50/50, et innspill fra en med bittelitt erfaring.

[-Hengebuksvinet-]

Jeg har en stesønn som absolutt ser ut til å fungere best om han er omtrent like mye på begge steder. I perioder har vi hatt han en uke hver, mye pga at mor jobber skift og har dumme arbeidstider. Da er gutten harmonisk, blid når han kommer og blid når han drar. Så har vi perioder der vi har han mindre, kanskje bare 3-4 dager annenhver uke. Og da ser det rett og slett ikke ut som han blir ferdig her. Han har jo tross alt to søsken her, og ønsker jo å være en fullverdig medlem av familien her også. I de periodene vi har han lite bruker han mye tid på å skulle hevde seg her, virker litt usikker, og vil absolutt ikke tilbake til mor når han skal dra.

 

Nå sier ikke jeg at 50/50 er en super ordning for alle, men jeg tror faktisk at denne ordningen i mange tilfeller er til barnas beste. Eller rettere sagt nest beste, for alle barn skulle vel ønske de hadde foreldre og søsken som bodde sammen. Selvfølgelig bør man vurdere om ting fungerer underveis, men jeg tviler på at barn flest blir mer rotløse av en 50/50 ordning enn av å ha "vanlig samvær". Vi har også flere vennepar som har mannens barn 50/50, og det ser ut til å fungere utmerket. Dette er jo kanskje pga at foreldrene i disse tilfellene er flinke til å samarbeide, like mye som at ordningen er genial. Men uansett ser barna ut til å bli trygge og harmoniske når de hele veien er trygge på at begge foreldrene verdsetter dem og ønsker å følge dem opp på en god måte.

 

 

[Gjest]

Ser på mine unger at dei er fornøyd med 50/50. Stormer inn i huset den dagen dei kommer og omtrent starter leken der dei avslutta før dei dro. Kunne ikkje trudd at dei har vært borte i ei heil veka. :-)

[Anonym bruker]

Så bra at det fungerer for dere, men jeg tror dette er veldig individuelt og kommer mye an på hvordan barnet og foreldrene er.

 

Dessverre så synes jeg å lese stadig oftere her om fedre som truer med rettsak og 50-50 med en gang ordet "bidrag" dukker opp og det er slikt jeg synes er synd. Det er mange andre grunner også til at jeg er imot en slik deling, så klart jeg ser det fra mitt ståsted, men skulle jeg ha hatt det så ville jeg forlangt at det var jeg og faren som flyttet ut og inn og ikke barnet.

[liten og lettmett]

Så bra at det fungerer for dere.

 

Selv har jeg to barn jeg tror hadde fungert "bedre" med mer samvær enn de har i dag. Om dette hadde vært 70/30, 60/40 eller 50/50 vet jeg ikke. Men å se sin pappa kun 10-15 prosent av tiden tror jeg ikke er godt for noen barn. Så hadde pappaen villet så hadde jeg gladelig gitt ham mye mer samvær enn han har i dag.

 

Men selvfølgelig, for en 50/50 løsning må også ting fungere mellom de voksne. Både foreldrene og evt. steforeldre.

 

 

[så var vi 4]

Jeg må bare si noe da. Det at barna ikke bor 50% hos hver av foreldrene er ikke det samme som at barna ikke blir verdsatt og fulgt opp av begge.

 

Og for noen er 50/50 ei super løsning og flott at det fungere for så mange

[Gjest]

Selvfølgelig er det mange barn det ikkje vil fungere for. 50/50 krever jo veldig mykje av både barn og foreldre, spesielt med tanke på kommunikasjon. Noko av det verste eg veit, er når eg høyrer om unger som bur 50/50 hos kvar foreldre og dei er overhodet ikkje på talefot. Det kan ikkje vera bra for ungane, men samtidig er det jo ikkje bra med foreldre som ikkje kan snakke sammen uansett kva samværsform ein har.