikke gtt opp å prøve, det tror jeg ikke at jeg vil klare uansett hvor lang tid det vil ta.

 

[Endaenbabyønskes]

Ja, må innrømme at jeg tenker veldig mye på baby. Er inne i 18. pp og er drittlei! Blitt gravid to ganger, men mistet. Har tenkt like mye på det hele perioden vi har prøvd. Har vel hatt et par mnd jeg har roet meg litt pga ferie osv, men ble ikke mer gravid av den grunn. MEN, nå håper jeg det drysser litt babystøv på meg også snart! Ønsker alle et babyfylt år;)