Har du to barn? Hvordan klarer du det økonomisk?

[LINDA***]

Syns det er dyrt nok med ett barn (8 mnd).

 

Og nå prøver vi på en til, har egentlig lyst på 3! Men føler det nesten ikke henger på greip med lønningene våres :s

[Gjest]

Syns ikke det er noe forskjell på 1 og 2 jeg. Minste arver noe etter første,og med KS og barnetrygd går det fint.

[Gjest]

Vi har ett barn og et på vei, men har også lillebroren min boende, og han er IKKE billig i drift. (ingen egen inntekt, vi betaler ALT, 20 år)

Og joda, det er dyrt, men etterhvert som man blir eldre blir barna billigere i drift, i en periode, samt at lønna blir høyere og gjelda lavere:)

Vi ser ikke noe problem med at planen er at lillebror skal bo her i 4 år til, samt at vi ønsker oss 3 barn totalt.

Men billig, nei det er det ikke. Verdt hver eneste lille krone? Uten tvil:)

[LINDA***]

hm... ok

 

 

Bare gruer meg litt til barnehageplass. En ting er til én. Det klarer vi... Men til to? Pluss skoleting +++ klær, ski, pulk, sykler...

[Tommage♀♂]

På det andre barnet slapp vi alle de engansutgiftene til stellebord osv. Ehm.. Jah, vi slapp å kjøpe stellebord. Mine er så tette at de ikke arver ting, unntatt leker da. Og det er gutt og jente, så det blir lite arving også. Har ikke tenkt så mye over hva det utgjør økonomisk med en til, men litt blir det vel... Vi har ikke overflod, men klarer oss fint, og jeg skal gå hjemme 6 mnd uten lønn nå.

[lillesøster skal bli storesøster]

to barn er ikke så mye dyrere enn 1 barn, du har vel det meste av klær og utstyr fra første. Så kan jeg tenke meg du har krav på noe økonomisk støtte om du ikke klarer å få endene til å møtes, eller evt økonomisk rådgivning om du ikke er så flink å disponere penger.

[aanonym]

Jeg og min mann tjener ganske nøyaktig det samme, som er gjennomsnittslønna i Norge (30600 per måned). Vi har to barn, lån på hus og bil osv. Vi bor i et dyrt strøk av Norge, emn klarer oss greit. Vurderer en liten til:)

[Sånn kan det gå]

Så dyrt er det da virkelig ikke å ha barn. Vi fikk nr. 2 (planlagt), mens vi enda var "fattige" studenter og det var overhode ingen problemer.

 

Selv har vi nå 8 barn og også det går helt utmerket økonomisk selv om vi begge har bare helt vanlige jobber.

[smaskeli fødte 20 jan 2007]

hmmm, vi har 4 barn... syntes det går greit jeg, man kjøper jo ting ved behov ikke alt på engang hele tiden ;o) man vet når regninger på div aktiviteter kommer osv ;o))

[Min *lille* prins*er stor*]

klart det koster mere med 2 barn, men barn nr. 2 er jo oftes mye billigere, da det arver mye hos elste

[LINDA***]

....8 barn? jaiks

[trultemor07]

Det koster da ikke mye å ha små barn. Bare vent til du får skolebarn, sforegning, fotballutstyr,skiutstyr, fotballcup, ukepenger osv osv. SFO er egentlig dyrere enn barnehage med tanke på det man får igjen for pengene.

 

Har selv 2 barn, et spebarn og en 9 åring. 9 åringen er helt klart dyrest i drift:) Har greit betalte jobber begge to, så økonomien er ikke noe problem.

[AnneM.]

Det går greit, men vi tjener da også bra. (over 1 mill. tilsammen).

 

Jeg synes, og dette mener jeg helt alvorlig, at det er forferdelig egoistisk å få flere barn enn det man har råd til. Min mann har vokst opp i en søskenflokk på 6 (!) der foreldrene var relativt fattige. Han ville selvsagt ikke vært foruten noen av søsknene sine, men han mener at det var feil å få flere barn da de så at økonomien ikke strakk til. Han sier at foreldrene hans ikke burde fått 6 barn. Max to (og siden han er nummer 4 i rekken....)

 

Grunnen til dette er at han sier han alltid var lei seg og flau over å gå i arveklær som var lappet og stoppet, aldri fikk lov å være med på skoleturer eller andre turer med venner, aldri fikk annet enn billig-brød fra bakeren (faren kjøpte sånne sorte sekker med daggammelt brød fra bakeren. Sånne sekker som folk flest kjøper til dyrefor...). Ingen fikk være med på fritidsaktiviteter som kostet penger, som sport, osv.

 

I tillegg var moren uføretrygdet, slik at faren måtte jobbe 2-3 jobber og aldri var hjemme. Dermed hadde de aldri oppfølging til noe som helst, verken skolearbeid eller utendørslek. De ble sittende passive inne eller de måtte passe seg selv ute.

 

Han har jo hatt det greit, men han sier det var tøft i oppveksten, og nå som voksen begriper han ikke at foreldrene ikke satte inn proppen tidligere, spesielt etter at moren ble uføretrygdet (mellom nr. 1 og nr.2).

 

Nå sier du jo at du ønsker deg 3 barn, og du er neppe ufør, men jeg forteller dette fordi du skal tenke deg om før du får barn. Du skal ha råd til dem. Det koster fra 50.000 (spedbarn) til 100.000 (18-åring) per år per barn. Du skal med andre ord ha en del ekstrainntekt (NETTO!) for å ha råd til barna. 1 barn er halvparten så dyrt som 2. Enkel matte. Unntaket er barnehage der man får søskenrabatt.

 

http://ukensoyeblikk.nettblogg.no/1183497158_dette_koster_barnet_d.html

 

[trultemor07]

Det kan da umulig koste 50000 for et lite spebarn:)

[Odine!]

SFO er dyrere enn barnehage, pga at det ikke gis søskenmoderasjon.

 

Jeg kjenner ei som må ha tre på SFO samtidig noen år. Det blir det penger av!

[AnneM.]

39700 første år. Deretter over 50.000 per år. Se vedlagte link.

[smaskeli fødte 20 jan 2007]

legger da til at mine er 16, 14, 9 og snart 1 år

[trultemor07]

Så linken nå. Ble helt rystet jeg:) Har en 9 åring, som tydeligvis koster meg nesten 70000 i året:) Godt man ikke skal ut med hele beløpet på en gang. Som jeg sa over her tulla på 3,5 mnd er billig i drift i forhold til 9 åringen.

[Gjest]

Jeg skjønner hva du mener AnneM,men det var kanskje ett litt ekstremt tilfelle?

Jeg har lyst på en unge til,men mannen min holder litt igjen. Vi har ikke den beste inntekten,men selvom man har topp inntekt,så kan det fort snu. Det beste er å planlegge åssen man skal få det til å gå rundt. Jeg er for eksempel gla i å handle på salg,og lindex og kappahl har ofte salg på barnetøy. Nr 2 kan arve fra nr 1. Og vi er så heldige at vi har familie som liker å kjøpe klær til barnebarna sine + at hvis vi skulle få jente neste gang så har vi en del kjønnsnøytrale klær,vi kan arve fra bestevenninna mi som har ei jente,og søstra mi som har to. Og får vi jente så kommer mannen min sin familie til å bli kjempe rause for det blir første jentebarnebarnet deres.

Man klarer seg alltid,og hvis det skulle bli trangt så er det økonomiske ytelser man kan støtte seg seg til og så er det vel et ordtak om "naken kvinne lærer seg å spinne" eller noe sånt... Jeg syr div. ting til gullet istedet for å kjøpe,jeg lager maten hans selv...

[Min *lille* prins*er stor*]

dette er vel noe man kan begrense seg!

 

kan ikke glemme barnetrygd, julegaver og bursdags gaver fra familie.

 

har ikke noe oversikt på hva jeg har brukt på mine barn, men tviler sterkt på at det er så mye!

[LINDA***]

Takk for utfyllende og saklig svar

[AnneM.]

Det er selvfølgelig et ekstremt tilfelle, men foreldrene ønsket seg barn og fikk det uten å tenke på økonomien. Det er egoisme. På samme måte tror jeg mange andre i samfunnet vårt får mange barn fordi de ønsker dem, men de har ikke økonomi eller ressurser forøvrig til å gi dem gode liv.

 

Nå mener jeg ikke at man må kjøpe Stokke seng, 1000 leker og ferier til Thailand, men et minimum av ekstrating skal man ha i vårt samfunn for ikke å falle utenfor.

 

På samme måte som man skal ha TID til alle ungene sine så skal man ha RÅD til dem.

 

Jeg har selv to barn, og selv om jeg skulle ønske meg en hel bråte har jeg valgt å si stopp nå. Fordi jeg jobber i 100% stilling har jeg ikke tid til å følge opp flere enn to på en god måte. Men det er selvsagt en personlig vurdering, så jeg trer den ikke over andres hals. Jeg håper bare at alle tar samme vurderingen før de får et barn til. Det er mer enn egen lykke/eget ønske man skal vurdere i den sammenheng.

[Sånn kan det gå]

Vel, nå har jo vi da allerede 2 tenåringer og de andre er jevnt fordelt nedover til minsten på 2 år, så vi har full oversikt over hvilke utgifter det innebærer med barn i ulike aldre. Og jeg sier altså likevel at det ikke byr på noe problem å ha 8 barn og alle ungene får det de trenger av utstyr av forskjellig slag.

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Økonomi er så veldig individuelt. Noen bruker mer enn andre og dermed trenger mer penger. Personlig hadde jeg ikke lyst på barn før jeg var 100prosent stabil økonomisk. Husker så godt da jeg gikk i 4 klasse og en liten gutt kom i slitte klær og han fikk aldri penger til noe. Vi i klassen samlet inn penger til han.Da tenkte jeg om jeg noensinne får barn skal jeg ha penger nok til å ta vare på de helt selv uten hjelp fra noen. Syntes så synd på han. Det ønsker jeg ikke for mine barn.

[Newton & Prinsessen på erten]

Nr en er største overgangen økonomisk, og nr. to kan også koste en del om den første f.eks. er gutt og nr . 2 er jente, men etter det så kan nr. 3 og 4 og 5 osv. ettersom hvor mange man skal ha arve.

 

Vi har fårr en gutt og en jente, ikke særlig økonomisk, hehe, men men..