Driver meg snart til vannvidd...

[Gjest]

Nå er det rett før jeg klikker. Minsten vil jo neimen ikke sove om natten lenger.. Sånn har han holdt på siden jul.

 

I julen var det jo mye tull, og rutinene ble så som så. Etter jul ble det sykdom, ørebetennelse og INGEN nattesøvn på minsten.. Og det er jo forståelig. Nå er vi snart ferdig med antibiotikaen, men jeg merker ingen bedring på minsten. Iallefall ikke på nattesøvnen.

 

Han starter skrikingen rundt 23:30 og holder på i 2,5-3 timer, så er det hiksting og sutring frem til 06:30, når han får en liten flaske med melk.. Da kan han gjerne sove helt til 9! Men det er jo helt bak mål.

 

Jeg har prøvd skrikemetoden, jeg har prøvd å la ham ligge i sengen, på magen min, bysse ham, ja det meste, men ingenting funker.

 

Har de mer vondt på natten? Kan det være "dårlig" vane?

 

Vi merker jo at han vil være nær oss, og han roer seg i armene, men han sover likefullt ikke. Men lar vi ham ligge i sengen blir han sintere enn noen gang, og kan gjerne skrike i 2-3 timer uten stopp. Ingen mor i verden orker å høre på det i lengden og ingen vil la barnet sitt ligge sånn for lenge heller.

 

Noen som har små som har begynt med det samme? Han har jo sovet natten gjennom så lenge.. Hvorfor begynne å tulle med dette nå?

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Det høres unektelig kjent ut, Mia sov natten igjennom i flere mnd og så plutselig skjedde det noe. Jeg har hatt flere våkenetter enn jeg kan telle, det er vanvittig slitsomt. Før skreik hun i timesvis og nekta å roe seg, men nå trenger hun bare smokk så sovner hun igjen. Hun våkner 4-5 ganger pr natt, og det kan jeg fint leve med etter de månedene hvor jeg nesten ble gal av mangel på søvn og frustrasjon.

 

Har dessverre ikke så mange tips da jeg ikke vet hva som til slutt funka, men hun sover i pose, det hjalp. Vi tok en ferber light, det hjalp. La henne tidligere på kvelden, det også hjalp. Hang opp en liten nattlampe, det hjalp. Litt mindre service på natta, kun smokk...det hjalp mest. Alt i alt var det nok en kombinasjon, hun skjønte til slutt at hun kom ingen vei tror jeg. Det tok noen mnd før noe funka da, vi måtte leve med skrikenetter en lang stund (når jeg sier "vi" så mener jeg "jeg", mannen min har visst en egen av-knapp på ørene om natta så det er mer jobb å få han opp enn å ta det selv). Men nå har hun endelig skjønt at natta er til for å sove, selv om søvn er luksus for smokke-dytte-mamma. Vi møtes rett og slett på halvveien, og det er greit for meg.

 

Håper dere finner noe som funker for dere :-)

[Tussi og Maja]

Hmmm, høres jo utrolig slitsomt ut! Maja har nettopp også hatt en runde med sykdom/ørebetennelse. Først høy feber i tre dager, så to dager frisk, så ørebetennelse. Hun har blitt bra nå. Ørebetennelsen hang i ca 10 dager. (Fikk ikke antibiotika vi da, legen mente det var virus..) Men vi slet litt med å få henne til å sovne om kveldene, sikkert pga ubehag/vondt. Men heldigvis sov hun natta gjennom. (Hun fikk paracet på kveldene når det var som værst.) Men vi merker at problemene på kvelden fortsatt henger i selv om hun nå ikke er syk lengre.

 

Har dere vært til lege for å få bekreftet at han ikke har ørebetennelse lengre? Kan jo henge i en god stund.. Eller kanskje det bare er en vane han har fått fra da han var syk. Det kan jo hende at det bare tar litt tid før han er i sin vante rutine igjen.

 

Håper uansett at dere finner ut av det. Lykke til!

[måken og vesla]

Føler med deg :-)

 

Hos oss har det endelig roet seg. Jeg har bare brukt å strøket henne på kinnet og si sove videre vennen. Noen ganger har jeg holdt hånden min på kinnet hennes til hun sovnet igjen. Jeg har ikke latt henne skrike seg opp, men tatt det etter tre skrik.

 

Jeg har prøvd litt ferber på dagtid, for det hender at det er kul umulig å få henne til å sovne på dagen, men min erfaring er at hvis hun skriker seg skikkelig opp så sovner hun ikke, så det er ikke noe vits. Litt moderat skriking funker imidlertid.

 

Men hvis lille M fortsatt er syk og har vondt så kan du nok ikke regne med at han sover stakkar. Vi voksne kan vel også ha mer vondt når vi legger oss, og har tid til å kjenne skikkelig etter.

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei.

 

Stakkars dere og så slitsomt da. Ville nok tatt en tur til legen og sjekket om det er noe som henger igjen ja. Ellers vet jeg at flere venninner av meg har slitt med det samme i perioder hvor de små har hatt mye utvikling på gang. Sover han lange økter på dagen eller bare korte?? Hvis han sover lenge så er det kanskje lurt å kutte ned på soving på dagen og bare kjøre konsekvent med soving på samme tid på kvelden. Hør med HS om det er noe mer dere kan gjøre. Kan jo godt være at det bare er gammel vane fra da han var syk. Håper det ordner seg for dere snart. Her i gården har vi mer hatt runder med våken jente på kveldstid. Da har hun som regel fått ligge i senga og bare grine. Vi har gått inn med smokken og som regel har hun sovnet etter en halv til en time. Jeg synes det er helt forferdelig å høre på, men gubben er mer standhaftig og lar henne ligge. Til slutt kapitulerer hun og sovner.

[Två små trollungar]

Stakkars dere! Det høres fryktelig slitsomt ut! Det er jo ren tortur å ikke få sove om nettene! Og enda verre å høre når de små ligger og skriker...

 

Jeg ville nok også tatt en tur til legen først for å sjekke at alt var i orden. Ellers er det vistnok vanlig at babyer begynner å sove dårligere når de skjer mye i livet dems, fra ca 8-9 måneders alder og noen måneder fremover. Men de pleier nok å sove litt mer om natta enn det lille M gjør...

 

Lykke til! En stor klem!

[Bellen^2]

Uffda, det var leit å høre at småtten ikke sover så godt om natten lenger.

 

Vi hadde en runde rett etter at Sebastian begynte i barnehagen, men det skal visst være en helt naturlig reaksjon på store forandringer i hverdagen, og det gikk seg jo til selv om det tok en stund. Han gråt heller ikke i timer, men sov urolig, akkurat som om han ofte måtte sjekke om vi var der. Han har også hatt episoder der han har hatt mareritt, men vi har alltid klart å roe han uten for mye styr. Jeg har dessverre ikke noen gode råd å legge til utover det de andre jentene allerede har nevnt. En liten tur til legen kanskje for å få sjekket opp om antibiotikaen har tatt knekken på bassiluskene som plager han?

 

Sender dere en stor soveklem og håper Jon Blund kommer på besøk til småtten så både han og mammaen får seg en god natts søvn.

[Gjest]

Sukk. Legen sier at det ikke er noen vits å ta noen kontroll nå, da han fortsatt har 1 dag igjen på antibiotika. Så kontrollen er i neste uke..

 

I mellomtiden så har jeg sovet 1 fantastisk time i natt. Og 2 HERLIGE timer på dagen i dag. Aprilsmurfen tok med seg sin lille gullunge og lekte med lilleM og fikk ham til å sove litt også på dagen i dag..

 

Og jeg kunne uthvilt komme ned igjen til blid og leken guttunge!

 

Tusen takk Aprilsmurfen. Du kom beleilig, og som en engel reddet du meg fra det komplette vannvidd i dag!