Vanskelig ang samvær. Vil veldig gjerne ha deres råd.

[Polyxena]

Mannen min og jeg har bodd hver for oss siden i sommer, men er enige om å prøve å få ekteskapet på bena igjen. Jeg flyttet på grunn av oppførselen hans, som siden har vist seg å skyldes depresjon. Han er sykemeldt og søker hjelp for problemene sine nå, men alt tyder på at det kommer til å ta lang tid. I mellomtiden orker han veldig lite, han er plaget av frustrasjon og sinne, og makter ikke å ta den to timers kjøreturen hit hvor vi bor. Vi kommer ikke til å flytte sammen før han har blitt vesentlig bedre, det orker ingen av oss.

Sønnen vår på snart to år er veldig knyttet til faren sin. Jeg ønsker at de skal ha god kontakt, og har flere ganger tatt toget dit faren bor for at de skal få være sammen. Da bor han hos farmoren sin, som bor like ved faren, og er sammen med faren sin på dagtid, mens farmor avlaster.

Nå ønsker farmor at gutten vår skal komme til henne hver onsdag, og være der til lørdag eller søndag, hun mener det vil være bra for mannen min. Jeg vil veldig gjerne at han skal få være mye sammen med faren sin, men er redd dette blir for mye. Han er ikke to år enda, og hvis han skal være så mye hos farmor blir det som 50/50-deling av samvær. Såvidt jeg har skjønt er det ikke anbefalt før barnet er minst tre år.

Hva bør jeg gjøre? Jeg har ikke lyst til å være "gjerrig" på gutten, og jeg vet at han trives sammen med pappa og farmor. Samtidig er det jo her han bor, og han har en storesøster på åtte som bor sammen med oss som han også er veldig knyttet til, og hun til ham.

Jeg er veldig i villrede nå, og vil veldig gjerne få andres syn på saken!

[Skravlemamman]

Forstår sikkert at dette er bra for far, men jeg er helt enig med deg i at dette blir for slitsomt for en liten gutt. Synes du virker som ei flott og samarbeidsvillig dame som ønsker det beste for alle. Jeg er helt sikker på at dere sammen finner en bedre løsning som funker for alle.

Lykke til med mann og barn:-)

[ALIICE]

Helt enig med skravlemamma her! Dessuten er jo ikke faren til gutten helt i form, så jeg ser ikke poenget med at han skal ha han 50%.

[milla84]

Hei. dette er veldig vanskelig. Men tror ikke det er til det beste for barnet omn han skal være så lange perioder på hvert sted. jeg tror det beste for han hadde vært om han hadde kommet til far f.eks torsdag til fredag/lørdag og kanskje fra mandag til tirsdag. Da går det ikke så lang tid mellom hver gang han ser både deg og pappaen sin. Men forstår at dette kan bli vanskelig hvis han bor 2 timer unna. Jeg tror uansett to netter vil være nok, ihvertfall så lenge ting er som det er med faren hans. Men er viktig at han får se pappaen hver uke!

[Polyxena]

Takk for inspill.

Antakelig hadde korte samvær mer enn en gang i uka vært det beste, slik at det ikke ble så mye enten/eller for gutten vår. Dessverre får vi ikke det til, tur-retur tar fire timer, pluss ventetid og den tiden det tar å komme seg til toget, og det koster nesten 500 kroner.

Gutten var hos farmor fra onsdag til fredag denne uken, da kom mannen min hit med ham. Vi ble imidlertid enige om at han ikke skal ta den turen på en stund, han får en så enorm uro av å reise. Han dro hjem igjen i går kveld, og da ble gutten vår igjen her. Jeg snakket med svigermor i dag, og hun kunne ikke forstå hvorfor mannen min ikke hadde tatt ham med seg tilbake. Jeg prøvde å forklare at jeg synes det blir altfor mye reising og at han tross alt bor her med meg og storesøster, men følte vel at hun oppfattet meg som en dominerende mamma som vil ha styringen. Det vil jeg jo i og for seg, men kun til guttens beste.Samtidig vet jeg at samvær med gutten er det eneste som gleder pappaen for tida.

[Skravlemamman]

Kan pappan komme og bo hos dere når han har samvær da?

[:::) Frøken Velferdsrett]

hvordan har dere gjort det i dette halve året da?

om far har sett barnet ca 1 dag i uka i 6 måneder kan dere ikke begyne med 50/50 plutteslig uansett.

 

dere må gå ut i fra hva dere gjør nå og øke gradvis om dere ønsker det.

 

er enig i at 50/50 er mye. speiselt når barnet er så lite og det i hovedsak er farmor og ikke far som har ansvaret.

 

 

og at svigermor føler at du ønsker og ha styringa skal du gi F i. det er DU som skal ha styringa når far er deprimert og ikke kan ta ordentlig del i ansvaret. ffor det er du som er mor.

[Polyxena]

Fram til nå har far vært sammen med oss i helgene, stort sett her vi bor nå. Nå orker han ikke reisingen mer. Vi kan heller ikke komme til ham og være der i flere dager, han er veldig dårlig nå og orker ikke å måtte forholde seg til andre mennesker over noe særlig tid. Det er derfor gutten vår sover hos farmor og pappa er sammen med dem på dagtid. Han har også et merkelig forhold til meg. Når han ser meg blir han minnet på alt det vonde han har gjort mot meg, og får dårlig samvittighet som går over i frustrasjon, som igjen går over i sinne. Komplisert og vanskelig å forstå, og det er blant annet det han søker hjelp for.

Slik jeg ser det er det ikke forsvarlig at han er borte mer enn to netter i uka, enten onsdag til fredag eller fredag til søndag. Jeg synes det er nok for en så liten gutt som hittil har bodd her hos meg nesten hele tiden, bortsett fra en tur til farmor ca hver tredje uke, og da bare i to dager. Dessverre er det ikke nok for pappaen.

 

[Gjest]

Synes farmors idé i bunn og grunn er god, men tidsaspektet blir feil.

Det blir for lenge for en liten pjokk og kanskje faktisk for hyppig også.

 

Og med så lang reisevei synes jeg bare det blir dumt.

Da får heller kanskje farmor stille opp enda litt og kjøre gutten minst en vei? Kunne det vært mulig? Litt enklere enn kollektivt og kanskje ikke så slitsomt for gutten deres?

 

Men jeg synes annenhver uke, så lenge er for mye, foreløpig.

Og med en syk pappa er kanskje ikke for mye smavær bra for far heller...

[:::) Frøken Velferdsrett]

om dere har hatt to dager vær tredje uke til nå så er det ganske mye opptrapping på en gang og skulle ha 2 overnattinger i uka. jeg hadde ikke godt med på så rask opptrapping. (men det er jo du som kjenner gutten din)

 

om dere ikke kommer til enigehet (eller forsovit uannsett) så ville jeg tatt en tur meg far/farmor på familievernkontroet. og fått en 3 person til og fortelle far og farmor at dette er et barn, et barn som allerede har vert igjenom mye (en skilsmisse) og som trenger ro.

selvsakt kan far og farmor få mer over tid. men de må gi gutten tid. og øke gradvis. sakte men sikkert.

 

hvor godt merkes det at far er syk? reagerer småen på det?

[Polyxena]

Farmor stiller opp en del med reisingen, det skal hun absolutt ha, men det blir allikevel for mye reising for en slik liten tass, synes jeg, hvis det blir flere ganger i uka.

Gutten har sett faren sin hver helg fram til nå, mens han har vært her sammen med oss, så jeg er redd annenhver helg blir for lenge å ikke se ham. Han er en veldig trygg gutt som stort sett finner seg til rette sammen med de som er der i øyeblikket, men jeg merker jo at han savner pappa (gråter, snakker om ham) når det har gått noen dager, og han er tross alt sterkere knyttet til meg enn til pappaen. Jeg er redd for mye fravær nå kan skade ham, og gjøre ham engstelig.

Jeg tror ikke han merker noe til pappaens sykdom, pappaen er aldri så bra som når han er med sønnen sin.

 

Pappaen og jeg skal ikke skilles- det er i hvertfall det vi prøver å unngå. Men pappaen må få hjelp før vi kan begynne å jobbe med forholdet vårt. I mellomtiden ønsker jeg å finne en løsning som er bra for alle parter, men først og fremst for lillegutt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

familiekontoret hjelper dere selv om dere ikke skal skilles. de hjelper alle foreldre som trenger hjelp. og er utrolig gode på samværs saker ;-)

 

jeg er enig i at du er hans store faste holdepunkt nå. men dere må nesten prøve dere fram. ta ting litt etter litt. rom var ikke bygd på 1 dag ;-) og det må farmor og far forstå. men så lenge dere kan snakk ok sammen så er det jo murligheter for forandringer under veis om ting ikke går bra.

det viktigste er og ikke ta alt på en gang. for da kan det fort hende at han nekter og dra i rettsel for og miste deg. og da må dere bruke masse tid på og bygge opp igjen tilliten osv.

 

 

[Solitude]

Far er helt klart ikke helt på bena igjen, så jeg mener (utifra informasjonen du gir her) at det ikke vil være barnets beste å ha så mye samvær som 50/50 selvom farmor passer på. Syns han er også litt liten ennå for at man skal kunne forvente at dette skal kunne gå bra.

Jeg ville satt stabiliteten foran her, og at samværet varte litt kortere perioder.

 

Når far ikke orker kjøreturen som er 2 timer, så er det klart at han ikke er klar for 50% samvær ennå, og barnet har det bedre av å være hjemme med mor og storesøster en av å være "medisin" for pappa.

 

Forklarer meg kansje litt dårlig nå, men...

 

Her må guttens velvære gå foran farens.. dessverre.

 

 

[Skravlemamman]

signerer beep beep, det var flott skrevet.

[ana baroma]

tenk at det finnes folk som deg! Så enkelt det hadde vært å bare sagt stopp og skilt seg... Beundringsverdig!!

Jeg er også imponert over at du greier å se helheten når tingene er som de er.At du virkelig vil at gutten skal fortsette å ha et godt forhold til pappa selv om han er syk. mange har noe å lære her. Og selv om farmor mener det beste, så er det du som må ta avgjørelsene her. Lang reisevei gjør jo alt vanskeligere... Snakk med fvk, og sett ungen først. Stor på deg selv og din magefølelse, det er du som kjenner ungen best!

Lykke til:)

[solstråle69]

Jeg synes forslaget høres veldig bra ut. Tror det faktisk er mye bedre med litt lengre samvær, ellers blir det "hektisk". Hvorfor ikke foreslå torsdag - søndag?

 

Det går jo uansett an å prøve, å se hvordan gutten deres reagerer på det.